Unødvendige krav kan doble prisen på havvindoppdrag, advarer industribedrift

– Vi har for eksempel levert dekk med varmekabler, fordi det er syv dager i året der det kan være minusgrader. Det er helt borti natten, det er jo ingen i olje og gass som velger å ha dekk med varmekabler sør for Stad, sier Arild Frøkedal i Marine Aluminium til Kystens Næringsliv.

Salgsdirektøren har merket seg en litt spesiell forskjell mellom oppdrag fra olje- og gassnæringen og oppdrag fra havvindsektoren. Spesifikasjonene er ofte av et langt annet kaliber enn det oljenæringen velger etter 50 års erfaring på havet.

– For havvind er det ofte i en del tilfeller snakk om spesifikasjoner som er unødvendig fordyrende. Vi har for eksempel levert helikopterdekk med varmekabler for en substation på tysk sektor, fordi det er syv dager i året der det kan være minusgrader. Det er helt borti natten, det er jo ingen i olje og gass som velger å ha dekk med varmekabler sør for Stad, selv på bemannede innretninger.

Interessant problemstilling

– En interessant problemstilling, mener Arvid Nesse, som er klyngeleder i Norwegian Offshore Wind og daglig leder i Marine Energy Test Center.

Han tror at eventuelle spesifikasjonsutfordringer vil avhenge av hvor man er i leverandørkjeden.

– Det er en bransje som er under oppbygging, og ting må gå seg til. Flytende havvind er veldig nytt, og det er mye som skal læres. Samtidig har mange leverandører en veldig sterk offshoreerfaring, sier Nes.

Lang erfaring har gitt Marine Aluminium innpass i det viktige havvindmarkedet. Marine Aluminium produserer store seksjoner til dekk på cruisebåter på oppdrag fra inn- og utland og spesialtilpassede løsninger for olje- og gassindustrien – både gjennom moderselskapet og det deleide selskapet Uptime.

Sistnevnte leverer autonome og aktivt bevegelseskompenserte gangbro-løsninger.

Vil løse seg

Bransjesjef i Norsk Industri Stål Heggelund tror at mye vil være løst etter hvert som volumene øker og standardiseringen kommer på skinner i havvindnæringen.

– Jeg tror at det først er gjennom erfaring og uttesting at man vil se hvilket nivå kravene bør legges på.

Heggelund sier til Kystens Næringsliv at han har stor forståelse for at en gryende næring må ta forholdsregler.

– Det viktigste er å sikre trygghet.

De store linjene dras uansett fra 50 år med offshore, med teknologi, simulering, forankring og spesialverft.

– Ta eksponert- og offshore havbruk. Alt som har skjedd der kunne ikke skjedd uten olje og gass. Etter oljekrisen kom svært mange ingeniører over i havbruksnæringen og åpnet opp for ny teknologi, simulering og annet som har drevet sektoren fremover.

Bransjesjefen tror at symbiosen mellom de ulike offshorenæringene, om det er olje og gass, offshore havbruk eller havvind, vil være avgjørende i årene som kommer.

– Både havvind og akvakultur står på skuldrene til offshore, sier Heggelund.

Kvantesprang i utvikling

Utviklingen og mulighetene i norsk industri har tatt kvantesprang siden Avaldsnes-bedriften Marine Aluminium ble grunnlagt i 1953. På starten av 1970-tallet begynte oljealderen for alvor også for den mekaniske bedriften, med leveranse av helidekk og gangbroer i aluminium offshore.

– Ta elektro på helidekk, der skal gjerne alt være av EX-standard. Men hvorfor skal det være det? spør Frøkedal.

Elektrisk utstyr med EX-standard er for øvrig utstyr med eksplosjonsbeskyttelse, eller laget for å hindre eksplosjon. Dette er det strenge regler for i olje- og gassektoren.

Frøkedal snakker imidlertid om havvind, og forteller om spesifikasjoner med helt andre materialkvaliteter på eksempelvis bolter enn det som normalt brukes på olje og gass, uten at han helt ser hva det vil tilføre av forbedring.

– Fordyring blir det i alle fall.

– Det er nok en del forskjeller her. Noen er gode, men vi har sett litt forskjellig. Vi tror at en del av de mest spesielle spesifikasjonene er skrevet av folk som kommer fra andre teknologimiljø, for eksempel fra byggebransjen, eller de kan ha litt ulik oppfatning hva som er viktig å ta med seg fra olje og gass og hva som ikke er det.

Lite erfaring

Til sammenligning mener Frøkedal at folk hos sluttbrukere med lang erfaring eller engineeringsselskap med høy andel erfaring fra olje og gass vet hva de skal ha.

– Mange av de nye har ikke så stor erfaring fra olje og offshore. Da har det gjerne ikke blitt tatt et kritisk blikk på behov. Det gjør at enkelte kostnader blir dobbelt så dyre. Men, hvis det står i spesifikasjonene, da er det ofte vanskelig for produktleverandøren å få omgjort eller dispensasjon fra det som kreves selv om leverandøren både kan levere bedre og billigere løsninger.

– Det blir å prøve å sile hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Vi har selv hatt diskusjoner rundt ting som ikke engang de store oljeselskapene ville ha satt som krav. Klart det blir unødvendig dyrt, sier Frøkedal.

Frøkedal råder bransjen til å lytte til produktleverandører med mange års erfaring med hva som virker og hva som ikke virker over tid.

– Vi kan ofte bidra med enda bedre løsninger.

Ubemannet gir andre behov

Tysvær-selskapet Imenco har lang erfaring fra både offshore olje og gass og ulike andre sektorer som opererer langs kysten.

Også havvindnæringen er blitt en stor portefølje i selskapet som leverer i et bredt spekter fra korrosjonsbeskyttelse, drivstoffsystemer, overvåking til mekaniske løsninger og hydraulikk.

– For vårt vedkommende oppfatter vi ikke at spesifikasjonene ligger på et annet nivå enn det vi opplever i olje- og gassindustrien, sier Nils Olav Digre, visepresident for fornybar energi, til Kystens Næringsliv.

En forskjell mellom de to områdene er at offshore vind-installasjoner er ubemannet.

– Det gjør at spesifikasjonskravene vil være ulike på mange områder

Den store forskjellen mellom de to havnæringene mener Digre i stor grad ligger i graden av dokumentasjon. Den er ofte langt lavere for havvindoppdrag.

Industri versus stykk

– Du har gjerne det samme dokumentomfanget til 500 enheter produsert til havvind, som for to enheter laget for olje og gass.

Det henger også sammen med behovene i de ulike sektorene, forteller Digre.

– I offshore vind må du industrialisere, mens i oljenæringen kan oppdragene være på stykknivå.

Florø-verftet til Westcon Yards har flere oppdrag for havvindindustrien, blant annet på flyteelementer. Jørgen Jorde er avdelingsleder for grønn og bærekraftig teknologi, og har selv ikke merket store forskjeller mellom spesifikasjoner for olje og gass og havvind.

– Marginene er imidlertid noe annerledes. Der enkeltoppdragene for oljesektoren betales av de store selskapene, er det bankene som finansierer havvind. Da er en kanskje litt mer konservativ når man velger løsninger og kontraktsformer.

Jorde legger til at offshore olje- og gasskompetanse gjør at detaljplanlegging gjøres nøye.

– Det er en bransje full av ingeniører som ser på og vurderer alle løsninger.