Jonny Hesthammer møter motstand fra regjeringen. Likevel har 27 kommuner kontaktet ham for å forhøre seg om kjernekraft.

– De trenger desperat kraft og er i en fortvilet situasjon. Vi snakker om kommuner i hele landet, mange langs kysten.

. Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft.
. Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft.Foto: Stig Erik Elliott

Det sier Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet der industribygger Trond Mohn er største aksjonær og planen er å satse på små modulære kjernekraftverk i Norge.

Motstand mot naturinngrep

Mens Energikommisjonen, olje- og energiminister og flere offentlige aktører avviser en snarlig satsing på nettopp kjernekraft, opplever Hesthammer at interessen er stor blant kommuner og i næringslivet – med andre ord blant aktørene som lider under kraftmangel og kjenner hvor skoen trykker.

– Det er behovet for strøm og motstand mot naturinngrep som får dem til å kontakte oss. Kommunene trenger mye mer kraft for å realisere industriparker, batteriproduksjon og hydrogenproduksjon. Samtidig vil de ikke ha store vindparker, selv om regjeringen prøver å legge til rette for at mer av verdiene skal tilfalle lokalmiljøet. Høye strømpriser ser ikke ut til å påvirke nordmenns vilje til å ofre natur i nevneverdig grad, sier Hesthammer.

Nye satsingsområder

At bergenseren har blitt kastet inn som sentral aktør i den norske energidebatten allerede nå, var på ingen måte planlagt.

Han har jobbet som professor på Universitetet i Bergen i mange år, jobbet i Statoil og vært med på å starte opp flere oljeselskaper – ett av dem sammen med Statoil-legenden Arve Johnsen.

Vi har fått nyhetsbrev!

Redaksjonssjef Stig Erik Elliott oppdaterer deg ukentlig på det viktigste som skjer i maritim industri og leverandørnæring.
Meld deg på nyhetsbrevet

Da oljekrisen slo inn høsten 2014, ledet han oljeselskapet Atlantic Petroleum Norge. Det ble i 2016 til M Vest Energy, med Trond Mohn som sentral investor.

Allerede i 2014 så Hesthammer behov for å utrede andre, fremtidige satsingsområder – selv om analysen deres viste at oljeproduksjonen ville avlaste det grønne skiftet mye lenger enn de fleste andre trodde.

– Mange posisjonerte seg mot vindkraft, havvind, solenergi og lignende. Ingen gjorde noe på kjernekraft. Dermed bestemte vi oss for å se nærmere på dette, forklarer Hesthammer.

Grundige analyser

Seks år med kunnskapsinnhenting og analyser, blant annet sammen med Sunniva Rose, som har doktorgrad innen kjerne- og energifysikk, styrket Hesthammer og M Vest i troen på at kjernekraft ville være riktig og viktig – riktig forretningsmessig, viktig i det grønne skiftet og som bidrag til å bedre energisituasjonen.

– EUs vitenskapspanel og FNs Unece konkluderer i to omfattende rapporter at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden og at avfallet trygt kan håndteres. Samtidig viser rapportene at kjernekraft kommer best ut når det gjelder klima, natur og miljø, sier Hesthammer.

– Når både Det internasjonale energibyrået og Klimapanelet i tillegg er tydelige på at verden vil trenge kjernekraft for å nå nullutslippsmålet, så kan ikke energikilden lengre ignoreres. Ei heller i Norge. Dermed opprettet vi i 2022 selskapet Norsk Kjernekraft.

Siden har selskapet jobbet langsiktig langs tre akser.

Fakta til folket

Den første er kommunikasjon, der kommunikasjonsdirektør Sunniva Rose har ansvaret for å jobbe med informasjon mot befolkning, politikere og kommune.

– Sunniva har i mange år bidratt til å formidle hva som er fakta og ikke-fakta rundt kjernekraft. Hun er anerkjent for sin kunnskap om temaet, og nå er jobben hennes å formidle det hun så inderlig brenner for, sier Hesthammer.

Håvard Kristiansen er operasjonsansvarlig og ble hentet fra Norsk Nukleær Dekommisjonering.

– Han kan det meste om lover, regler og regulativer, i tillegg til å representere den fremste kompetansen i Norge når det gjelder avfallshåndtering. Det beste argumentet for vår påstand om at avfall kan håndteres trygt, er at en som jobbet med avfallshåndtering ønsker å jobbe med utvikling av kjernekraft hos oss, mener Hesthammer.

Sjefsingeniør Steffen Sæle har bakgrunn fra risikoanalyser og brannsikkerhet. Han har ansvaret for kontakten med kommunene og arbeidet med å finne lokaliteter og den tekniske utformingen av reaktorene.

– Hvor kan vi plassere reaktorene? Hvor store skal de være? Hva er behovet næringsliv og kommuner har? Hva skal industriparker som trenger kjernekraft inneholde, hydrogenproduksjon, batteriproduksjon? sier Hesthammer.

Mer regulerbar kraft

Planen var å jobbe målrettet med dette for å utvikle noe på sikt. Så smalt verden og alt endret seg med Russlands angrep på Ukraina. Energikrisen ble akutt da russisk naturgass ikke lenger var et alternativ for kraftighungrige Europa.

Energikommisjonen ble opprettet og konkluderte med at Norge trengte «Mer av alt – raskt» når det gjelder fornybar og alternativ energi.

Det vil si: Kjernekraft ble stemplet som «ikke aktuelt nå», og at man i stedet skal «følge den internasjonale utviklingen». Dette har Hesthammer tidligere gått kraftig ut mot.

Slik han ser det, har det å velge bort kjernekraft også konsekvenser, fordi man må velge inn noe annet som igjen har ulemper.

Spørsmålet han stiller er hva.

– Velger vi en massiv økning av landbasert vind, som blant annet DNV sine siste prognoser viser, får vi mer naturinngrep enn du ellers ville hatt. Det samme gjelder for vannkraft. Landbasert vind, havvind og solkraft er uregulerbar kraft, og med så mye væravhengige kraft må vi ha utenlandskabler, mener Hesthammer.

– Vi må bygge mange flere utenlandskabler til et Europa som er i energikrise, til et Europa som ikke kommer i nærheten av så langt som Norge med elektrifiseringen. Løsningen ligger i å ha mer regulerbar kraft, som kjernekraft.

– La oss satse på kjernekraft

Innvendingene mot kjernekraften har kommet både i form av økonomi og grad av matnyttighet. Mange mener vi har nok vannkraft til balansekraft slik at vi ikke får underskudd på vindstille og kalde dager når turbiner til lands og vanns står stille.

Hesthammert er uenig.

– Rapporter fra både NVE og Statnett er svært tydelige på at kraftbehovet er enormt og at vi er i ferd med å få alvorlige utfordringer med effektbalanse. Det er rett og slett ikke sikkert at strømmen er tilgjengelig når vi trenger den, som en kald januarmorgen når alle skrur på varmen samtidig og det ligger en vindstille høytrykksrygg over Norge og nabolandene, sier han.

– Får vi inn kjernekraft i bunnen, kan vi bruke all vannkraft til balansekraft for blant annet havvind. Det fører til at vi kan bygge ut mer havvind enn ellers planlagt. Kjernekraft øker verdien av vannkraften, og det må jo være ideelt, mener Hesthammer.

Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU, mener kostnadene ved kjernekraft ligger langt over vindkraft og vannkraft, og at kostnadene må dramatisk ned, kanskje til det halve.

Dette er for ham en grunn til å avvise snarlig satsing.

– Tomasgard og teamet ved NTNU har solid kompetanse og forskningen er interessant, men de forholder seg til eksisterende teknologi, og ikke til den raske utviklingen som nå skjer innen små, modulære reaktorer. Dessuten er det vanskelig å modellere folks manglende vilje til å godta naturinngrep, samt behovet for forsyningssikkerhet, sier Hesthammer.

Han mener det generelt er mange som bringer opp dette med kostnader, og synes det er rørende at man er så opptatt av pengene til private investorer som ønsker å utvikle noe – uten statsstøtte.

– Styret og ledelsen i Norsk Kjernekraft har lang erfaring fra utbygging og satsing på store prosjekter innenfor olje. Vi ser på kjernekraft som en minst like interessant investering som nye oljeprosjekter. Vi har kompetansen, vi har regnet dette hjem, sier Hesthammer

– Vi er ikke idioter, og satser naturligvis ikke på prosjekter som ikke ser ut til å være lønnsomme. La oss derfor få ta våre egne beslutninger basert på våre egne risikoanalyser, og investere våre egne private midler i kjernekraft heller enn å motarbeide oss.

– Se til Sverige

En annen innvending har vært at små modulære reaktorer er «umoden teknologi» som ligger langt frem i tid i forhold til å kunne komme i produksjon.

Slike påstander får Hesthammer til å reagere.

– GE Hitachi skal sette en tiende generasjon reaktor i drift i Canada i 2028. Polen vil bygge 79 små modulære reaktorer på plass innen 2038. Landet satser veldig hardt. De har ingen erfaring med kjernekraft fra før, og så sitter vi her i Norge og konkluderer med at dette er umulig å få til og tar for lang tid, sier Hesthammer.

Frykten for kjernekraft og påstanden om at slik energi ikke trengs får ham dessuten til å trekke frem Sverige som eksempel.

– Sverige har hatt kjernekraft lenge. Nå vil de satse på kraftig oppbygging for å løse klimautfordringene og strømbehovet. Om frykten for kjernekraft var velbegrunnet, ville vel ikke naboene våre gått den veien? De har dessuten konkludert med at den perfekte energimiksen består av en tredjedel vindkraft, en tredjedel vannkraft og en tredjedel kjernekraft. Hvordan kan da vi, rett på den andre siden av grensen, komme til at kjernekraft både er unyttig og ulønnsomt? spør Hesthammer.

Tror vinden vil snu

Norsk Kjernekraft tar sikte på å kjøpe små modulære reaktorer fra store leverandører som GE Hitachi eller Rolls-Royce, for så å drifte og levere strøm.

Når anleggene skal bygges, kan dette skje i samarbeid med norske leverandører, blant annet innen oljeserviceindustrien.

– Med politisk vilje kommer vi til å ha reaktorer på plass om ti år. Fortsetter den politiske uviljen som dagens regjering viser, snakker vi om 15 år. Det er i så fall synd for et land som trenger mye pålitelig strøm de neste tiårene. Spørsmålet er ikke om vi kan klare oss uten kjernekraft, men hvorfor vi ikke skal ha det når det er så mange fordeler og så få ulemper, sier Hesthammer.

– Frp har lenge snakket varmt om kjernekraft. Nå har Høyre snudd, og flere andre partier er på vei. Opinionen er for. Vi får et skifte, trolig ved en kombinasjon av endring i det offentlige og press nedenfra gjennom kommuner og næringsliv som ikke kan leve uten stabil tilgang på kraft, tror Hesthammer.

(Copyright)
Publisert 27. February 2023, kl. 04.33Oppdatert 27. February 2023, kl. 21.56