13,2 milliarder kroner skal gi mer gass frem mot 2050, og to prosent kutt i norske CO₂-utslipp
Så mye skal Equinor og de andre Snøhvit-partnerne investere i trykksetting av LNG og elektrifisering av produksjonsfasilitetene til Hammerfest LNG på Melkøya.
I dag er anlegget en av de største utslippssynderne i Norge. Arbeidet med å kutte 850.000 tonn CO₂ årlig starter i 2028, og skal sikre ytterligere 60 milliarder kubikkmeter med gass fra feltet.
Prosjektet er døpt Snøhvit Future, og består av to utbygginger: Snøhvit Onshore Compression og Snøhvit Electrification. Planene ble levert olje- og energiministeren 20. desember, melder Equinor på egne hjemmesider.
– Det er gledelig at eierne på Snøhvitfeltet har besluttet å investere i økt gassproduksjon fra feltet. Gjennom dette vil det legges til rette for drift frem mot 2050. Slike investeringer som gjør at vi kan utnytte kapasiteten ved Hammerfest LNG fullt ut i tiår fremover er viktig da Norge skal forbli en langsiktig og forutsigbar leverandør av olje og gass, sier olje og energiminister Terje Aasland (Ap) på regjeringens hjemmesider.
Planene omfatter en landbasert kompressor, transformatorstasjon og elektriske dampkjeler på Melkøya, samt en forbindelse med en transformatorstasjon på Hyggevatn, i tillegg til utbygging av ny kraftkapasitet fra Skaidi til Hammerfest, heter det der. Det er operatørene Equinor, Petoro, TotalEnergies, Neptune og Wintershall Dea som drifter anlegget på Melkøya.
Elektrifiseringen skal kutte CO₂-utslippene drastisk, og betyr at Hammerfest LNG ikke lenger vil være gassdrevet. Ifølge Equinor selv, vil det gi nær null klimautslipp under produksjonen, og styrke leverandørsituasjonen rundt LNG og trykksatt LNG til Europa.
I tall betyr det tilsvarende 13 prosent av olje- og gassnæringens samlede utslippsreduksjonsmål på 55 prosent innen 2030.
– Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, sier olje- og energiminister Aasland.
(Copyright)