– Vi tror at så snart de setter spaden i jorden, vil vi se ringvirkninger i regionen.

Berit Hundåla er ordfører i kraftkommunen Vefsn, og har sett ringvirkninger før. Kommunen er vert for aluminiumsgiganten Alcoa, som er i ferd med å investere en milliard i utvidelse av produksjonen, og kraftleverandøren Eolus Vind. Den landbaserte vindparken er Nord-Norges største, med 1,3 terawattimer årlig.

– Eolus Vind kjøpte varer og tjenester for 15 millioner i måneden i utbyggingsperioden av vindkraftverket, forteller ordføreren entusiastisk.

Berit Hundåla (Sp) er ordfører i Vefsn kommune. Foto: Vefsn kommune

God plassering

– Vi er godt i gang med å etablere oss utenfor det sentrale Østlandet. Godt plassert, med andre ord.

Svein-Erik Figved er samfunnskontakt i Gen2 Energy, som er i ferd med å realisere storproduksjon av grønt hydrogen. Hydrogenet skal leveres ferdig komprimert til 350 negative bar, og Figved forteller at de allerede har et forprosjekt på gang for å sikre at anlegget står klar til å produsere hydrogen fra slutten av 2025.

I Vefsn tar Alcoa allerede unna 2,5 prosent av den norske kraftandelen, og mer vil det bli. Nå har ordfører Hundåla store forventninger til Horten-selskapet Gen2 Energy, og deres to produksjonsanlegg for grønn hydrogen som skal etableres trinnvis.

– Vi ser for oss både arbeidsplasser og innflytting til kommunen.

Lover ringvirkninger

Etableringene skal sikre gode ringvirkninger, forsikrer Figved. «En nøktern analyse», som han sier, viser at det ved anlegget i Mosjøen kan sikres mellom 35 og 50 arbeidsplasser for produksjon og logistikk. I første omgang er Gen2 Energy ute etter leverandører lokalt.

– Bare underleverandører for oppstart og vedlikehold vil utløse mellom 70 og 80 arbeidsplasser for et lite lokalmiljø.

Figved er selv politisk engasjert, og gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i hjembyen Horten.

– Tilfredsstillende for deg som MDG-politiker å være del av løsningen?

– Klart det! Man kan preke det grønne skiftet, men det er noe annet å være med på å realisere en faktisk løsning. Det betyr mye for budskapet du formidler.

Med eller uten politikerhatten på, synes Figved det er gjevt å vise at det finnes muligheter for ny industri og arbeidsplasser i det grønne skiftet.

Selv har senterpartiordfører Hundåla klokkertro på hydrogen, og spesielt grønn hydrogen. Den krever nemlig akkurat det kommunen kan levere: utslippsfri vannkraft og vindkraft. Vefsn har en strategi på grønn energi, og både Alcoa, flydrivstoffprodusenten Norsk eFuel og hydrogen fra Gen2 Energy kommer gjennom nåløyet der.

– Og hydrogen er etterspurt ute i Europa.

Gen2 Energy sin tomt på Nesbruket, slik den er tenkt ferdig utbygget med både produksjonsanlegg, lagring og infrastruktur. Foto: Illustrasjon Gen2 Energy

100 megawatt

Spesielt tre faktorer lokker Gen2 Energy ut av det sentrale Østlansområdet og nordover langs kysten. Billig strøm, mye strøm – «det krever 100 megawatt!» – og stort industriareal med kai.

– Det er primært vannkraftområder, og steder med tilgang til mye kraft som er interessante. Det gjør at selskapet er involvert på to lokaliteter i Mosjøen; Nesbruket og Holandsvika.

I 2021 understreket dagens fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, overfor NRK at prosjektet satte Helgeland på energikartet.

– Vi er på vei over i et nytt kapittel som energinasjon. Da blir nye energibærere viktige. Med hydrogen i Mosjøen, og batteri på Mo, forsterker Helgeland sin posisjon som den viktigste energiregionen i Norge, sa Arbeiderpartiets nestleder da.

Vefsn er en av mange fraflytningskommuner, og Hundåla snur det til god kapasitet i både barnehage og eiendomsmarked. Kommunen har også et rekrutteringsprosjekt på gang med fylkeskommune, kommune og næringsaktører. Også den etablerte industrien, spesielt rundt Alcoa, gjør Vefsn godt rustet til å ta imot nyetableringer.

– Vi har rett og slett et stort renn av underleverandører, og massevis av verkstedsfabrikker som står klare både i Mosjøen og på Helgelandskysten.

Flere prosjekter på gang

Men det stopper ikke der for Gen 2 Energy.

– Vi er også medeier i et anlegg som planlegges i Meråker, og er i gang med regulering og godkjenning av et anlegg i Suldal kommune i Rogaland.

Produksjonen er ren og uten uønskede avfallsprodukter. Ett biprodukt utgjør til gjengjeld ni ganger hydrogenproduksjonen.

– Oksygengass. Det må vi finne et marked for. Samtidig genererer produksjon my overskuddsvarme, som kan være gunstig for smolt- og lakseproduksjon, oppvarming av boliger og agrikulturell produksjon. I Mosjøen jobber vi med tanker om fjernvarme, for eksempel.

Kraftskillet mellom nord og sør

Lokaliseringen i Nordland henger sammen med kraftskillet nord for Bergen. Vi spør om det er risikabelt å satse på et prisskille som kan stå for fall?

– Det globale kraftmarkedet er ustabilt, og påvirkes av flere ting. Og jo, det er vanskelig å forutse hvor lenge situasjonen her i landet vil vare. Samtidig er nye overføringskabler mellom nord og sør i Norge langt frem.

Figved er pragmatisk om det store bildet, men forteller at det også er et politisk spørsmål om hva kraften i nord skal brukes til.

– Industribygging eller til rimeligere strøm i sør? spør han retorisk.