Verftet spisser driften og snur minus til pluss

Verftet har truffet bra på nybygg, men opplever at markedet er tøff. Verftssjefen tror ett bestemt grep kan peke vei for flere norskbygde fartøy.

Flyfoto over Måløy verft, fra utrustingen av fergen "Barmen".
Flyfoto over Måløy verft, fra utrustingen av fergen "Barmen".Foto: Måløy verft

– Da må vi jo bare si at det går helt fantastisk, sier Kristian Hove Lundebrekke.

Daglig leder ved Måløy verft svarer kjapt og med en latter når Kystens Næringsliv tar kontakt og spør.

– Nei, det går bra her, og vi holder på å bygge verftet sterkere for service og vedlikehold.

Tøffe krav

Lundebrekke opplever at de har truffet godt på nybyggene de tidligere har gjort seg kjent for.

Kristian Hove Lundebrekke er daglig leder ved Måløy verft.Foto: Privat

– Vi har solid kompetanse på både nybygg og engineering, og har levert komplekse og gode prosjekter.

I 2024 leverte verftet ny katamaranferge i kompositt til Hvalersambandet, og har tidligere blant annet levert hurtiggående ambulansebåter til Gulenskyss.

Den gang, i 2022, sikret nybyggoppdraget Måløy verft og eier Sea Technology en tredobling av årsresultatet.

– Dere satser mindre på nybygg. Hvorfor?

– Det vi ser er større og større risiko for verftene i å bygge nytt. Det er elektriske nybygg, tøffe fartskrav og hard priskonkurranse.

Det er også bakgrunnen for at verftet nå spisser driften, uten at de utelukker nybygg.

Noe må skje

Daglig leder i Måløy verft mener at bransjen er blitt langt tøffere å hevde seg i, spesielt for den mindre delen av verftsbransjen.

– Dersom man ønsker skipsbygging i Norge så må politikken legge til rette for at norsk-eide selskaper kan hevde seg.
– Som bedret konkurranseevne mot utlandet?

– Valutaen er en fordel i dag med tanke på eksport. Det som må skje innenlands er at man bør jevne ut ansvarsforholdene mellom rederi, oppdragsgiver og verft. I dag hviler det et for stort ansvar på verft og rederi, og for lite på oppdragsgiver. Spesielt når det gjelder elektrifisering.

Nylig gjorde Måløy verfts seg ferdig med motorbytte på den gamle Brødrene Aa-skyssbåten «Solundir».

– Det er den typen jobber vi satser på fremover, altså ombygging stort sett på komposittskrog og glassfiber.

Kunder, kapasitet og kompetanse

– Vår sterke side er ikke konkurranse 100 prosent vektet på pris, men spesialsøm på spesifikke krav på fart og ambulansetjeneste.

Nå ønsker verftet å bli større på reparasjon, og ikke minst ombyggingsarbeider.

– Vi har kundene, vi har kapasiteten, og vi har kompetansen. Nå ønsker vi å bygge oss til å bli et enda bedre verksted.

Tallene for 2024 er ennå ikke klare, men Lundebrekke forteller om et år som presterer bedre enn året før.

– Det ser bedre ut, men ingen store gevinster.

2023 var noe av en nedtur, med et fall i driftsinntektene på 12 prosent, til 62,5 millioner kroner. Det ga også minus i resultatregnskapet, med -2,7 millioner kroner, mot positive 4,1 millioner kroner året før.

Lundebrekke tror grepene vil ruste selskapet godt for fremtiden, og at 2025 vil levere godt.

– Vi jobber for en større markedsandel innen reparasjon og vedlikehold i vårt segment, og mener at dette vil være viktig for oss i tiden fremover.

Del av eierklynge

Måløy verft står ikke alene på Deknepollen, men er del av porteføljen til eier og Vågsøy-investor Gunnar Carlson og hans sønner.

I 2016 ble Måløy verft del av Sea Technology, som forener krefter med plugg- og formprodusenten Easyform. Også her har Carlson-familien eierinteresser gjennom Brothers AS, slik de også har i Stadt Towing Tank.

Gjennom Gunnar Carlson sitt klyngeprosjekt Teknopollen nyter i tillegg både oppstarter og erfarne bedrifter som nettopp Måløy verft godt av innovativt samarbeid.

Måløy verft har også sitt eget datterselskap, med fullt eierskap over underleverandøren Skipselektro.

Moderselskapet Sea Technology har mellom 2022 og 2023 snudd et underskudd på én million kroner til et plussresultat på rundt 700.000 kroner.

Bygges trolig ved verftet

Nylig lanserte Sea Technology en ny modell arbeidsbåt, på oppdrag for en reder. Fartøyet på 14,99 meter er, ifølge administrerende direktør Christian Carlson, konstruert med fleksibilitet for øyet – og altså egnet for masseproduksjon til ulike kundesegmenter.

– En ting er at produktet i seg selv er fleksibelt ved at en kunde skal kunne komme til oss og få produktet tilpasset sitt behov, men også ved at vi allerede i designprosessen fokuserer på å tegne noe som kan tilpasses ulike bruksområder uten at vi trenger å gjøre store endringer, sier Oftedal til avisen Kyst og fjord.

Og når det regner på moderselskapet, kan det dryppe på datteren:

– Hvis arbeidsbåten skal bygges, så bygges den trolig her, sier verftssjef Lundebrekke til Kystens Næringsliv.

Losbåtene er aktuelle

Ombyggingsarbeid er kompetansekrevende arbeid der Måløy verft skal hevde seg bra, mener han.

– Vi bruker kompetansen fra nybygg, engineering og tegning til å håndtere komplekse prosjekt.

Et typisk prosjekt, ifølge Lundebrekke, vil være å endre form på baug.

– Da kan vi skanne og tegne på mandag, og tre uker senere ha en ny baug ferdig frest og bygget.

– Men altså ikke flere nybygg?

– Ser vi et prosjekt som er riktig, så melder vi oss selvsagt på i konkurransen.

Et slikt prosjekt kan være de nye losbåtene.

– Vi jobber selvfølgelig kontinuerlig mot den slags, og tar en vurdering.

(Vilkår)
Publisert 20. March 2025, kl. 04.01Oppdatert 20. March 2025, kl. 08.36
Måløy verftVerftsea technology