Den varslede grunnrenteskatten for landbasert vindkraft ble i midten av desember sendt ut på høring.
Energi Norge og Norwea mener viktige innspill fra både kraftindustrien og fornybarnæringen ikke er vurdert i forslaget de frykter vil bremse det grønne skiftet.
– Med dagens kurs har vi et kraftunderskudd i 2026. Uten mer landbasert vindkraft får vi høyere strømpriser, mer avhengige av import, og når heller ikke klimamålene. Da er et paradoks at regjeringen vil innføre en skatt som bremser investeringer i nettopp landbasert vindkraft, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar i Energi Norge.
Venter konkurser
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Energi Norge, representerer selskaper som produserer, transporterer, leverer og bygger infrastruktur for fornybar energi i Norge.
Norwea er en interesse- og bransjeorganisasjon som fremmer vindkraft, både til lands og til havs.
Organisasjonene mener forslaget innretning må endres for å unngå negative konsekvenser for produksjon av fornybar energi, klima og verdiskaping.
– Vindkraftnæringen vil gjerne legge igjen mer til fellesskapet, men her har man dessverre ikke lyttet til forslag fra fornybarnæring og kraftforedlende industri som har advart om mulige konkurser og begrensninger i muligheten til å inngå langsiktige industrikraftavtaler, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør i Norwea.
Vindkraftnæringen har ikke gått prinsipielt imot en grunnrenteskatt for vindkraft, men anser at forslaget vil fjerne lønnsomhet i eksisterende og ny produksjon av vindkraft.
– Vi registrerer at regjeringen vurderer en noe lempeligere ordning for noen eksisterende kraftverk, men ellers er det skuffende lite nytt. Prosessen fremover blir viktig, og vi vil engasjere oss konstruktivt sammen med medlemsbedriftene, sier Schmidt.
Venter konkurser
Det var i slutten av september at regjeringen annonserte innføring av grunnrenteskatt på konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk. Det vil si vindkraftverk med mer enn fem turbiner eller samlet installert effekt lik 1 MW eller mer.
Det anslås at beskatningen vil bli på om lag 2,5 milliarder kroner. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
På oppdrag fra Norwea og Energi Norge har KPMG analysert konsekvensene ved innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraft.
Hovedfunn fra analysen viser at vindkraftverk som er ferdig avskrevet, vil komme i betalbar grunnrenteposisjon allerede i 2023.
– Disse verkene vil ha negative kontantstrømmer etter at renter og avdrag på gjeld er betalt, og vil ikke kunne overholde sine forpliktelser uten ytterligere tilførsel av kapital eller endring av lånevilkår, sier Heløe.
– Mislighold av forpliktelser vil i ytterste konsekvens kunne medføre konkurs, legger han til.
For vindkraftverk som ikke er ferdig avskrevet, men som har lave skattemessige verdier, vil grunnrenteskatten bli betalbar tidligere. Dette vil, ifølge analysen, kunne resultere i negative kontantstrømmer etter betjening av gjeld, og økt fare for konkurs om det ikke tilføres ytterligere kapital.
- Regjeringen har lagt forslag om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ut på høring.
- På svært usikkert grunnlag anslås bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten til om lag 2,5 mrd. kroner påløpt i 2023, står det i forslaget.
- Grunnrenteinntekten foreslås fastsatt med utgangspunkt i verdien av det enkelte kraftanleggets produksjon i inntektsåret, inkludert inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Som hovedregel skal kraftproduksjonen verdsettes til spotmarkedspris i tilhørende tidsavsnitt, fastsatt time for time.
- Departementet foreslår å innføre en naturressursskatt for grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegg på 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene. Det tilsvarer satsene i naturressursskatten for vannkraft.
- Naturressursskatten vil inngå i inntektsutjevningen for kommunal sektor, og skal etter forslaget trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt.
- Eventuell negativ grunnrenteinntekt får risikofri rente, og kommer til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg.
- Ved opphør av virksomhet vil staten utbetale skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt. Dette innebærer at investor har sikkerhet for å få utbetalt den fulle verdien av skattefradraget for kostnadene.
Uforutsigbart
Vindkraft på land er en av regjeringens satsinger for å nå klimamålene frem mot 2030.
Landbasert vindkraft står for om lag ti prosent av kraftproduksjonen i Norge. I dag finnes det 1305 vindturbiner fordelt på 64 vindkraftverk her til lands.
– Det er behov for ryddige og forutsigbare rammer for forholdet mellom vindkraftutbygger og vertskommune. Det er også behov for at en større andel av verdiskapingen fra vindkraft ligger igjen lokalt der vindkraftanlegg bygges, sier Heløe.
I Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, sin rapport «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021–2040» fremgår det at de ventes lite ny produksjon av landbasert vindkraft frem mot 2030.
– Utviklingen har stoppet opp siste årene, men selv om det er åpnet for konsesjonsbehandling igjen vil det være krevende å planlegge, konsesjonsbehandle og bygge ut særlig mer vindkraft frem mot 2030, enn det som er planlagt, sier Heløe.
Fornybar Norge
Fra nyttår av slår Energi Norge og Norwea seg sammen til Fornybar Norge. Organisasjonen skal bidra til klimaløsninger, nye arbeidsplasser og inntekter for Norge, basert på fornybar energi.
Fornybar Norge blir en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. De over 400 medlemmene dekker fornybar energiproduksjon på land og til havs, nettselskaper, entreprenører, strømsalg, leverandører, rådgivere og advokater.
– Fornybar Norge skal bidra til at Norge hurtigst mulig blir et nullutslippssamfunn. Vi skal jobbe for vekst og verdiskaping basert på fornybar energi, elektrifisering og annen utslippsfri energibruk, sier Åslaug Haga, påtroppende leder for den nye organisasjonen.
Haga vil jobbe for at fornybarnæringen gis rammevilkår som skaper lønnsomhet og konkurranseevne, samt bærekraftige energiløsninger og sameksistens med andre samfunnsinteresser.
- Norges klimamål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030.
- 47 prosent av den energi vi bruker i Norge er fossil, ifølge elbarometeret.
- Vindkraft står i et normalår for omtrent 15 av 155 TWh med kraftproduksjon i Norge.
- Vannkraft står for omtrent 138 TWh. Det viser NVEs statistikk. Andelen vindkraft i et normal år er ventet å stige med et par TWh fordi en del nye anlegg nå blir satt i drift.
- Med en levetidskostnad på 30 øre per kWh er landbasert vindkraft i Norge er den billigste formen for ny, storskala kraftproduksjon. Det kommer frem av sammenligninger av med andre energikilder, ifølge NVE.
- I 2020 og 2021 ble det satt i drift omtrent 10 TWh med ny kraftproduksjon i Norge. Åtte av disse var vindkraft. Det viser NVEs statistikk.
- Vindkraft er den mest klimavennlige energikilden sammenlignet med andre.
- Den kommer også godt ut sammenlignet med andre kilder når FN har sett på arealbruk og folkehelse.
