Håper på start i 2029 – vil holde statsstøtten så lav som mulig

For å ta det viktigste først: Sørlige Nordsjø II, med bunnfaste turbiner, blir den første havvindparken i Norge. Her skal det holdes konsesjonsrunde i første kvartal 2023, med tildeling i løpet av året.

På direkte spørsmål om når han ser for seg at det vil bli produksjonsstart, svarte Aasland følgende:

– Det er realistisk med start før 2030. Mitt mål er 2029.

Lav støtte

Ett av de store spørsmålene rundt havvindutbyggingene har vært omfanget på en eventuell statsstøtte. Ministeren påpekte under pressekonferansen onsdag at målet er å holde den så lav som mulig, og at det kan være mulig å bygge ut Sørlige Nordsjø II uten støtte.

Her vil regjeringen ikke gi investeringsstøtte, men bruke en såkalt tosidig differansekontrakt.

– Her får aktørene en langsiktig avtale med garantert kraftpris dersom strømprisene er lave, mens staten får betalt dersom kraftprisen overstiger den avtalte grensen, forklarte Aasland.

På Sørlige Nordsjø II blir det en prekvalifiseringsrunde aktører må gjennom for å få delta på auksjonsrunde. Auksjonsrunden blir åpen inntil det gjenstår to aktører. Da blir det hele avgjort gjennom en lukket runde.

Konkurranse om støtte

På Utsira Nord, som består av flytende havvindturbiner, blir det lagt opp til såkalte kvalitative kriterier. Her er ikke like mye avgjort som på Sørlige Nordsjø II. De kvalitative vurderingskriteriene består blant annet av hjennomføringsevne, bærekraft, positive lokale ringvirkninger og kostnadsnivå i 2030.

Hvorvidt det blir investeringsstøtte eller tosidige differansekontrakter også på Utsira Nord, ber myndighetene om innspill på i høringsrunden.

Heller ikke konkurransegjennomføringen for Utsira Nord er bestemt. Olje- og energidepartementet anbefaler en prosess på to steg: Først tildeling av areal ut fra kvalitative kriterier, fulgt av en konkurransen om støtte som del av konsesjonsprosessen.

– Store muligheter

Under pressekonferansen la Terje Aasland vekt på de enorme mulighetene som nå byr seg på havvind. Leverandørnæringen i denne sektoren økte omsetning med 55 prosent, til 30 milliarder kroner, fra 2020 til 2021.

Det er før man i det hele tatt er kommet i gang med leveranser til norske prosjekt. En analyse fra Sintef skisserer at det er behov for investeringer på 1.000 milliarder kroner om man skal nå regjeringens målsetning om 30 GW produksjonskapasitet i 2040.

Tar vi med det europeiske markedet i tillegg, kan det være snakk om 10.000 milliarder kroner.

– Havvind er et kinderegg. Satsingen gir mer fornybar energi, kutter i klimautslipp og legger til rette for nye industrielle muligheter for leverandørindustrien, sier Aasland.

Konfrontert med usikkerhet

Regjeringen måtte imidlertid også tåle kritiske spørsmål under pressekonferansen. Det ble vist til at aktører som Norwea og Energi Norge påpeker at investorer flykter fra Norge på grunn av usikkerhet rundt investeringene – blant annet som følge av at det er åpnet for fremtidig grunnrenteskatt på havvind.

– Dette er jeg uenig i. Vi opplever stor interesse og stor investeringsvilje fra industrien. Det er trygt å investere i Norge. Om noen har midler til rådighet, vil jeg anbefale investeringer i havvind og fornybar energi, sier Aasland.

For sent ute?

Han ble også utfordret på regjeringens målsetning om at Norge skal bli globalt ledende på havvind. I dag er det tusenvis av turbiner i drift verden over, mens Norge fortsatt ikke har tildelt en eneste konsesjon.

– Vi er allerede ledende på flytende havvind, der Equinors Hywind er i produksjon. Og det er flytende havvind som vil bli det største i et internasjonalt perspektiv. Vi har også unik kompetanse fra mange år med olje og gass, påpeker Aasland.