Dette kreves for å hevde seg i konkurransen om havvindlisens
Norsk konkurransekraft og en integrert verdikjede blir avgjørende for å realisere havvindutbygging på norsk sokkel.
Det norske havvindeventyret har utløst store industrisamarbeid på tvers av næringer og landegrenser.
Menon Economics analyserapport på flytende havvind har identifisert hvilke suksesskriterier som vil være avgjørende for utviklingen av en konkurransekraftig norskbasert havvindindustri.
– Det er norske aktørers konkurransekraft som vil være av størst betydning, sier analysesjef og partner i Menon, Even Winje.
Han mener norske leverandører har et godt utgangspunkt for å hevde seg også internasjonalt.
– Dersom norske aktører lykkes med å ta en betydelig markedsandel, vil de totale årlige verdiskapingseffektene bli på mellom 43,6 og 69,9 milliarder kroner i 2050, sier han.
Totale sysselsettingseffekter, inkludert ringvirkninger, anslås til mellom 11.700 og 52.300 sysselsatte i 2050, ifølge rapporten. Det øvre intervallet vil tilsvare om lag 25 prosent av de totale sysselsettingseffektene petroleumsnæringen hadde i 2019.
Egen verdikjede
Norske aktørers konkurransefortrinn er spesielt knyttet til kompetansen som kan overføres fra offshore leverandørindustri.
Det er spesielt to punkter Menon trekker frem som er avgjørende for at norske aktører skal kunne hevde seg i havvind-markedet.
En integrert verdikjede og evnen til å konkurrere i det internasjonale markedet.
– Norske aktører må aktivt konkurrere om leveranser internasjonalt, og arbeidet med å realisere storskala produksjon her hjemme bør akselereres for å sikre kunnskapsspredning og kompetansebygging også blant mindre etablerte aktører, sier Winje og legger til:
– Dermed sikrer man leverandørmangfold og utvikler en integrert verdikjede.
Ruster opp
Både Ørsted og Fred. Olsen har lang fartstid innen vindkraft med flere internasjonale prosjekter, mens Hafslund er Norges nest største kraftprodusent.
Sammen ønsker de å bygge både bunnfast og flytende havvind på norsk sokkel, og har knyttet til seg flere norske leverandører for å bygge opp en egen verdikjede.
Disse aktørene vil bygge ut norsk havvind:
1. Equinor, Hydro Rein og tyske RWE vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
2. Equinor og Vårgrønn, eid av italienske Eni og Hitecvision, vil søke på Utsira Nord.
3. Vårgrønn, AgderEnergi og Corio Generation (eid av australske Macquarie Green Investment Group) vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
4. Agder Energi og Corio Generation (Macquarie GIG) vil søke om lisens på Utsira Nord
5. Blåvinge: Fred. Olsen Renewables, Ørsted og Hafslund vil søke på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
6. Shell, Lyse Energi og Eviny vil søke både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
7. Norseman (tyske EnBW er hovedeier), Norgesgruppen og Asko og vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II. Leverandører: AkerSolutions, Hitachi, NOV)
8. Statkraft, Mainstream Renewable Power (også kjent som Aker Offshore Wind) og britiske BP vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
9. Statkraft, Mainstream Renewable Power (AOW) og Ocean Winds (franske Engie + portugisiske EDPR) vil bygge ut på Utsira Nord
10. NorSea (Wilhelmsen-konsernet) og belgiske Parkwind vil søke på både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
11. Seagust: (Ferd+Arendal Fossekompani) og svenske Vattenfall vil bygge ut både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
12. Skjoldblad: Norsk Havvind, franske TotalEnergies og spanske Iberdrola vil bygge ut både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
13. Deep Wind Offshore (Knutsen OAS, Haugaland kraft og SKL) og franske EDF vil bygge ut i begge havvindområdene, men Utsira Nord står høyest på ønskelisten
14. Magnora Offshore Wind og oljeservicegiganten TechnipFMC vil søke på Utsira Nord
15. NTE, Havfram (Hitecvision) og tyske RWE ønsker å søke på Utsira Nord
16. Utsiravind: Odfjell Oceanwind og Source Galileo Norge vil søke om lisens for Utsira Nord (Source Galileo er et joint venture mellom irske Source Energie og sveitsiske Galileo Green Energy)
17. Kvitebjørn Havvind eid av investeringsselskapet Daimyo (Aubert-familien), som eier Kvitebjørn Energi og fjernvarmeanlegget i Tromsø vil søke lisens på Utsira Nord.
Krever store areal på land
En satsing på flytende havvind skiller seg fra andre områder hvor norske aktører har vært ledende.
– Mens man innenfor offshore leverandørindustri i hovedsak har utviklet spesialiserte enkeltprodukter og dermed hatt fokus på høyteknologisk utvikling, vil man innenfor deler av flytende havvind i større grad måtte industrialisere produksjonen med standardiserte løsninger, sier Winje i Menon.
Med andre ord må man sikre investeringsvilje i betydelig produksjonskapasitet og tilrettelegging av store arealer for å effektivt sammenstille havvindmøller før de slepes til havs.
Der har Wergeland-gruppen allerede posisjonert seg. Familiebedriften eier et stort industriområde med kapasitet til å ta imot store vindkraftprosjekter.
Konsernet er med i Norwegian Offshore Wind Cluster, og har kontrakt med Equinor for sammenstilling av vindturbiner til Hywind Tampen-prosjektet. På basen i Gulen i Sogn blir de satt sammen, før de blir slept ut i Nordsjøen.
(Copyright)