Regjeringen venter rekordhøye 1384 milliarder kroner i oljeinntekter neste år

Olje- og gassnasjonen Norge tjener avsindige summer på effektene av energikrisen i Europa og krigen i Ukraina – så mye at det har ført til debatt både her og i utlandet om hvorvidt Norge bør bidra med mer til europeiske allierte enn å bare øke gassproduksjonen til et absolutt maksimum.

Nå kommer ferske tall som vil fortsette å gi næring til denne diskusjonen.

I statsbudsjettet for neste år anslår regjeringen at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten vil nå rekordhøye 1384 milliarder kroner i 2023, opp fra 1169 milliarder kroner i år.

Til sammenligning var det forrige anslaget for oljeinntekter til staten i år 933 milliarder kroner da det ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Det er her snakk om statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten, som omfatter skatter og avgifter fra selskapene, statens egen produksjon gjennom sine eiendeler i olje- og gassfelt, og utbyttene fra 67 prosent statseide Equinor.

Inntektene har skutt i været siden i fjor høst, spesielt på grunn av en enorm økning i gassprisen i Europa. Den begynte å stige allerede i fjor, men nådde nye rekorder etter Russlands angrep på Ukraina i februar i år. Siden den gang har Russland svart på de massive sanksjonene landet hår fått mot seg med en strategi som de fleste observatører betegner som en ren energikrig, ved å strupe tilførselen av gass til Europa. Gassprisen ligger fortsatt på et historisk høyt nivå, selv om den har falt noe tilbake de siste ukene og ikke fått noe stort oppsving til tross for uroen som er skapt av de dramatiske gasslekkasjene i Østersjøen.

Dekker ikke budsjettbehov

Men de historiske oljeinntektene løser ikke budsjettflokene til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I lang tid før nøkkeltallene ble lagt frem torsdag morgen har forberedt befolkningen på at det skulle strammes inn for å bidra til å holde prisøkningen i samfunnet i sjakk. Tidligere torsdag ble det kjent at den såkalte oljepengebruken skal reduseres med over 18 milliarder kroner til omtrent 317 milliarder neste år.

Det er nemlig slik at selve petroleumsinntektene – som nå utgjør hele 79 prosent av statens totale utgifter for neste år – holdes adskilt fra det ordinære statsbudsjettet. Selv om det i praksis er litt mer komplisert, er den teoretiske modellen at statens oljeinntekter går rett inn på Oljefondet, og at regjeringen bruker en sum oljepenger over budsjettet hvert år som i henhold til den berømte handlingsregelen ikke skal overstige tre prosent av fondets verdi. Slik skal man sørge for at man ikke bruker mer av fondet enn den forventede avkastningen. Det er dette som kalles det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

De store oljeinntektene gir altså ikke noe umiddelbart økt handlingsrom på budsjettet. Men de fører til at Oljefondet fylles opp i et historisk tempo. Regjeringen anslår i sitt budsjett at fondet vil få tilført 864 milliarder kroner i år og 1127 milliarder kroner neste år. Begge blir i tur og orden rekorder med veldig klar margin. Dette skjer etter flere år med uttak under både oljepriskrisen og pandemien.

Krigsprofitør?

Handlingsregelen er også noe av grunnen til at det ikke er rett frem å bruke oljepenger som direkte bidrag til hverken bistand til Ukraina eller støtte til energikriserammede europeiske allierte. Bidragene her går direkte over statsbudsjettet.

Anslaget for oljeinntektene som formelt offentliggjøres litt senere torsdag vil nok likevel sette ny fart i diskusjonene.

I takt med stadig nye rekorder i eksportinntekter fra olje og spesielt gass, har debatten tiltatt både her hjemme og i europeiske land om hvorvidt Norge gir nok av overfloden, som i tillegg i alle fall delvis skyldes de første krigshandlingene i Europa på lang tid.

DN har tidligere skrevet at norske diplomater har uttrykt bekymring for omdømmet vårt i Europa, og ord som «krigsprofitør» er brukt i noen ambassademeldinger fra noen hovedsteder. Internasjonalt anerkjente publikasjoner som Financial Times og The Economist har også problematisert dette, og sistnevnte kalte pengestrømmen som tilkommer Norge i disse dager «pinlig.»

Et flertall av europeiske land er også tilhengere av å innføre et generelt pristak på gass, som altså ville vært en grense for hva EU-land skal betale for gassimport, uansett hvor den kommer fra. Den norske regjeringen har uttrykt skepsis mot forslaget, og blant annet argumentert for at det kan føre til at EU får mindre, ikke mer, gass. Et pristak er fortsatt ikke foreslått blant tiltakene som er kommet fra EU, men Europakommisjonen signaliserte denne uken at det skal diskuteres videre.