Skatteutvalget anbefaler grunnrenteskatt på havbruk, vindkraft og fiskeri

Skatteutvalget mener stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme.

Professor Ragnar Torvik ved NTNU leder Skatteutvalget.
Professor Ragnar Torvik ved NTNU leder Skatteutvalget.Foto: Fredrik Solstad

Mandag la Skatteutvalget ved utvalgsleder Ragnar Torvik frem sin utredning for finansministeren.

Utvalget foreslår en skatteveksling med store lettelser i skatt på arbeid, særlig for lavere arbeidsinntekter.

Dette finansieres ved å ta inn flere skattekroner fra merverdiavgift, CO2-avgift, boligskatt og bedre utnyttelse av grunnrenteskatter på naturressurser.

– En slik omlegging vil gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.

Utvalget er bedt om å foreslå forbedringer i hele skattesystemet.

– Det brede mandatet har gitt utvalget mulighet til å se ulike deler av skatte- og avgiftssystemet i sammenheng. Da får vi vist hvordan vi kan oppnå store lettelser ved å utnytte skatter som har mindre skadevirkninger enn skatt på arbeid, sier Torvik.

Utvalget foreslår å redusere skattesatsen med én prosentenhet for alle inntektsnivåer, og innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt.

– Dette gir lettelser på 40 milliarder kroner, som særlig kommer lavtlønte til gode, ifølge utvalget.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier Torvik.

Mer grunnrenteskatt

Grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser, uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme, mener Skatteutvalget.

– Grunnrenteskatter har derfor gode egenskaper. Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, heter det.

De viser til Kraftskatteutvalgets utredning fra 2019 og anbefaler at forslagene herfra følges opp.

Et samlet utvalg mener at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig adferd vil gi et mer effektivt skattesystem.

– Beregninger ved hjelp av Statistisk sentralbyrås skattemodeller viser at utvalgets forslag om økt merverdiavgift og innføring av boligskatt, i kombinasjon med økt barnetrygd og redusert inntektsskatt har en gunstig fordelingseffekt, står det videre.

Vil redusere skatt på arbeid

Utvalget peker på at deltagelse i arbeidsmarkedet er den viktigste faktoren for å begrense inntektsulikhet og for å finansiere velferdsordningene. Norge har en relativt høy yrkesdeltagelse, men en betydelig andel av befolkningen mottar helserelaterte ytelser.

For å stimulere til økt yrkesdeltagelse, foreslår utvalget at det innføres et eget fradrag i lønns- og næringsinntekt.

Utvalget foreslår at det nye arbeidsfradraget trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55.000 kroner, som reduserer skatten på arbeids­inntekter med inntil om lag 12.000 kroner. Fradraget trappes ned med fem pst. av arbeidsinntekt over 300.000 kroner.

Skatteutvalget mener også at incentivene til å arbeide bør styrkes for de som allerede er i jobb. Utvalget foreslår derfor at marginalskatten reduseres ved at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med en prosentenhet. Til sammen gis det lettelser i skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekter på om lag 40 milliarder kroner.

Formuesskatten bør reduseres og erstattes

Regjeringens skatteutvalg ønsker en kraftig reduksjon i formuesskatten. Utvalget vil ha en sats på 0,5 prosent på formuer inntil 20 millioner kroner og 0,85 for hver krone i pengebingen som er over.

Det er en kraftig reduksjon fra dagens sats på 0,95 prosent på formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for formuer over. Fra nyttår øker regjeringen og SV satsene ytterligere for formuer under 20 millioner – til 1 prosent.

Etter utvalgets syn bør formuesskatten reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv. Det gir økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygget opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats.

Isolert sett kan en arveskatt også ha gunstige effekter på arbeidstilbudet, står det i rapporten.

– Det er flere svakheter ved dagens regler om formuesskatt. Det er blant annet store forskjeller i verdsettelsen mellom ulike eiendeler og enkelte formuesobjekter er ikke omfattet. Utvalgets flertall mener på denne bakgrunn at formuesskatten bør reduseres og forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget, fjerne verdsettelsesrabatter og verdsette ulike formuesobjekter til markedsverdi, skriver utvalget.

Utvalgets flertall foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres provenyet fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner.

Utvalgets mindretall mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter må få betydelig redusert effektiv skattesats.

– Spennende og krevende

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til NTB at Skatteutvalget har kommet med både spennende og krevende forslag.

Han kommenterte ikke hvordan regjeringen stiller seg til de konkrete forslagene, men spøkte med at han hadde prøvd ut et par av dem i høst.

– Jeg vet mange av disse forslagene vil skape mye engasjement og debatt. Det vet jeg selvfølgelig fordi jeg har prøvd ut deler av forslagene i høst. Jeg kan si til utvalgsleder at de delene jeg har prøvd, har skapt debatt, sa Vedum.

Regjeringen har blant annet foreslått grunnrenteskatt på havbruk, som har skapt mye debatt.

– Jeg regner også med spennende og krevende høringsinnspill, sier Vedum.

(Copyright)
Publisert 19. December 2022, kl. 09.18Oppdatert 19. December 2022, kl. 11.58