Frykter at enda flere leverandører vil gå konkurs selv om grunnrentesatsen er senket

– Her på Vestlandet har vi hatt to konkurser, sier Hans Petter Selstad. – Dette er i beste fall bare en konkursbrems, mener Glen Bradley.

Glen Bradley er viseadministrerende direktør i Rostein.
Glen Bradley er viseadministrerende direktør i Rostein.Foto: Anders Furuset

Administrerende direktør Hans Petter Selstad i Selstad-konsernet og styreleder Glen Bradley i brønnbåtrederiet Rostein er ikke mye positive til avtalen regjeringen har inngått med Venstre og listen Pasientfokus om grunnrenteskatten.

Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 prosent til 25 prosent, og verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.

Merker konsekvensene

– 25 prosent er jo bedre enn de 40 prosentene som det har vært snakket om. Men fortsatt tar de vekk en fjerdedel av cashflowen hos de store oppdrettsselskapene. Det vi ser, er at konsekvensene for de maritime leverandørene er sterkt undervurdert. Både PE Bjørdal og Munck Cranes, som gikk konkurs denne uken, har oppgitt grunnrenteskatt som en del av årsaken, sier Selstad.

Hans Petter Selstad, administrerende direktør i Selstad-konsernet.Foto: Kjartan Mæstad

Han har tidligere uttalt at han frykter tusenvis av tapte arbeidsplasser som følge av regjeringens grunnrenteskatt.

Til Intrafish uttaler saksordfører Geir Pollestad (Sp) at de er fornøyd med avtalen som er inngått, og at løsningen som er skissert er noe som vil stå seg over tid.

Selstad er klar på at det riktige vil være å fjerne hele grunnrenteskatten.

– Selv merker vi at investeringsbudsjettene i oppdrettsselskapene er betydelig redusert. Når prosjekter skrinlegges og vedlikehold utsettes, er det leverandørnæringen som lider. Oppdretterne passer naturlig nok på kostnadene sine når slike skatter kommer, sier Selstad.

Håper på en brems

– Det beste leverandørene kan håpe på nå er at en avklaring kan fjerne litt av usikkerheten og i det minste får noe av investeringene i oppdrettsnæringen til å løsne.

Det sier styreleder Glen Bradley i brønnbåtrederiet Rostein. Bradley har blitt en av leverandørnæringens talsmenn i saken om grunnrenteskatten.

Mens fokuset har vært på oppdretterne, har han også vært bekymret for at leverandørebedrifter vil bli rammet enda hardere som følge av ordrestopp.

Bradley mener at utviklingen siden forslaget om grunnrenteskatt kom på bordet viser at han har rett, blant annet med henvisning til nyheten om konkursen i PE Bjørdal.

– Jeg er nesten like bekymret for leverandørene som jeg var før den effektive skattesatsen ble redusert fra 35 til 25 prosent. Men endringene kan kanskje være med på å bremse et konkursras i leverandørnæringen, sier Bradley.

Han mener at innretningen på grunnrenteskatten fortsatt er grunnleggende feil, men påpeker at jo lavere skattesatsene er, jo lavere blir de negative konsekvensene.

– Vi snakker likevel fortsatt om en sats som forventes å gi betydelig høyere proveny enn det regjeringen gikk ut med. Samtidig fremstår det som konfiskatorisk og tilfeldig hvordan Norge velger å skattlegge enkeltnæringer og hvilke satser en velger, sier Bradley.

– For meg er det veldig uklart hva som er den såkalte «superprofitten» som danner grunnlaget for skattenivå. Er det slik at en enhver næring som lykkes i Norge vil være gjenstand for nasjonalisering av kontantstrøm? Vi må snakke om disse tingene fremover og få klarlagt spillereglene for norsk næringsliv, sier Bradley.

Slik er avtalen

AP, SP, Venstre og Pasientfokus er også enige om å fremmes følgende forslag:

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
  • Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
  • Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
  • Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.
(Copyright)
Publisert 25. May 2023, kl. 12.30Oppdatert 1. June 2023, kl. 10.56