– Vi må ha på plass hele verdikjeden, sier leder for bærekraft og miljø Wenche R. Helland i Loke Marine Minerals til Kystens næringsliv.
Selskapet har nylig sikret seg både to store letelisenser i Stillehavet – eller kontrakter som det heter på de breddegrader – og i tillegg fått inn mangeårig industripartner Kongsberg som investor i selskapet.
Kongsberg kommer i tillegg til etablerte investorer i Technip FMC og Wilhelmsen-gruppen.
133.000 kvadratkilometer
Nylig solgte amerikanske Lockheed Martin unna det britiske datterselskapet UK Seabed Resources og to leteområder i Stillehavet på til sammen 133.000 kvadratkilometer, på mellom 3500 og 5000 meters dyp.
Prisen Loke betalte for tilgang til de ettertraktede havbunnsnodulene er hemmelig. Ifølge Dagens Næringsliv, som tidligere har skrevet om oppkjøpet, verdsettes Loke Marine Minerals til en halv milliard norske kroner etter emisjoner til en verdi av en kvart milliard kroner.
Med på lasset i det britiske selskapet fulgte også verdifulle letedata.
– Vi starter ikke på scratch. Området rundt har allerede hatt aktivitet i over 50 år, og lisensene våre ble tildelt for over ti år siden, forteller Helland til Kystens næringsliv.
Nå leter gründerne etter samarbeidspartnere. Om selskapets vyer skal realiseres frem mot 2030, ligger det også i kortene at selskapet vil trenge mer kapital.
Teknologitungt
Det Stavanger-baserte gründerselskapet har tre år på baken, men drar med seg langt lengre erfaring fra norsk olje- og gassindustri.
Bak står Walter Sognnes, Tor Halvorsen og Hans Olav Hide, alle med bred kompetanse fra annen industri på havdypene.
– Vi skal ha lisensene og kontraktene, det vil si at vi skal lete, gjøre undersøkelser og produsere. Så tar andre over, sier Helland.
Prosessen med endelig å kunne hente opp mineraler fra dypet er ennå noen år unna, selv i det mer etablerte Stillehavet. Kunnskap og autonome undervannsfartøy fra Kongsberg Maritime skal stå sentralt i leteprosessen, både i Stillehavet, og om mulig også på norsk sokkel.
Technip FMC vil samtidig bidra tungt inn i neste trinn, når mineraler endelig kan hentes opp fra dypet. Der er selskapet ennå på prototypstadiet.
– Vi utvikler teknologi som henter opp nodulene i Stillehavet mekanisk heller enn med mudringsteknologi, sier Helland.
Det gjør at prosessen i mindre grad er i kontakt med havbunnen.
– Mange bekymret for sedimentskyene som virvles opp. Vi kan aldri starte industri uten å gjøre inngrep i naturen, men vi tenker at vi skal bli den mest bærekraftige aktøren i verden, lover lederen for bærekraft og miljø i Loke.
Vokst i takt med oljen
– Havbunnsmineraler har historie tilbake til 1970-tallet, med blant andre Lockheed Martin og Shell, sier Walter Sognnes.
Gründer og administrerende direktør forteller til Kystens Næringsliv at mulighetsrommet for havbunnsmineraler har vokst i takt med at offshorevirksomheten tok steget fra grunner på 100 meter og ned til mellom 5000 og 6000 meter.
– Det steget har tatt 50 år. Nå er Norge i spissen, og det samtidig med at verden trenger mer mineraler. Med norsk teknologi kan vi gjøre dette mer bærekraftig, og uten at vi trenger å hente ut dirty diamonds i form av kobolt fra Kongo, eller å la Kina gjøre skittentøyvasken for oss.
Også norsk skipsfart kan få et boost av mineralutvinning.
– En utbygging med ett fartøy, vil samtidig kreve 10 skip til å frakte mineralene til Europa. Det kan gi Norge, som allerede er store på skip, et stort marked i den maritime sektoren. Vi har med andre ord mulighet for å bygge opp en svær maritim klynge med baser, rederi og infrastruktur.
Ennå et stykke frem
Både det og en etablert prosesseringsindustri er imidlertid ennå et stykke unna i tid.
– Prosessering er en veldig stor del av verdikjeden. I dag sitter det ingen på land og venter noe sted i verden. Samtidig er vi veldig klare for å få europeisk eller aller helst norsk industri med på laget. Vi har ekspertrådgivere som hjelper oss med å knytte kontakter. Så langt har vi brukt mye tid på det, sier Helland.
– Hvilket erfaringsgrunnlag vil dere ta med til norske farvann om det åpnes for leting?
– Vi kommer nok til å se litt på tvers, både med prosesseringsindustri, men også med bruken av modifisert offshoreteknologi. Erfaringen fra norsk olje og gassindustri er nettopp det vi trenger, helt frem til riserne som er i bruk.
Andre planer omfatter ombygging av boreskip. Til Dagens Næringsliv sier toppsjef i Loke Marine Minerals, Walter Sognes, at ett slikt fartøy gir en årlig kapasitet på to millioner tonn mineraler.
–Da snakker vi om 1,5 til to milliarder dollar i året.
Letelisensene i Stillehavet dreier seg om såkalte noduler, som kan plukkes direkte fra havbunnen. På norsk sokkel sikter Loke Marine Minerals seg inn mot koboltrike manganskorper, som skrapes av undersjøiske fjell.
De to ressursene er like i det at de inneholder flere mineraler.
Det gjør at etablerte prosesseringsanlegg kommer til kort, men åpner samtidig opp for ny industri.
– Hva med gruvedrift etter sulfider?
– Så langt jobber vi ikke med teknologi som retter seg mot det. På norsk sokkel er det snakk om å hente ut manganskorper, sier Helland.
Omdiskutert virksomhet
Mineralutvinning er omdiskutert, og mange miljøorganisasjoner har sendt kritiske høringsinnspill i forkant av det mange i industrien forventer blir åpning av letevirksomhet før sommeren.
– Gruvedriften vil skje i et miljø vi nesten ikke har kunnskap om, med en teknologi som ikke eksisterer, og som vi derfor ikke aner konsekvensene av. Ved å sette i gang med gruvedrift i dyphavet uten tilstrekkelig kunnskap risikerer vi å ødelegge unik natur, utrydde sårbare arter og forstyrre verdens viktigste karbonlager, har Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, uttalt i en pressemelding.
– Mineralutvinning er omdiskutert. Hva gjøres for å skape et godt omdømme?
– Vi videreutvikler eksisterende teknologi og gjør den bedre og mindre miljøskadelig. Alt vi gjør er for å sikre et begrenset skadepotensial. Samtidig kan bruk av lokal grønn kraft gjøre det langt mer miljøvennlig enn om vi ta prosessene til eksempelvis Sør-Amerika eller til Asia, sier Helland.
Til miljøbevegelsenes argument om man ennå ikke vet nok om konsekvensene rundt mineralutvinning, svarer administrerende direktør Sognnes slik:
– Vi ønsker å lukke kunnskapsgapet sammen med forskningsmiljøene. I dag sliter universiteter med tilgang til både kapital og teknologi.
Bruken av fornybar, grønn energi passer ifølge ham selv «perfekt sammen» med prosessering på land.
– Vi kan få prosessert med fornybar energi, slik som vind- og vannkraft, vi kan bruke naturgass og hydrogen, og vi kan redusere CO2-avtrykket med norsk karbonfangstteknologi.
Les også
- Stortingspolitiker er klar på at Norge må satse på utvinning av mineraler på havbunnen
- Fiskerorganisasjon: – Dette er underlig og bekymringsverdig
- Krever lovfestet samarbeid for å gå videre med mineralleting på havbunnen
- Gjør opprør mot norsk mineralutvinning på havbunnen
- Skjebnedag for Green Minerals og mineralutvinning på norsk sokkel
- Svensk storfunn kan bli sentralt i vestlig, grønn omstilling. Norsk selskap tar del i eventyret.
