Kravet om strømintensitet, dokumentasjonskrav og vanskelig skjema utelukker småbedrifter fra å søke på regjeringens strømstøtteordning.
Det viser en fersk undersøkelse fra SMB Norge.
– Dette bekrefter at strømstøtteordningen var altfor avgrenset og overhodet ikke ment å hjelpe flest mulig bedrifter, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.
Kravet om tre prosent strømintensitet for å kunne søke om strømstøtte peker seg ut som hovedårsaken til at halvparten av bedriftene ikke har søkt.
SMB Norge-sjefen er tydelig på at regjeringens strømstøtteordning har vist seg å være en fiasko.
– At flere enn ni av ti bedrifter ikke har søkt, og at halvparten av bedriftene peker på at kravet om strømintensitet har ekskludert dem, viser hvor feilslått denne ordningen har vært, sier Rytman.
Svakere resultater
Små og mellomstore bedrifter har ofte små marginer i driften sin. I undersøkelsen fremkommer det at seks av ti bedrifter ligger an til å få et svakere resultat i 2022 enn et normalår.
– Strømprisene er den desidert viktigste årsaken til at hele seks av ti bedrifter ligger an til et svakere eller mye svakere resultat i år enn i et normalår. Det ligger langt foran andre faktorer som stigende lønninger og inflasjon, sier Rytman.
– Da er det svært urovekkende at statsministeren sier at man må vente høye strømpriser også i 2023, legger han til.
For 2023 er det heller ikke lagt opp til noen strømstøtteordning for bedrifter.
– Regjeringen gambler på at fastprisavtalene skal ta unna det verste. Men det er stor risiko å binde seg til fem- eller syvårsavtaler for å få noenlunde forutsigbar strømpris, sier Rytman.
Krever makspris
I undersøkelsen ber et stort flertall om at staten skal dekke alt over en fastsatt makspris. Det er en ordning tilsvarende den som gjelder for husholdninger.
– En slik ordning ville vært mer forutsigbar og mindre byråkratisk. Det har SMB Norge spilt inn hele veien. Nå venter vi at regjeringen følger opp i 2023, sier Rytman.
- 59 prosent av bedriftene ligger an til å få et resultat for 2022 som er svakere eller mye svakere enn et normalår.
- Over 60 prosent av bedriftene peker på høye strømpriser som årsak til et svakere eller mye svakere resultat for 2022. Til sammenligning peker bare 24 prosent på stigende lønninger og 29 prosent på inflasjon som årsak.
- Hele 88 prosent opplever at regjeringen ikke skjønner utfordringene til små og mellomstore bedrifter, som er økning fra tidligere undersøkelser i høst.
- 92 prosent av bedriftene har ikke søkt på strømstøtteordningen som ble forhandlet frem mellom regjeringen, LO, NHO og Virke. Halvparten peker på kravet om tre prosent strømintensitet som årsak til at man ikke har søkt på ordningen.
- 61 prosent av bedriftene ber om at staten må dekke alt over en fastsatt makspris, tilsvarende ordningen for husholdningene.
- 30 prosent av bedriftene ber om at elavgiften reduseres eller fjernes.
Bedriftene som har søkt på regjeringens strømstøtteordning forteller at det var langt mer tidkrevende enn ventet å fylle ut søknaden.
– Faktisk gjelder det over to tredjedeler av bedriftene som søkt. Man ble forespeilet at det var kjapt og enkelt å fylle ut søknaden, men det stemte ikke, sier Rytman.
Avviser kritikk
Regjeringen mente på forhånd at ordningen skulle være aktuell for så mange som 20.000 bedrifter. Selv om det totalt kun kom inn 3.200 søknader, har næringsminister Jan Christian Vestre ikke villet ta selvkritikk på utformingen.
Da han på en pressekonferanse ble spurt om det lave søkertallet kunne være et tegn på at ordningen var for dårlig, svarte han slik overfor E24.
– Nei, ordningen er ment å treffe om lag 20.000. Det mener vi fremdeles at den gjør, også er det 3200 som har søkt. Det mener vi at må være opp til hver enkelt bedrift om de velger å søke.
