Det sier fagsjef Roger Pedersen i Offshore Norge til Kystens Næringsliv.

Interesseorganisasjonen representerer de fleste konsortiene som har signalisert at de vil søke lisens for første del av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I en høring i stortinget torsdag var Pedersen blant dem som la frem bransjebekymringen for politikerne.

– Vi leverte et omforent innspill basert på de tilbakemeldingene vi får fra konsortiene. Bekymringen i bransjen er helt reell, sier Pedersen.

Tause konsortier

Kystens Næringsliv har vært i kontakt med en rekke utbyggingskonsortier for å få innspill på hvordan de vurderer lønnsomhetssituasjonen på Sørlige Nordsjø II, den første havvindparken som skal bygges ut på norsk sokkel.

Lanserer enda et havvindområde etter dialog med fiskerne
 Les mer

Ingen av dem ønsker å kommentere dette spørsmålet. Roger Pedersen synes det er helt naturlig.

– De er i en konkurransesituasjon der de skal kjempe om å få lisens. Da er det naturlig at vi fronter en felles bekymring, sier Pedersen.

Problemet næringen skisserer, er følgende: Det er satt et tak på 15 milliarder kroner i statsstøtte på Sørlige Nordsjø II. Referanseprisen er satt til 66 øre kWh. Det er prisen staten forplikter seg til å betale for levert strøm uavhengig av markedspris.

Blir prisen høyere, vil staten til gjengjeld få differansen.

Prispress

– Det vi ser, er at kostnadsnivået har økt betraktelig. Når det gjelder råvarer og komponenter, opererer norsk utbyggingsindustri i et internasjonalt marked. Eksempelvis har prisen på turbiner skutt i været. Disse kan man kun importere. Det er også mangel på flere råvarer, noe som presser prisene opp, sier Pedersen.

Industrien har fra dag én vært klar på at man ønsket såkalte hybridkabel også på første del av Sørlige Nordsjø II. Det vil si kabler til kontinentet, slik at utbyggere får mulighet til å selge strøm der prisen er høyest.

Én kvalifisert utbygger blir sittende igjen uten statsstøtte
 Les mer

I fjor kom meldingen om at første del av Sørlige Nordsjø II blir bygget ut med radial – kun kabel til fastlandsnorge.

– Dette aksepterte næringen som en forutsetning. Men det er klart at radial er med på å sette lønnsomheten under press. Da blir øvrige insentiver desto viktigere, sier Pedersen.

– Vil bli lønnsomt

For motstandere av havvindutbygging vil ønsket om økte subsidier garantert fungere som vann på møllen i forhold til kritikk om at norsk havvind er et ulønnsomt prosjekt som båndlegger store havareal på bekostning av andre interesser.

Roger Pedersen og Offshore Norge mener dette er feilslått kritikk.

– Utbyggingen handler også om å få bygget opp en sterk og konkurransedyktig leverandørindustri som vil bidra med viktige arbeidsplasser og høy verdiskaping. Samtlige Nordsjø-land har store ambisjoner og konkrete prosjekter for utbygging. Skal Norge ta en posisjon på havvind, må vi komme i gang slik at vi ikke blir sittende på sidelinjen, sier han.

Raser etter NVEs havvindforslag: – Rystende og skremmende
 Les mer

EU-topp Georg Riekeles, visedirektør i European Policy Centre, er blant dem som mener at Norge allerede er altfor sent ute med sin utbygging.

Roger Pedersen er uansett overbevist om at norsk havvind vil bli lønnsom på sikt.

– Fremskrivninger av kraftbehovet viser at vi vil ha stort behov for havvind. Andre energiformer vil også bidra til miksen, men det er havvind som vil kunne levere de store volumene som trengs, sier Pedersen.

Positive leverandørsignaler

At havvindutbygging er ønsket fra eksisterende leverandørindustri, har Offshore Norge fått mange innspill om. Flere av leverandørene som i dag har fått en fot innenfor markedet utenlands, jobber parallelt med olje og gass.

Fra 2026/2027, når det er ventet investeringsbeslutninger på norsk utbygging, forventer leverandørene en dupp i aktivitetsnivået for olje og gass. Dermed handler norsk havvind slik Pedersen ser det ikke bare om å bygge opp ny industri, men også om å trygge ordrebøkene til eksisterende aktører.

– Vi ser blant annet at det trolig vil være ledig ingeniørkapasitet allerede før 2026/2027, sier Pedersen.

Les også