Det sier Arvid Nesse, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norwegian Offshore Wind etter at NVE tirsdag ettermiddag presenterte en bruttoliste med 20 mulige områder for norsk havvindutbygging.
Fortrinn på flytende
Kartet som NVE nå har lagt frem viser mulige utbyggingsområder fra grensen mot Russland i nord til Kristiansand i sør – samtlige i relativt kystnære farvann.
– For å nå målet om 30 GW før 2040 må vi ta hele landet i bruk. Det er svært positivt at NVE peker på områder langs hele kysten, sier Nesse.
Under pressekonferansen påpekte prosjektleder Anette Ødegård at brorparten av områdene, bortsett fra i sørvestlige deler, er utpekt som egnet for flytende havvind.
Det er nettopp her Nesse ser Norges store fortrinn.
– Norge har særlige fortrinn for å hevde oss innen flytende havvind, og det er svært positivt at analysen viser flere egnede områder til flytende parker. Norge har blitt rangert som nummer to over verdens mest interessante markeder for flytende havvind, og vi er helt i tet når det gjelder teknologiutvikling, sier han.
Glad for fiskerifokus
Sameksistens og mulige konflikter med fiskeriinteresser er ett av stridsemnene i den norske havvindutbyggingen. I arbeidet med de 20 nye områdene har NVE jobbet med ulike kartlag der blant annet Fiskeridirektoratet har kunne vekte og legge inn sine interesser.
Det har ført til at de mest konfliktfylte områdene er tatt ut, selv om Ødegård og vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE understreker at de 20 utpekte områdene langt fra er gryteklare.
Et forslag til program for strategisk konsekvensutredning skal nå på høring, slik at man kan starte arbeidet med å hente inn ytterligere faktainformasjon for å kunne sitte igjen med de best egnede områdene.
– Vi er glade for at hensynet til fiskeri vektlegges høyt i denne analysen. Nøkkelen for at vi skal lykkes med denne satsingen er at vi finner gode løsninger for alle som har ulike interesser, sier Nesse.
Forpliktende tidslinje
Etter at konsekvensutredningen er gjennomført skal bruttolisten på 20 områder, som totalt dekker 54.000 kvadratkilometer, i første omgang munne ut i fem konkrete, gryteklare havvindparker der regjeringen vil lyse ut lisens i 2025.
Å gå fra mulige områder til konkrete prosjekter er svært viktig slik Nesse ser det.
– Det som er viktig for bransjen nå er at vi får en forpliktende tidslinje over fremtidige utlysninger, som også inneholder kapasitet og volum for hver runde. Leverandørindustrien må ha forutsigbarhet i en tidlig fase, slik at de kan gjøre de investeringene som trengs, sier Nesse.
Misfornøyd med tidsperspektiv
Bergen Næringsråd har tidligere ropt varsku om en kraftkrise som fører til at industrietableringer går tapt på Vestlandet. Administrerende direktør Monica Mæland var svært fornøyd da Statnett tidligere i år anbefalte tilknytningspunkt for fremtidig havvind i bergensområdet.
Dette fordi et slikt tilknytningspunkt legger grunnlaget for nye havvindparker i vest, og dermed mer strøm inn i landnettet.
Vestlandet er godt representert med nye felt på NVEs kart gjennom Vestavind A, B, C, D, E og F, der sistnevnte også omfatter det allerede utlyste Utsira Nord-feltet.
Johannes Mangus, administrativ kontakt for ekspertgruppe energi og internasjonal i Bergen Næringsråd, er likevel ikke utelukkende positivt til det som ble presentert fra NVE tirsdag.
Innvendingen handler primært om tidshorisont.
– Det er krevende at tidsplanen for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025 ikke peker på områdene utenfor Bergen. NVE vil øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, men ikke ved Bergen, slik Statnett anbefalte tidligere i år, sier Magnus.
Statnett karakteriserte bergensområdet som ett av to anbefalte områder på grunn av stort kraftunderskudd og høy forbruksvekst.
