Rapporten «Lakseskattens utfordringer», utarbeidet av NHHS Consulting og Junior Consulting på vegne av næringsforeningene langs kysten, har undersøkt ringvirkningene for næringslivet om regjeringens skatteforslag til grunnrenteskatt blir innført.
Rapporten konkluderer med at det er langt flere enn de største aktørene som må punge ut for skatteregningen, som i realiteten vil bli på 10,2 milliarder kroner – et stort sprik fra regjeringen anslag på opp mot 3,8 milliarder.
Kystens Næringsliv har stilt en rekke spørsmål til Finansdepartementet vedrørende grunnrenteskatten, blant annet om ringvirkningene av investeringstørken er hensyntatt i forslaget, konsekvensene for leverandørindustrien, og om departementet vil kommentere rapporten.
- Grunnrente er en ekstra avgift fra bruk av naturressurser, som jord, skog, hav og olje. Som at grunneiere tok en avgift fra dem som drev jorden.
- De siste tiårene har begrepet i Norge blitt brukt om inntekter til staten for bruk av naturressurser. Staten deler ut retten til å utnytte ressursene gjennom konsesjoner, men tar ofte en stor andel av inntektene gjennom skatte- og avgiftsordninger. Dette gjelder fremfor alt olje og gass, men også vannkraft.
- Særlig rike naturressursreserver har ofte gitt utvinnere tilgang til svært høye inntekter, som overstiger avkastning på investeringer ellers i økonomien. Slik avkastning kalles superprofitt eller merfortjeneste.
- Slike verdier kan da regnes som fellesskapets eiendom.
- Grunnrenteskatt er en måte å sikre at en del av verdiene kommer hele samfunnet til gode.
- I Norge skattlegges grunnrente fra petroleumsutvinning og vannkraftverk.
- Vannkraftverk: Betaler 59 prosent skatt totalt, i selskapsskatt og grunnrenteskatt.
- Petroleumsvirksomheten: Betaler 78 prosent skatt totalt, inkludert 22 prosent selskapsskatt.
- Regjeringen har foreslått å skattlegge grunnrente fra havbruk og vindkraftverk med virkning fra 1. januar 2023.
- Forslaget går ut på 40 prosent grunnrenteskatt, i tillegg til selskapsskatt. Bunnfradrag for bedrifter som produserer under et visst antall tusen tonn oppdrettsfisk i året.
Finansdepartementet ønsker ikke kommentere funnene i rapporten, men svarer på generelt grunnlag om grunnrenteskatt på havbruk, innretning og høring.
– De store oppdrettsselskapene har milliardoverskudd år etter år som følge av at de får bruke naturressursene som er vårt felles eie. De seks største selskapene tok ut over seks milliarder kroner i utbytte i 2021, og det ligger an til å bli enda mer i år. Regjeringen mener det er riktig at næringen kan bidra litt mer til fellesskapet av dette overskuddet, slik at kystsamfunnene kan sitte igjen med litt mer penger, sier statssekretær Lars Vangen (Sp) til Kystens Næringsliv.
– Vi vil gjøre dette på en måte som skjermer de minste selskapene langs kysten gjennom et bunnfradrag. Noe av det fine med Norge er at vi er et spleiselag og de som har de største overskuddene, slik som oppdrettsnæringen, må bidra mer, legger han til.
Vangen informerer at de de fem største oppdrettsselskapene, Mowi, Lerøy Seafood, Salmar, Cermaq og Grieg Seafood, er invitert til et møte i Finansdepartement fredag.
– Grunnrenteskatt skal være på den delen av havbruksnæringen som har gitt enorme overskudd – og det er meravkastningen som man har i merdene. Vi er opptatt av å ha riktig skatt som gjenspeiler de inntektene de har og lytter til innspillene vi får fra næringen, for eventuelt å gjøre tilpasninger for å sikre at innretningen bidrar til det målet.
Han oppfordrer høringsinstansene til å komme med sine innspill til hvordan skattegrunnlaget bør fastsettes.
– Møtet er en mulighet for næringen til å fremme sine synspunkter på et tidlig tidspunkt og før svarfristen til den skriftlige høringsrunden som er 4. januar 2023, sier Vangen.
Laksebransjen – grunnrenteskatt:
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
- Et bunnfradrag på 4 000–5 000 tonn skal sikre at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
- Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
- Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
- Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
Vannkraft – Høyere grunnrenteskatt:
- Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent.
- Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
- Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.
Opprinnelsesgarantier:
- Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.
- Skatteinntektene anslås til om lag 1 milliard kroner årlig.
Landbasert vindkraft – grunnrenteskatt:
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
- Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer.
- Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
- Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget sendes på høring før årsskiftet.
Høyprisbidrag – Høyprisbidrag på vind- og vannkraft:
- 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
- Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
- Ikrafttredelse 28.09.2022 for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig.
- Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling.
- Januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft
Vil ha oppklaring
Fredag vil regjeringen oppklare spørsmål rundt den foreslåtte lakseskatten, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
– Fredag er det et møte mellom finans- og fiskeriminister, og de største aktørene i næringen. Det tror jeg kommer til å oppklare en del ting, sier Støre.
Han ble onsdag spurt ut av Høyre-leder Erna Solberg i Stortinget om regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk.
Solberg uttrykte bekymring for oppdrettsselskaper som ikke tør inngå langsiktige avtaler fordi de ikke vet hvordan skattesystemet blir og hvilken pris som blir lagt til grunn for skatten.
– Dette er på vei til å dra beina under mye av markedsarbeidet, sa hun.
Støre påpekte at forlaget foreløpig er ute på høring, og at regjeringen er i dialog med næringen. Men han ville ikke bekrefte om det kommer endringer i regjeringens forslag på fredag.
– De største aktørene hadde et overskudd på 18 milliarder kroner i fjor og tok ut 7,2 milliarder kroner i utbytte. Det er rimelig med mer beskatning, sa han.
Ødelegger næringen
Næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd, Tom-Christer Nilsen, sa til kystens etter å ha lest rapporten at grunnrenteskatten ikke bare får konsekvenser for havbruksnæringen. Han mener leverandørindustrien blir hardest rammet.
– Regjeringen kan ikke ha skjønt hva de har gjort. Dette er oppskriften på å ødelegge hele kystnæringen. Om de har skjønt det, så har de med viten og vilje gått inn for å konfiskere overskuddet til hele næringen, sa Nilsen, og la til:
– Det påstås at den ikke skal ødelegge for de som driver med havbruk, men det er åpenbart at det er det som vil skje. Dette forslaget betyr en skatteregning på over 100 prosent, samlet sett. Forholder man seg til en fantasiverden, vil det få katastrofale resultater.
