– I teorien kan man jo trekke kabler slik at de går utenom Utsira, samtidig som all utbyggings- og forsyningsaktivitet havner andre steder. Det vil være en katastrofe for oss som kommune. Vi finner ingen krav i utkastet til prekvalifiseringskriteriene som gjør oss trygge på at utbyggingen må bidra til samfunnsutviklingen vår, sier kommunedirektør May Britt Jensen.
Vil ha eiendomsskatt
Kommunen har nå sendt et høringsinnspill til Olje- og energidepartementet. Jensen understreker at Utsira prinsipielt stiller seg positiv til utbyggingen.
Men: Når man avgir 700.000 mål kommunalt areal i sjø til det som er en nasjonal havvindpilot, vil Utsira sikre seg en del av verdiskapingen gjennom lokale ringvirkninger.
En lovendring som gir eiendomsskatt i hele kommunens areal i sjø, eventuelt tilsvarende økonomisk bidrag fra statlig hold, er ett av kravene.
I kortform er dette målene Utsira kommune ønsker å oppnå i forbindelse med utbyggingen:
- 50 nye arbeidsplasser på Utsira øy
- 50 nye heltidsinnbyggere
- 50 nye boliger/utleieenheter
- 5 nye lokale bedrifter
- Minst 15 millioner varige inntekter til kommunen gjennom fond, skatt med mer direkte fra Utsira Nord-anleggene
- Sikre fremtidig klimaomstillingsrobust infrastruktur gjennom godt og trygt ferjerutetilbud og oppgraderte og nye havner/moloanlegg
Myndighetene åpnet i 2020 to områder på norsk sokkel for planlegging og utbygging av offshore vindkraftverk.
Utsira Nord omfatter 1.010 kvadratkilometer. Vindmøllene vil ligge cirka 7 km fra øyen Utsira, vest av Karmøy.
Havvindparken er planlagt med en produksjonskapasitet på 1500 megawatt.
Følgene aktører har sagt at de vil søke om konsesjon for utbyggingen: Equinor og Vårgrønn; Agder Energi og Corio Generation; Fred. Olsen Renewables, Ørsted og Hafslund; Shell, Lyse Energi og Eviny; Statkraft, Mainstream Renewable Power og Ocean Winds; NorSea og Parkwind; Seagust; Norsk Havvind, TotalEnergies Iberdrola; Deep Wind Offshore; Magnora Offshore Wind og TechnipFMC; Odfjell Oceanwind og Source Galileo Norge; Kvitebjørn Havvind
– Må lykkes på Utsira
Jensen er opptatt av at det ikke er almisser Utsira kommune ber om. En samordnet og arealeffektiv nettløsning med substasjon på Utsira og lokal operasjonsbase vil slik hun ser det gagne både økonomien og effektiviteten i utbyggingen.
– Vi har god kompetanse i kommunen og vet at vi kan tilrettelegge for dette uten at det ødelegger miljøet på øyen, sier Jensen.
Slik kommunen ser det, er det ikke bare Utsiras kamp som må tas i forbindelse med prekvalifiseringen og kravene til lokale ringvirkninger.
Vindkraftutbygging på land har blitt omstridt og skapt stor lokal motstand nettopp fordi lokale miljøkonsekvenser er store, mens verdiskapingen lokalt er diametralt motsatt.
– Vi må lykkes med utbyggingen på Utsira om flytende havvind skal bli et vellykket prosjekt både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Får man ikke lokalsamfunnene med på laget, kommer vi skjevt ut og videre utvikling andre steder blir vanskelig, sier Jensen.
Naturlig forskningspunkt
Selv om lokalsamfunnet i sum er positiv til utbyggingen, er man tydelig på at prosjektet vil ha stor påvirkning på omgivelsene.
Utsira har utvilsomt et geografiske fortrinn gjennom nærhet til den kommende havvindparken. Det mener Jensen bør utnyttes i form av et større forskningssenter for miljøundersøkelser og overvåkning av naturpåvirkning.
Hun påpeker at et forskningssenter på Utsira vil ha ringvirkninger langt ut over lokalmiljøet.
– Både nasjonalt og internasjonalt trenger vi kunnskap om miljøpåvirkning og sameksistens med andre aktører for å gjøre utbyggingene så vellykkede som mulig. Utsiras historie er bygd på delvis nasjonale satsinger der blant annet fyr, meteorologi og radiostasjon har gitt samfunnet nyttig kunnskap. Vi er også et kjent ornitologisk sted på nivå med Helgoland og Fair Isle, sier Jensen.
– Kunnskapen fra et forskningssenter på Utsira vil være viktig både nasjonalt og internasjonalt, og det er naturlig å samarbeide både med nasjonale og internasjonale aktører.
Har gitt tilbakemelding
Marte Eide Klovning (Ap) er ordfører i Utsira kommune. Like etter at utkastet til prekvalifiseringskriteriene ble offentlig, var hun i møte med partikollega Terje Aasland, som er olje- og energiminister.
Her ga hun klar melding om at kommunen ikke er trygg på det som er nevnt om lokale ringvirkninger.
- Lokalt kan bety forskjellige ting i en nasjonal utbygging der internasjonale aktører er med i konkurransen. Det kan bety hele landet, eller eksempelvis regionen vår. Vi frykter at all aktivitet kan havne på Karmøy, noe som vil bety at vi blir stående uten noe, sier Klovning.
Vil ha tillegg
Hun tror ikke departementet er bevisst vil holde Utsira utenfor, men våger ikke å stole på uttrykket "lokale ringvirkninger" slik det nå foreligger.
- Det handler om å bevisstgjøre og konkretisere at lokalt også må bety Utsira, sier Klovning.
I sitt formelle innspill har kommunen derfor foreslått å legge til et eget punkt, med fire underpunkter, i prekvalifiseringskriteriene som handler spesielt om ringvirkninger for Utsira kommune.
Avventer detaljkommentarer
Olje- og energidepartementet viser til at det allerede er krav til lokale ringvirkninger i prekvalifiseringskriteriene. De ønsker imidlertid ikke å kommentere Utsira-kravene spesielt.
- Regjeringen er opptatt av at satsingen på havvind også skal gi lokale ringvirkninger og nye muligheter. Derfor er dette tatt inn i tildelingskriteriene. Olje- og energidepartementet vil vurdere alle tilbakemeldinger vi mottar i tilknytning til disse høringene. Vi vil ikke kommentere enkeltinnspill før høringsprosessen er avsluttet og vi får gått gjennom innspillene, sier kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø i departementet.
