– Poenget vårt er å bringe kunnskap inn i diskusjonen.
Arvid Nesse er klyngesjef i Norwegian Offshore Wind og administrerende direktør for det verdensledende testsenteret for fornybarteknologi, Marine Energy Test Centre.
Senteret ligger tett på Utsira Nord-feltet, som i 2020 ble åpnet for planlegging og utbygging av havvind.
1,5 gigawatt
Norwegian Offshore Wind-klyngen har i et høringssvar reagert på at havvindparken har fått et tak på 1,5 gigawatt. Høringsdokumentene for Utsira Nord antyder at det er den «dimensjonerende kapasiteten i transmisjonsnettet på fastlandet», som for øvrig oppgis til å være på 1,4 gigawatt før videre planlagt utbygging, som er utslagsgivende for tallet.
Klyngen peker på at det fremtidige kraftbehovet lokalt i Haugaland-regionen vil flerdoble dagens kraftbehov.
Bare det vil kreve et langt mer robust og kapasitetsvennlig kraftnett på land.
Allerede i 2020 fikk klyngen konsulentselskapet Aabø Power Consulting til å ettergå potensialet i strømnettet. De fant et helt annet tall enn det Olje- og energidepartementet forholder seg til.
– 2,7 gigawatt. Slik vi ser det er det kapasitet for mer utnyttelse av konsesjonene, sier Nesse.
I rapporten er det også tatt med variasjonene i havvind, og hvordan havvind kan redusere flaskehalser på riktig tidspunkt « … spesielt når vi vet at vindressursen er høyest på vinterstid når kraftbehovet også er størst, noe som vil kunne legge til rette for tilkobling av ytterligere forbruk».
Økning vurderes frem til 30. april
I regjeringens høringsnotat heter i dag at Norges vassdrags- og energidirektorat har «fått i oppdrag å vurdere om det er grunnlag for å øke arealutnyttelsen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.»
Dette oppdraget har frist 30. april 2023.
Det betyr igjen at Olje- og energidepartementet skal vurdere mulighet for økning i kapasitetsgrensen. Videre heter det at en «eventuell kapasitetsøkning vil sees i sammenheng med den dimensjonerende kapasiteten i transmisjonsnettet på 1400 MW».
Aabø Power Consulting påpeker i sin rapport at det «forventes forbruksøkning både fra Utsira-høyden, mulige utvidelser på Hydros anlegg på Karmøy, Gasscos anlegg på Kårstø samt en mulig samlet stor forbruksøkning fra flere kunder knyttet til Haugaland Næringspark. I tillegg kommer planer for elektrifisering av sokkelen».
Også Statnett er sitert på at det ikke er «driftsmessig forsvarlig å knytte til vesentlig mer forbruk i området uten oppgraderinger av nettet».
Begrensningene i kraftverket kan med andre ord være forbigående.
Oppfordrer til å øke
Det er i departementets vurderingsrunde Norwegian Offshore Wind øyner håp. Klyngen med Nesse i spissen har derfor oppfordret Olje- og energidepartementet til å åpne opp for høyest mulig kraftproduksjon fra dag én, sier han til Kystens Næringsliv.
Det stopper imidlertid ikke der. Ifølge rapporten blir det i nær fremtid rom for langt større forflytning av kraft enn de tildelte 1,5 gigawattene.
– Etter etablering av ny linje fra Blåfalli-Gismarvik, og med forventet forbruksøkning, forventes det at kapasiteten for innmating vil øke til over 6000 megawatt, heter det i rapporten fra Aabø Power Consulting.
– Tallene er ikke offisielle, og vi vet ikke bakgrunnen for at det opereres med en begrensing på 1,5 gigawatt. Vi ønsker imidlertid å vise at det ligger flere muligheter i tildelingene, også fremover.
Fiskerne frykter arealkonflikt
Arealeffektivitet er også et stikkord for norske fiskere, som frykter at aktuelle områder for havvind i fremtiden vil måtte utvides for å møte nye krav om kraftleveranse.
Norges Fiskarlag har derfor kommet med to høringsinnspill, både på Sørlige Nordsjø II og altså Utsira Nord.
– Hvis både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, samt andre framtidige prosjekt, bygges ut med en så lav arealeffektivitet som høringsdokumentene i de to sakene legger opp til, så vil utbygging av 30 GW vindkraft i våre farvann kreve et mange ganger større areal enn det en hittil har formidlet og forventet, heter det fra Fiskarlaget i innspillet.
I høringsrunden for Utsira Nord i april 2022 ble det åpnet for tre vindkraftområder, hver på 500 megawatt. Satsingen på 30 gigawatt frem mot 2040 stiller i lys av dette langt større krav til arealeffektivitet, mener Fiskarlaget.
De frykter at utbyggingen sakte, men sikkert skal gå utover viktige fiskefelt.
– Både Fiskarlaget og seriøse vindkraftselskap har bedt om at det heller bør stilles minstekrav til installert effekt, framfor å fastsette en øvre grense, innenfor områdene som er åpnet for vindkraftutbygging. Da vil utbyggerne i langt større grad motiveres til å utnytte tildelte områder best mulig, heter det i fiskernes høringsinnspill.
Kapasitet bør ikke begrense
– 500 megawatt i hvert vindkraftområde. Er det optimalt?
– Det er ingen plass i verden der det er bygget så store flytende prosjekter, men det burde ikke være stengsel for enda større prosjekter. Det burde i hvert fall ikke begrenses på grunn av kapasitet i nettet.
En eventuelt høyere arealutnyttelse flere ting for seg, mener Nesse.
– Arealeffektivitet vil være en konkurransefaktor fremover. Lykkes vi med å gjennomføre arealeffektive prosjekter, vil det utvilsomt være et konkurransefortrinn for både utbygger og leverandørindustri.
Han minner om at knapphet på areal eller arealkonflikt ikke er et særnorsk fenomen.
– Tvert imot, det er langt større knapphet på arealer andre steder.
Kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø i olje- og energidepartementet sier til Kystens Næringsliv at de ikke vil kommentere enkeltinnspill før høringsprosessen er avsluttet og alle innspill er gjennomgått.
Les også
- NHO-presidenten: – Mens viktige aktører i verden går på høygir mot et energiskifte, så lunter Norge etter.
- Jobber intenst for å stoppe norsk havvind: – Vi kjemper Davids kamp mot Goliat
- – Havvindaktører som ikke legger til rette for aktivitet på Utsira bør diskvalifiseres som søkere
- Fiskere kritiske til lav utnyttelsesgrad for havvind
- Millionprosjekt i regi av DNV skal løse havvindkonflikter
- Statnett anbefaler to tilknytningspunkter for havvind fra Nordsjøen
- Flere av Norges rikeste er tungt inne i kystnæringsliv
