Negativ kurs for NIS-flåten – frykter flere vil flagge ut
Utflagging gir videre nedgang for NIS-flåten i februar, og flere slettinger er varslet.
I løpet av årets to første måneder er mer enn hele fjorårets vekst tapt, viser en oversikt fra Skipsregistrene.
– Slik det ser ut i dag frykter vi at den negative utviklingen vil fortsette, men vi vet ikke. Det er meldt at flere vil flagge inn også. Om det er nok til å stoppe utviklingen, får vi bare håpe, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Nilsen, i Sjøfartsdirektoratet.
NIS-flåten endte februar med totalt 721 skip.
Det utgjør en samlet tonnasje på 17 millioner bruttotonn. Tonnasje, som er et mål på et skips størrelse, har siden årsskiftet blitt redusert med 248 tusen tonn, og er tilbake til 2019-nivå.
Det ble innført tre skip til flåten i februar, som tilsvarende antall som i februar i fjor.
To av de tre skipene flagget fra det chilenske skipsregisteret, og det tredje ble overlevert fra et skipsverft i Spania til havvindrederiet Edda Wind.
Utflagging etter salg
Syv av de 13 skipene som flagget ut i februar, var etter salg til utenlandsk eier. Brorparten ble overført til flaggstatene Bahamas, Kypros og Marshalløyene.
Etter skipstype var det konstruksjons- og offshoreskip som flagget ut i februar, som Siem Offshore sin Siem Day – nå registrert på Kypros.
– Det er en del store tankere og bulkskip som nå flagger ut. Økt aktivitet og etterspørsel i offshore-segmentet fører til at disse fartøyene utgjør en stor andel av det som slettes, og dessverre er også flere slettinger varslet, sier Nilsen.
Et godsskip står oppført som kondemnert.
– Vi håper trenden snur, og at vi igjen øker antall skip i NIS, sier Nilsen.
Solstad-salg
Skudeneshavn-rederiet Solstad Offshore, har en stor del av flåten i Skipsregisteret. NIS-statistikken for februar viser at to Solstad-fartøy, ble slettet fra registeret etter salg.
Blant annet det 20 år gamle offshoreskipet, Normand Flipper, som fortsatt har norsk eier, men har flagget til Bahamas.
Solstad meldte i høst om salget av forsyningsskipet Normand Jarl. Fartøyet, som også ble levert av Kleven Verft tilbake i 2013, har etter overlevering til nye eiere i februar, flagget til Australia.
Skipsregisteret
Skipsregisteret omfatter Norsk internasjonalt skipsregister, NIS, og det nasjonale registeret, Norsk ordinært skipsregister, Nor.
Norske fartøy på 15 meter og mer må registreres i Nor. Norske rederier som opererer internasjonalt, kan registrere fartøy i NIS, som er et alternativ dersom man ikke velger et «bekvemmelighetsflagg».
NIS er kategorisert som en av verdens tre beste flaggstater, ifølge Paris MoU.
NIS og Nor driftes av Sjøfartsdirektoratet. Som flaggstat stiller Sjøfartsdirektoratet en rekke krav til sikkerhet og drift, både kvalifikasjoner og sertifikater for mannskap og teknisk standard på skip.
Storsalg
Solstad meldte i forrige uke at det har solgt hele PVC-flåten til gigantrederiet Tidewater, for om lag seks milliarder norske kroner.
Salget av de 37 forsyningsskipene, skal bidra til å redusere selskapets gjeld, som ved inngangen av året var på 21 milliarder kroner.
Houston-rederiet Tidewater meldte at kjøpet gjør rederiet til verdens største eier av forsyningsskip, med en flåte på 228 skip.
Rederiet, som er notert på New York-børsen med en markedsverdi på rundt 2,6 milliarder dollar, har kontorer i Sandnes like utenfor Stavanger.
– Tidewater i Norge har syv skip som seiler med NOR-flagg, samt ett med NIS-flagg, som blir flagget om til NOR-flagg i april, sier daglig leder i Tidewater Norge, Leif Tarberg, til Kystens Næringsliv.
Nor, eller Norsk Ordinært Skipsregister, er det nasjonale registeret som foretar registrering, kontroll og tilsyn av skip i norske farvann.
– Flere av de kjøpte Solstad-båtene i Norge har NOR-flagg, og ni båter vil beholde det. Det er heller ingen planer, per dags dato, om å endre flagg på de resterende som går i utlandet, hvor de fleste har NIS-flagg, sier Tarberg.
Rekordår i fjor
NIS-flåten har økt jevnt siden 2014, og de siste fem årene har nærmere 200 skip flagget hjem.
Ved utgangen av 2022 var det 735 registrerte skip i NIS, som gjør fjoråret til et rekordår siden oppstarten.
– Hele fjorårets vekst er gått tapt de to siste månedene, og det er dårlig nytt for den norske flåten, sier Nilsen og legger til:
– Norge er en sjøfartsnasjon, og vi bør ha en stor flåte, også for å gi oss tyngde i internasjonale fora som IMO, sier Nilsen.
IMO
IMOs jobb er å fremme samarbeid mellom regjeringer for å gjøre sjøfart så trygt som mulig og å forhindre forurensning fra skip.
Videre arbeider IMO med:
- generelle regler for navigasjon til sjøs
- regler for og standardisering av radiokommunikasjon
- forskning for bedret skipsbygging og maritimt redningsutstyr
- forebygging av forurensning fra skip
- retningslinjer for sjøtransport av farlige stoffer
- juridiske saker i forbindelse med ansvarsfordeling ved havforurensning og fjerning av skipsvrak
IMO dekker alle aspekter av internasjonal skipsfart – inkludert skipsdesign, konstruksjon, utstyr, bemanning, drift og avhending – for å sikre at sektoren forblir trygg, miljøvennlig, energieffektiv og sikker.
Organisasjonen finansieres av de 174 medlemslandene. Hvor mye hvert lang betaler er basert på størrelsen på hvert lands flåte. De største flåtene i verden drives for tiden av Panama, Liberia og Marshalløyene, så de betaler den største andelen av IMOs budsjett.
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, er FNs organ for regulering av internasjonal sjøfart, og et samarbeid mellom regjeringer for en tryggere sjøfart.