Regjeringen har nedjustert grunnrenteskatten på havbruk fra 40 prosent, til 35 prosent.
– Forslaget er omtrent som ventet, en skikkelig smell for havbruksnæringen og verdikjeden rundt den, sier administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland.
– Dette er bare flikking på forslaget fra i høst. Det er veldig små justeringer regjeringen har gjort. Grunnholdningen vår er at dette er næringsfiendtlig og uheldig for utviklingen av havbruksnæringen.
Det sier Ole-Eirik Lerøy, styreleder i Norges største oppdrettsselskap, Mowi, og påpeker at største taperen vil være Kyst-Norge og spesielt leverandørindustrien.
– Dette er å ta vekstkraften vekk fra bransjen. For oss er det vekstmulighetene som går tapt. Dagens produksjon endres ikke, men fremtidens muligheter, sier Lerøy.
Skjevfordeling
Den nye grunnrenteskattsatsen på 35 prosent, medregnet selskapsskatten på 22 prosent, gjør at den effektive skatten ligger på 57 prosent, i stedet for 62 prosent slik regjeringen varslet i høst.
Før inntektsgrunnlaget for skatten regnes ut kan selskapene trekke fra bunnfradraget, som settes til 70 millioner kroner – kun overskudd over dette skal gå inn i grunnlaget for lakseskatten.
– Dette er veldig likt det som er forslått fra starten av, og det er spesielt dårlig tilpasset næringen vår som er 80 prosent på land, mens inntjeningen skjer i sjøen. Det blir en stor skjevfordeling og feil for denne bransjen, sier Lerøy.
Med produksjonsavgifter, markedsavgifter, forskningsavgifter og formuesskatt på toppen, regner Lerøy at beskatningen vil være om lag på 75 prosent.
– Det ser ikke ut til at regjeringen har lyttet til næringen på noen måte, og prøver nå å vinne ordførere langs kysten med å fylle kommunekassen, sier Lerøy.
Halvparten av inntektene fra grunnrenteskatten skal nå gå til kommunesektoren. Det skjer ved at produksjonsavgiften for laks økes til 90 øre per kilo, og ved at kommunesektorens andel av auksjonsinntektene økes fra 40 til 55 prosent.
Rettsstrid
Lerøy tror forslaget vil være utfordrende for statsapparatet og byråkratiet fremover.
– Det som er veldig underkommunisert er hvilket byråkrati dette forslaget vil medføre i form av helt uoversiktlige innrapporteringsrutiner, til de rettslige prosesser dette gir grobunn for, sier han.
– Rettskonfliktene vil bli mange, tror han.
Han trekker frem kraftbransjen, med en enklere verdikjede i forhold til havbruk, som de siste 25 år har hatt 50 saker i Høyesterett. De gikk ut på hva som skal og ikke skal pålegges grunnrenteskatt, opplyser Lerøy.
– Det er duket for å belaste rettssystemet på en måte vi aldri har sett tidligere. Her vil vi alle se på det rettslige grunnlaget for det som er lagt frem, sier han.
Kosmetikk
Regjeringen har gått bort fra forslaget om å beregne normpris basert på laksebørsprisen. I 2023 skal inntektene baseres på markedsverdien fra merdkanten i havet, altså når fisken tas opp.
Neste år blir beregningen annerledes. For å finne riktig inntekt, vil regjeringen sette ned et uavhengig prisråd. De skal finne en verdi som gjenspeiler markedsprisen som selskapene selger laks og ørret for. Rådet skal være på plass i 2024.
Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland, påpeker at det er bra at skattesatsen er noe redusert og at man har gått bort fra Nasdaq-pris som normpris.
– Men det er for det meste kosmetikk på et dårlig forslag. En kan lett mistenke at regjeringen legger forslaget slik for å ha noe å gå på i forhold til forhandlinger med SV i Stortinget, sier Mæland.
Hun mener en så dramatisk høy skattlegging vil få store negative konsekvenser for lønnsomhet og vekst i næringen.
– Det vil forplante seg til leverandørindustrien. Vi vil nå se en kamp om marginene – sterkt kostnadsfokus og reduserte investeringer. Leverandørindustrien kan venter færre oppdrag med pressede marginer.
Mæland sier at næringsrådet er svært urolig for prosessen i Stortinget på vegne av næringen og verdikjeden.
– Direkteleverandører, underleverandører og tredjeparter utgjør tusenvis av flere arbeidsplasser enn oppdretterne selv. Disse livnærer seg i stor grad direkte og indirekte på havbruk. Et kutt i næringens kontantstrømmer, stans i investeringer, samt permitteringer vil direkte påvirke de tusenvis av arbeidsplassene som er knyttet opp mot oppdrettsnæringen, sier hun.
Uvisse skatteinntekter
I høst trodde regjeringen at staten ville få inn mellom 3,65 og 3,8 milliarder på lakseskatten totalt. Etter dagens justerte forslag vet ikke regjeringen hvordan skatteinntekten blir.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalte at hvor mye inntekter staten får fra grunnrenteskatten vil variere fra år til år, fordi det er en overskuddsbasert skatt.
– NHO er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til næringen og ordførere langs kysten i denne saken, og vurdert alternative skattemodeller. At forslaget gis tilbakevirkende kraft, bidrar ikke til de forutsigbare rammevilkårene som en av Norges viktigste næringer og jobbskapere trenger, sier NHO-leder Ole Erik Almlid.
– Næringen har foreslått å øke skatten med samme beløp som regjeringen har bedt om, og om å få en ordentlig utredning av hvilke konsekvenser skatten har for norske jobber, norske distrikter og tilgang på norsk risikokapital. Jeg kan ikke gjøre annet enn å konstatere at regjeringen dessverre ikke har lyttet og fulgt opp forslaget fra næringen, sier Almlid.
I tillegg til grunnrenteskatten for havbruk, ble det foreslått endring for hva eierne skal betale i skatt.
Eierne ble mye rikere på papiret for et par år siden, fordi oppdrettstillatelsene ble verdsatt til markedsverdi i stedet for verdien de kjøpte tillatelsene for på 1990-tallet.
Nå får eierne en skatterabatt på 50 prosent i verdsettelsen av tillatelsene. Det betyr at eierne blir mindre rike på papiret når formuesskatten skal beregnes.
