Økt skattetrykk, kostnadspress og resesjonsfrykt demper fremtidsutsiktene i næringslivet

Høstens skatteøkninger for næringslivet har tært på tilliten mellom bedrift og stat. – Det er ubegripelig for meg at politikerne snakker ned næringslivet, sier ny administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland.

Administrerende direktør, Monica Mæland i Bergen Næringsråd.
Administrerende direktør, Monica Mæland i Bergen Næringsråd.Foto: Elin Høyland

Krig, strammere pengepolitikk, dyrere lån for bedrifter, fall i aksjemarkedet, høyere renter, rekordhøye strømpriser og inflasjonspress, er blant hovedingrediensene som legger en demper på fremtidsutsiktene til Vestlandsbedriftene.

Det viser den ferske medlemsundersøkelsen til Næringsalliansen, utført av Bergen Næringsråd.

Undersøkelsen, som utføres hvert halvår, viser at stadig flere venter dårligere økonomiske resultater for året. Halvparten frykter en resesjon i 2023.

Kun hver femte virksomhet viser tegn til positive fremtidsutsikter.

– Vår fremtidsindeks viser en kraftig nedadgående trend. Siden april 2022 har andelen medlemsbedrifter med positive fremtidsutsikter blitt halvert, og det er første gang på lang tid at det er flere som venter dårligere økonomisk resultater enn et forbedret, sier administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland.

Ny næringssjef

Etter 22 år som heltidspolitiker for Høyre, og med flere ministerposter i Solberg-regjeringen, trådte Mæland ut av politikken samtidig med regjeringsskiftet for litt over et år siden.

Etter et år som partner i advokatfirmaet Schjødt, har Mæland vendt tilbake til Bergen på fulltid, og inntatt lederrollen i Næringsrådet.

Etter 22 år som heltidspolitiker for Høyre, og med flere ministerposter i Solberg-regjeringen, trådte Monica Mæland ut av politikken samtidig med forrige regjeringsskiftet.Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Dette er en jobb som bare har vært ledig to ganger på 30 år. Jeg hadde det veldig fint i Schjødt, men etter noen runder i tenkeboksen, måtte jeg erkjenne at dette var drømmejobben, sier Mæland.

For Bergen Næringsråd vil hun lede den største medlemsorganisasjonen for næringslivet i Vestlandsregionen, med over 3200 medlemmer.

Uro og usikkerhet

De første ukene i ny jobb har Mæland besøkt flere bedrifter som forteller om usikkerhet i tiden fremover.

– Det oppleves ikke at ting er mørkt, men at det er usikre tider for næringslivet. Bedriftene uroer seg over flere faktorer, som strømregningen, stigende renter, forsyningsutfordringer og store krav til omstillingen inn mot det grønne skiftet, sier Mæland.

Utsiktene har forverret seg det siste halvåret, og det er økt inflasjonspress, økt arbeidsgiveravgift og strømprisen som er bedriftenes tre største utfordringene fremover, ifølge undersøkelsen.

– Dermed er det ekstra viktig å passe på rammebetingelsene, som er noe av det vi vil jobbe mye med fremover, sier Mæland.

Forutsigbarhet

Tre av fire bedrifter sier de vil ha mer forutsigbare rammevilkår, ifølge undersøkelsen.

– Våre bedrifter ønsker forutsigbarhet, og antyder at det som har skjedd i høst har ødelagt tilliten mellom bedrift og stat. Det er ubegripelig for meg at politikerne snakker ned næringslivet, og det å tjene penger, sier Mæland.

Regjeringen kom med kraftige skatteøkninger for næringslivet i statsbudsjettet som ble lagt frem i høst, og NHO har tidligere uttalt at bedriftene vil få 47 milliarder mer i skatteregning i 2023.

Store deler av skatteøkningen kommer i form av økt formuesskatt og økt arbeidsgiveravgift.

– Hvorfor skal det være greit at en inntekt på over 750.000 kroner skal skattlegges mer om du er ansatt i privat sektor. Da er det en høyt betalt jobb, men ikke dersom du er dommer eller lege i offentlig sektor, da blir det kompensert. Det er en enorm forskjellsbehandling, dugnaden må gjelde alle, sier Mæland og legger til:

– Det vi trenger er flere investeringer i privat sektor, og da må det en forutsigbar og næringsvennlig politikk for å få det til, sier hun.

Vekst og lavere resultater

2022 ble et vekstår for Vestlandsbedriftene, og over halvparten økte omsetningen fra 2021.

– Vestlandet er Norges største vekstmotor, og regionen har en viktig rolle i den omfattende omstillingen inn mot det grønne skiftet, sier Mæland og fortsetter:

– Her produseres varer og tjenester, som eksporteres ut av landet. Vi er viktig for verdiskapingen i Norge. Lykkes Vestlandet, lykkes Norge, sier Mæland.

Økte kostnader ga derimot svakere resultater i 2022.

– Det er en kraftig økning i andelen virksomheter som venter lavere omsetning i 2023, sier Mæland.

Undersøkelsen viser også en nedadgående trend i andelen virksomheter som vil rekruttere, mens hele 12 prosent svarer at de kommer til å nedbemanne gjennom året.

Medlemsbedrifter som har behov for tilgang på kompetent arbeidskraft, er dermed redusert fra 80 til 60 prosent det siste året.

Negativt for industrien

Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), gir en pekepinn på stemningen blant norske industriledere, og viktig innsikt i hvordan økonomien utvikler seg.

Årets første barometer viser at den sammensatte indikatoren har tatt seg marginalt opp, til mot minus 3,9 poeng i fjerde kvartal, fra minus 4,4 i det foregående kvartalet.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Fartein RudjordFoto: Fartein Rudjord

– I bedømmelsen av utsiktene for første kvartal, er det klart negativt for industrien som helhet, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

Det indikerer dermed produksjonsnedgang for industrien som helhet i årets første kvartal.

Lavere ordretilgang

Produsentene av innsatsvarer har et klart negativt syn på det kommende kvartalet, og melder om de svakeste fremtidsutsiktene.

Industrilederne venter en moderat nedgang i totalt produksjonsvolum, men en moderat oppgang i gjennomsnittlig sysselsetting i første kvartal i år, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor.

Det ventes lavere ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet, og nedgang i samlet ordrebeholdning.

– Det er nå i større grad etterspørsel og konkurranse som legger en demper på produksjonen. Likevel er prispresset via industrien fremdeles sterkt, men også her ser vi klart avtagende tendenser, sier Hov.

Produsenter av alle varetyper venter at prisene på innsatsvarer vil fortsette å øke i første kvartal 2023.

– Samlet sett vitner tallene om et svekket etterspørselsbilde, hvor både kapasitets og prispresset fortsetter å avta. Tallene underbygger forventningen om at prisveksten vil begynne å avta gjennom dette året, sier Hov.

Optimisme i investeringsvarer

Mens produsenter av innsatsvarer melder om produksjonsnedgang fremover, viser årets første barometer viser at produsenter av investeringsvarer opplever oppgang i produksjonen.

Produsenter av investeringsvarer viser også tegn til optimisme, og venter i tillegg klar vekst i sysselsettingen.

– Den langt mer positive utviklingen og utsiktene for produsenter av investeringsvarer kan ha sammenheng med at det i fjerde kvartal ble besluttet en rekke nye feltutbygginger på norsk sokkel, som har utløst og vil utløse svært mange kontrakter til norsk leverandørindustri, sier Ståle Mæland i Statistisk sentralbyrå.

Det er fortsatt en høy andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoff og andre innsatsfaktorer som har bidratt til å begrense produksjonsvolumet.

– Mangelen på råstoff og andre innsatsfaktorer har fortsatt sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet, som er blitt forsterket av koronanedstengninger i Kina, krigen i Ukraina og energikrisen den har skapt i Europa, sier Mæland.

(Copyright)
Publisert 20. January 2023, kl. 08.02Oppdatert 24. January 2023, kl. 15.06