– Uforutsigbarheten i norsk skattepolitikk vil svekke den maritime klyngen, om det blir mindre attraktivt å eie virksomhet i Norge, sier Höegh-sjefen, Andreas Enger.
Det internasjonale bilfraktrederiet Höegh Autoliners, har verken havneanløp eller operasjoner i Norge, men flåten på over 40 skip seiler likevel med norsk flagg.
– Det er åpenbart at vår globale virksomhet, uten kunder eller havneanløp i Norge, ikke kan føre flagg eller ha hovedkontor på et sted som ikke er politisk forutsigbart og internasjonalt konkurransedyktig, sier administrerende direktør Andreas Enger i Höegh Autoliners.
Økt formuesskatt, økt utbytteskatt, økt arbeidsgiveravgift – det ble dyrere for næringslivet og dets eiere fra årsskiftet.
Noe som kan gjøre det mer fristende å registrere flåten under en flaggstat med mildere et skattetrykk.
– Økt arbeidsgiveravgift og usikkerhet rundt personskatt er en direkte oppfordring til selskaper som oss, om å heller ansette høyt kompetente personer til våre kontorsteder utenfor Norge. Dette kan over tid svekke den norske maritime klyngen, sier Enger.
En ekstra arbeidsgiveravgift gjør at arbeidsgiver må betale for ansatte med lønnsinntekter over 750.000 kroner.
Bekreftelse
Under Sjøfartsdirektoratet, Rederiforbundet og Maritimt Forums «Flaggfrokost» tidligere i februar, sa fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at det å seile under norsk flagg skal være en garanti for sikkerhet, godt samarbeid og gode arbeidsforhold.
Videre sa ministeren at det skal også være en garanti for forutsigbarhet og konkurransedyktige forhold.
– Jeg ble glad for at havministeren framhevet at det norske flagget står for forutsigbarhet og konkurransedyktighet. Vi legger dette til grunn for vårt valg, sier Enger.
Enger sier han opplever Skjærans uttalelse som en bekreftelse på at det er bredt forankret norsk politikk, og ser dermed ingen grunn for at norske rederi skal flagge ut.
– Uforutsigbarheten i norsk skattepolitikk rammer først og fremst eierne, og det vil selvsagt svekke den norske maritime klyngen om det over tid blir mindre attraktivt å eie virksomhet fra Norge, sier Enger.
- Billastrederi etablert i 1970 som et fellesforetak, eller «joint venture», mellom rederiene Leif Höegh & Co og Ugland, der sistnevnte ble kjøpt ut i år 2000. Ledende leverandør av frakt av biler, såkalt Roro-transport, kort for «roll on roll off».
- Rederiet har litt over 40 skip i flåten.
- Selskapet var tidligere børsnotert som en del av Leif Höegh & Co ASA, som i 2003 ble kjøpt opp og tatt av børs av fetterne Leif Høegh og Morten W. Høegh. Begge var ifølge tidsskriftet Kapital blant Norges 50. rikeste i 2020, med anslåtte formuer på rett i underkant av fem milliarder kroner hver.
- I 2006 ble Leif Höegh & Co delt inn i to selskaper – Höegh Autoliners og Höegh LNG – med et felles holdingselskap kalt Leif Höegh & Co Limited.
- I 2008 kom det danske rederiet A.P Möller inn på eiersiden med 37,5 prosent av aksjene. Höegh Autoliners eies i dag av Leif Höegh & Co Holdings – der Leif og Morten Høegh har like store eierandeler – med 61,25 prosent av aksjene, og nevnte A.P. Møller – Maersk a/s med 38,75 prosent.
- Selskapet har om lag 350 kontoransatte fordelt på 16 kontorer verden over, og 1300 sjøarbeidere.
- Selskapet ble børsnotert 29. november 2021.
Viktige virkemidler
Norske rederi kontrollerte i 2022 rundt 29.001 skip verden over, og utgjorde den femte mest verdifulle flåten på verdensbasis.
Det framgår av den ferske rapporten «Maritim Verdiskaping 2023», som utarbeides årlig av Menon Economics for Maritimt Forum.
Prosjektleder Maren N. Basso i Menom påpeker at det er rammevilkårene som er avgjørende for at norske maritime bedrifter skal være internasjonalt konkurransedyktige.
En konkurransedyktig rederiskatteordning, nettolønnsordningen for sjøfolk og et attraktivt skipsregister er sentrale virkemidler i norsk skipsfartspolitikk i en sterk internasjonal konkurranse.
– Dette bidrar til at norske rederier velger norsk flagg og ansetter norske sjøfolk, hvor sistnevnte sikrer at kompetansen utvikles og forblir i den norske maritime klyngen, sier Basso.
Komplett klynge
Norge er et av få land med en komplett maritim klynge. Det betyr selskaper som designer, bygger, opererer og omsetter skip, samt leverer utstyr og tjenester.
– Det unike miljøet og den komplette maritime klyngen med rederi, norske sjøfolk, administrasjon, verft og kompetanse på høyt akademisk nivå gjør at vi hevder oss i verdenseliten, uttalte sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide under Flaggfrokosten.
Den norske flaggstat, med Sjøfartsdirektoratet ved roret, er reguleringsmyndighet for skip registrert under dets flagg, med internasjonal virksomhet.
– Valget av norsk flagg er knyttet til at det hjelper å ha en enkel og enhetlig styring og oppfølging av våre skip, med en flaggstat som er globalt anerkjent for høyt fokus på sikkerhet, arbeidsforhold om bord og kvalitet, sier Höegh-rederen.
Maritim næring sto for en estimert verdiskaping på 175 milliarder i fjor, og er blant de fremste i verden når det gjelder å utvikle og å ta i bruk grønn maritim teknologi.
Estimater for 2023 viser vedvarende økning i både verdiskaping og sysselsatte.
I 2022 sto rederiene for nærmere 60 prosent av verdiskapingen i maritim næring og sysselsatte nærmere 35 000. Det gjør rederiene til den klart største enkeltgruppen i maritim næring.
Rederiene er viktige for aktivitetsnivået hos den maritime industrien i Norge og står bak viktige innkjøps- og innovasjonsimpulser til resten av næringen.
Tilhørighet
Rederiene utgjør den største delen av klyngen, målt i både verdiskaping og sysselsetting, og er med det en nøkkelspiller for aktiviteten i maritim næring.
Höegh-flåten består av 37 skip, men venter åtte nye multifuel-skip levert fra neste år. I tillegg har selskapet opsjoner på ytterligere åtte nybygg, som gir en flåte på totalt 45 skip.
– Vi har knyttet oss til en rekke sterke norske leverandører som DNV, Kongsberggruppen, Gard og andre sentrale spillere i den norske maritime klyngen, sier Enger, og legger til:
– Det styrker vår tilknytning til Norge, selv om vi ikke har kunder eller havneanløp her, sier han.
Enger trekker også fram Norges Rederiforbund og dets tjenester som trekkplaster, spesielt som pådriver for det grønne skiftet.
– Vi trenger ikke å ha norsk flagg for å benytte dette, men det er effektivt i vår utvikling av banebrytende karbonfrie skipskonsept, men vi kunne jobbet med de samme samarbeidspartnerne uten norsk flagg, sier Enger og legger til:
– Det viktigste argumentet for valg av flagg, er derfor profesjonaliteten og konkurransedyktigheten til Sjøfartsdirektoratet og NIS-registeret, sier Enger.
