Mandag morgen la regjeringens skatteutvalg, ledet av NTNU-professor Ragnar Torvik, frem resultatet av en over halvannet år lang granskning av det norske skattesystemet.
Blant annet har utvalget konkludert med at grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser, uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme.
«Grunnrenteskatter har derfor gode egenskaper. Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri», heter det.
– Grunnrenteskatt virker vridende og vi støtter ikke den overdrevne troen på denne skatteformen. Dette året har vist hvor alvorlige konsekvenser den kan ha. Dersom dette skal innføres for alle naturbaserte næringer vil det få uante konsekvenser, sier Næringspolitisk sjef, Tom-Christer Nilsen i Bergen Næringsråd.
Han sier at troen på at grunnrenteskatt skal være nøytral og ikke vil påvirke investeringer og aktivitet, alt er motbevist.
– Utfordringene står i kø for havbruk, bearbeiding og leverandørindustri. Vi hadde håpt utvalget hadde fått dette med seg. Grunnrenteskatt er ikke så perfekt som teorien vil ha det til, sier Nilsen.
Forslaget fra skatteutvalget er i hovedsak de samme som i årets statsbudsjett, men med to unntak, påpeker Nilsen:
- For grunnrenteskatten for vannkraft bør satsene settes ned, om en skal følge dette forslaget.
- Fiskeri skal inkluderes. Dersom dette skjer ventes samme problemer for denne bransjen, sjømatbransjen og leverandørindustrien, som for havbruk.
– Alt henger sammen
– Skatteutvalget har levert et omfattende og detaljert forslag til nytt skattesystem. Det gode med forslaget er at det viser hvordan alt henger sammen med alt – også i skattesystemet, sier Nilsen.
Mange av forslagene er i praksis allerede innført eller på vei til å innføres i statsbudsjettet 2023.
– Med så mange forslag og detaljer, er det stor fare for at dette brukes som en godtepose av politikerne, hvor man plukker de forslagene som harmonerer best med eget partiprogram. Dermed er vi redd for at det kommer til å få de foreslåtte skatteøkningene, men må se langt etter de foreslåtte lettelsene, sier Nilsen.
– Vi frykter det vil bli politisk slalåmkjøring mot mest mulig skatt på norske bedrifter, sier han.
Ellers trekker Nilsen frem arveavgift og reiselivsmoms som to ytterligere problemer for næringslivet:
- Økt reiselivsmoms, kombinert med statsbudsjettets forslag om turistskatt, vil bli utfordrende for en bransje som fortsatt sliter med etterdønningene etter pandemien, og er midt i en strømkrise.
- Innføring av arveavgift er en trussel mot norske familiebedrifter, og vil gi store utfordringer ved generasjonsskifte i bedriftene.
– Bedre tilpasset
Regjeringens skatteutvalg ønsker en kraftig reduksjon i formuesskatten. Utvalget vil ha en sats på 0,5 prosent på formuer inntil 20 millioner kroner og 0,85 for hver krone i pengebingen som er over.
Dagens sats er på 0,95 prosent på formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for formuer over. Fra nyttår øker regjeringen og SV satsene ytterligere for formuer under 20 millioner – til 1 prosent.
– Endringen i formuesskatten ser ut til å være en bedre tilpasset løsning enn dagens. Den vil i større grad skjerme mindre virksomheter. Likevel vil vi advare mot at forslagene om utvidelse av grunnlag, fjerning av verdsettelsesrabatter og bruk av markedsverdi, benyttes for å øke den reelle skattesatsen. Det er likevel en fordel at systemet er så enkelt så mulig, og inneholder så lite omregninger som mulig, fordi det kamuflerer den reelle skattesatsen, sier Nilsen.
Utvalget la frem sine forslag mandag 19. desember 2022. Høringsfristen er 15. april.
- Redusere skatt på arbeid med om lag 40 milliarder kroner, herunder redusert trygdeavgift på arbeids- og næringsinntekt med 1 prosentpoeng.
- Innføre 25 prosent moms på alle varer og tjenester. Dette skal jevnes ut med høyere barnetrygd og økt bostøtte.
- Økt skatt på bolig og eiendom, samt skatt på gevinst ved salg av fritidsbolig. Derimot foreslår utvalget å fjerne dokumentavgiften.
- Redusere skatten på formue, men innføre en skatt på arv.
- Innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, samt forbedre grunnrenteskatten på vannkraft. Utrede grunnrenteskatt på fiskeri.
- CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor på minimum 2.000 kroner i 2030.
- Taxfree-ordningen bør fjernes.
- Stramme inn på oljeskattepakken som ble innført under pandemien.
- Skatten på middels og høye pensjoner bør økes.
- Utvalget foreslår mindre tilpasninger i eierskatten, deriblant bør reglene for skattlegging ved utflytting og mulighetene for privat konsum i selskap strammes inn.
- Ingen store endringer i selskapsskatten.
Riktig retning
Skatteutvalget peker i riktig retning, mener Virke, som sier at et arbeidsfradrag vil bidra til å styrke velferdsstatens bærekraft.
– Et arbeidsfradrag innebærer lavere skatt på inntekt fra arbeid, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å stå i jobb lenger. Det vil også gjøre det gunstigere å kombinere jobb og pensjon. Det er riktig og nødvendig for å styrke arbeidslinjen fremover, i en tid der befolkningen blir eldre, hvor mange er på helserelaterte ytelser og et altfor høyt antall står utenfor arbeidslivet, sier leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad.
Virke støtter også utvalgets forslag om å sette ned et utvalg for sirkulær økonomi, og å innføre en grunnrenteskatt, slik som foreslått av regjeringen.
Videre mener Virke at utvalget har rett når det gjelder anbefalingen om å redusere formuesskatten. Hammerstad mener at utvalgets resonnement går lengre enn dens forslag, og at argumentasjonen i realiteten peker i retning av å avskaffe formuesskatten.
– Men så lenge formuesskatten består, mener Virke det må være gunstigere å investere den i næringsverdier. I dag er det gunstigere å investere formuen i bolig og eiendom enn i næringsvirksomhet, sier han.
Virke støtter også utvalgets forslag om reduksjon av utbytteskatt.
Oppfordrer til inkludering
NHO skal se på hvordan de foreslåtte skatteendringene påvirker næringslivet og oppfordrer regjeringen til å inkludere alle parter i prosessen.
– Det er viktig at utvalget foreslår å styrke arbeidslinjen slik at det lønner seg mer å arbeide. Endringene i bedrift- og eierbeskatning er omfattende, og vi må se grundig på hvordan dette påvirker næringslivet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum etter at Skatteutvalget la frem sine forslag mandag.
Han kommer samtidig med en bønn til regjeringen:
– Det har den senere tid vært flere eksempler på at bedrifter opplever at politikken besluttes innført før innholdet i politikken er klart, eller at bedrifter ikke gis en rimelig tid til å tilpasse seg endrede rammebetingelser, sier Dørum.
Skatteregningen har økt for næringslivet i år og økes ytterligere neste år, noe som har gjort det vanskeligere for næringslivet å gjøre investeringer og skape flere jobber, ifølge Dørum.
– Vi håper denne utredningen blir starten på en god prosess som kan inkludere alle viktige parter, sier han.
