Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Den økonomiske nedgangen utløst av koronapandemien i 2020 fordelte seg ulikt i fylkene. Nedgangen var størst i kystfylkene Møre og Romsdal og Vestland, på henholdsvis 8,2 og 6,2 prosent. I Oslo, Viken og Agder ble nedgangen i volum kun rundt 2 prosent.
Maritim nedtur
Spredningen av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene rammet norsk økonomi kraftig i 2020. Blant annet avstandsbegrensninger, påbud om hjemmekontor reiserestriksjoner, karanteneregler, samt selvregulering i befolkningen førte til at mye økonomisk aktivitet stoppet opp.
Fallet i 2020 ble størst i Møre og Romsdal, på 8,2 prosent. Økonomien i Møre og Romsdal kjennetegnes av mye maritim aktivitet, deriblant innen sjøfart og fiske.
Det var også disse næringene, og spesielt sjøfarten, som bidro til å trekke ned bruttoproduktet i fylket. Til tross for at volumet gikk opp i fiskerinæringen totalt i Norge, gikk aktiviteten ned i Møre og Romsdal.
Det skyldes at store selskaper innen akvakulturen med virksomhet i både Trøndelag og Møre og Romsdal veksler mellom disse to fylkene når slakteklar fisk tas ut hver sesong. En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakulturen, men blir særlig synlig i fylkesfordelte tall for Trøndelag og Møre og Romsdal.
Dette trakk ned bruttoproduktet i Møre og Romsdal betydelig, og dempet nedgangen i Trøndelag. I tillegg ble aktiviteten i Trøndelag trukket opp av høy vekst i varehandelen og finansnæringen.
Tilsvarende trekk i Vestland
I Vestland falt bruttoproduktet 6,2 prosent. Næringsstrukturen i fylket har mange likhetstrekk med Møre og Romsdal. Ved siden av kraftig nedgang i overnatting og servering, helse og land- og lufttransport, oljeraffineringen og kjemisk industri, sto sjøfarten for store bidrag til nedgangen også i Vestland.
Økt aktivitet innen finans, akvakulturen og deler av industrien bidro samtidig til å dempe fallet. Volumveksten i elektrisk kraft trakk også opp, siden Vestland står for en tredjedel av Norges kraftproduksjon.
At fallet i 2020 likevel fordelte seg så ulikt skyldes i hovedsak fylkenes næringsstruktur. I de fylkene med høy aktivitet innen luft- og sjøfart ble nedgangen isolert sett større enn i resten av landet.
Bruttoproduktet i finansnæringen økte også i 2020. Det trakk særlig opp aktiviteten i de større fylkene som Viken, Vestland og Trøndelag, men spesielt i Oslo.
Vekst på sokkelen
Mens aktiviteten på fastlandet falt, vokste volumet på norsk sokkel hele 11,4 prosent. Det skyldes at Johan Sverdrup-feltet åpnet sent i 2019, og var i full drift gjennom 2020. Volumet vokste også innen produksjonen av elektrisk kraft. Prisene på olje og andre kraftvarer var imidlertid lave i 2020. Til tross for volumveksten ble dermed inntjeningen i olje- og kraftfylkene lav. Den løpende kroneverdien på norsk sokkel falt hele 27,3 prosent.
Økonomien i Rogaland kom bedre gjennom pandemiens første år enn resten av vestlandsfylkene. Mange av de samme forholdene trakk ned som i nabofylkene, men varehandelen vokste mer i Rogaland enn i resten av Vest-Norge.
Omsorgsfall
I Nord-Norge sto helse- og omsorgstjenestene for store bidrag til det samlede fallet. Næringsmiddelindustrien, som er godt representert i mange fylker, falt også kraftig i både Nordland og Troms og Finnmark. Det skyldes at aktivitet gikk betydelig ned innen bearbeiding og konservering av fisk i 2020.
Troms og Finnmark ble i tillegg særlig hardt rammet av fallet i luftfarten og overnatting og servering, mens økt aktivitet innen offentlig administrasjon og forsvar dempet fallet i fylket. I både Nordland og Troms og Finnmark ble nedgangen dempet av vekst i akvakulturen. Det gjaldt spesielt i Nordland.
Varehandel trakk opp
På Øst- og Sørlandet var nedgangen mer dempet enn i Vest- og Nord-Norge i 2020. Med unntak av i Oslo, trakk varehandelen opp rundt ett prosentpoeng hver i alle østlandsfylkene og i Agder.
Likevel gikk bruttoproduktet i Oslo samlet sett kun ned 1,7 prosent. Det skyldes at Oslo har store innslag av næringer som kom forholdsvis godt gjennom pandemiens første år. Vekst i finansnæringen trakk alene opp bruttoproduktet i Oslo hele 0,8 prosentpoeng.
I tillegg trakk faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting opp 0,7 prosentpoeng. Denne næringen inkluderer mange forskjellige typer tjenesteyting, deriblant arkitekt- og konsulentvirksomhet, regnskap og jus, men også geologiske undersøkelser tilknyttet oljeleting.
Utviklingen i denne næringen varierte kraftig på landsbasis i 2020. Mest utslagsgivende i Oslo var imidlertid svært høy aktivitet i koronarelatert forsknings- og utviklingsarbeid.
Finansnæringen opp
I Viken gikk bruttoproduktet ned 1,9 prosent. I tillegg til kraftig vekst i varehandelen, trakk finansnæringen opp aktiviteten i fylket. Samtidig ble Viken særlig hardt rammet av bortfallet av flytrafikk siden mange flyplasser, inkludert Gardermoen, ligger i fylket. I de andre østlandsfylkene Innlandet og Vestfold og Telemark ble nedgangen noe større, på rundt 4 prosent. Disse fylkene ble særlig trukket ned av helse- og omsorgstjenestene.
Selv om sjøfarten falt kraftig i Agder, ble nedgangen i sørlandsfylket kun 2,0 prosent. Ved siden av veksten i varehandelen, ble bruttoproduktet i Agder trukket mer opp av kraftproduksjonen enn i de andre kraftproduserende fylkene. Overnattings- og serveringsvirksomheten falt også vesentlig mindre i Agder enn i resten av landet, som kan sees i sammenheng med at mange nordmenn ferierte på Sørlandet sommeren 2020.
