Fortsetter trolig prosjektet med atomdrevet reketråler

Stella Polaris' vyer om en reketråler på kjernekraft har fått seg et skudd for baugen etter at Forskningsrådet vendte tommelen ned. Selskapet mener likevel at prosjektet er for viktig til å gi opp.

Atomreketråleren «Stella Polaris» kan bli av samme størrelse som Halstensen-rederiets «Granit», om den blir realisert. Halstensen-rederiet er også del av «Stella Polaris»-prosjektet.
Atomreketråleren «Stella Polaris» kan bli av samme størrelse som Halstensen-rederiets «Granit», om den blir realisert. Halstensen-rederiet er også del av «Stella Polaris»-prosjektet.Foto: Morten Wanvik

– Nå skal vi vurdere hva vi gjør videre, men jeg tror ikke at vi gir slipp på dette. Så langt er avslaget litt ferskt for oss, og vi vurderer nå hva vi skal gjøre videre.

Jaran Rauø er utviklingsdirektør i Stella Polaris, som hverken er teknologileverandør eller et rederi, men en industriaktør og en av verdens ledende produsenter av pillede kaldtvannsreker.

Jaran Rauø er utviklingsdirektør i Stella Polaris.Foto: Marius Fiskum/Stella Polaris
I midten av desember fikk teamet i Stella Polaris noe av en kalddusj etter at nyheten om tildelte forskningsmidler var blitt lagt frem. Totalt elleve prosjekter delte en pott på 623 millioner kroner fra Norges forskningsråd sin satsing Grønn plattform.

Blant dem var ikke prosjektet fra Institutt fra energiteknikk (IFE) om en mikroreaktor om bord på en tråler, med Stella Polaris på laget.

Ifølge Forskningsrådet er hensikten med Grønn plattform «å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier». Satsingen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og deles ut av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap. De 11 prosjektdeltakerne får til sammen 623 millioner kroner, men bidrar også med betydelige egenandeler, slik at totalbudsjettet for prosjektene er over en milliard kroner.

Ingen av de elleve prosjektene handlet om kjernekraft.

Helt ny teknologi

– Med all debatten rundt klimamål og energitilgang ser vi at det blir stadig mer aktuelt. Dette er etter vårt syn fremtiden for havgående flåte, sier Rauø.

Han snakker om planene for en mikroreaktor på 150 tonn, på størrelse med 40 fot konteiner, om bord i en reketråler. En mulig energiløsning for generasjoner fremover, men samtidig en løsning som vil møte folkelig motstand. Det handler nemlig om kjernekraft.

– En reketråler er noe av det mest utfordrende i den havgående flåten. Hvis vi får dette til i en reketråler, tror vi teknologien lar seg overføre også til andre typer båt, sier Rauø.

Fisket etter reker foregår med to til tre finmaskede tråler i samtidig slep, i tøffe farvann langt mot nord og i perioder på hele fem uker.

– Energiforbruket er deretter. En stor tråler må typisk bunkre 550.000 liter marin gassolje hver femte uke. Tråling har et relativt stort energibehov.

Med en mikroreaktor om bord, kan hver «bunkring» kanskje gjøres så sjelden som hvert tiende år.

Det ligger imidlertid både folkelige og vitenskapelige hindre før de første «atomdrevne» rekene kan nytes ved norske middagsbord. Og altså forskningsmidler som lar vente på seg.

– Folk flest forbinder kjernekraft med Fukushima og Tsjernobyl. Det er viktige aspekter å ta med i en mulighetsvurdering, men slik jeg forstår det er det snakk om en helt annen sikkerhet og risiko gjennom bruk av langt nyere teknologi enn for bare 10 til 20 år siden.

Fortjener vurdering

Rauø understreker at han langt fra er en ekspert på feltet. Eksperter er derimot Institutt for energiteknikk, IFE, som har drevet forskningsrettet arbeid på Norges eneste atomreaktorer siden 1951.

Samarbeidet med IFE stod sentralt i søknaden der Stella Polaris var med, som dreide seg om en mulighetsstudie for å drive en reketråler med kjernekraft.

– En reaktor som får plass i en reketråler fortjener en mulighetsvurdering, også fordi det representerer nullutslipp i et energikrevende fiske.

Samarbeidspartnerne har ikke landet hvilke teknologi som skal ligge til grunn. Både uran- og thoriumreaktorer er aktuelt. Selve teknologien skal være både sikker og kompakt, og omtales som en modulær «mikroreaktor».

Prosjektet med en mulig «Stella Polaris»-tråler er vurdert med både hydrogen, metanol og ammoniakk som energiløsning. Sammen med IFE landet man imidlertid på en helt annen og langt mer radikal energibærer.

– Vi tar rett og slett initiativ til å diskutere kjernekraft. Radikale utfordringer som klima og bærekraft krever radikale løsninger. Og det blir etter mitt syn knapt mer radikalt enn mikroreaktorer. Men noen må dra i gang undersøkelsene knyttet til muligheter og utfordringer for denne teknologien, mener Rauø.

Han minner om at sjømateksporten ligger an til å bli en av de viktigste inntektskildene og eksportnæringene i Norge.

– Da må vi sørge for at fiske og videreforedling blir gjort så bærekraftig som mulig.

Klarer man det på en reketråler, så …

Rauø er klar på at Stella Polaris representerer industrimiljøene på land, men at det overordnede er hensyn til miljø, teknologiutvikling og økonomi.

– For oss amatører synes det i alle fall noe som fortjener å bli vurdert.

Med i søknaden til Grønn plattform som fikk avslag i desember, var også rederiet Halstensen, Skipsteknisk, Menon Economics, NIVA og NILU.

Stella Polaris har fått lisens til å eie reketrålere for å sikre råstoff til egen virksomhet. De to trålerne skal ved realisering ha en energiløsning som er så nær en null-utslippsløsning som mulig. Utviklingsdirektøren har tro på at om en klarer å drive et fartøy av denne typen med kjernekraft, klarer man det meste.

– Hva vil det koste å fornye kjernekraften om bord?

– Økonomi var tema for søknaden til Grønn plattform. Om det eventuelt blir en ny søknad til Forskningsrådet eller andre, så blir nok dette også en del den mulighetsstudien, sammen med miljøpåvirkning, teknologi og det øvrig økonomiske.

(Copyright)
Publisert 19. January 2023, kl. 09.24Oppdatert 25. January 2023, kl. 07.50