Milliardløft: Hydrogen skal slå diesel

Målet er å gjøre hydrogen like billig – eller dyr – som fossile energibærere. Nå slår Enova på stortrommen.

– Det har tatt over 20 år å få tilgang på gass [LNG, red.anm.], og det som finnes begrenser bruken i all hovedsak til Nordsjøbassenget, sier Johannes Eldøy, leder for prosjektutvikling hos Stord-designerne i Salt Ship Design.

Det betyr trolig at det i lang tid vil være knapt med infrastruktur, støtteordninger eller ei.

– Da begrenser det seg i første omgang til fartøystyper som kan bunkre relativt ofte og på samme sted. Dette er ikke tilfelle for pelagiske fiskefartøy, ankerhåndteringsfartøy, subsea og lignende.

Den statlige støttespillerens nye løft kommer på tampen av rekordpåmelding til støttetiltak for flåteleddet. Totalt 45 fartøy så verdien i hydrogen, og søkte på til sammen 4,5 milliarder kroner.

Det nye «Hydrogenproduksjon til maritim transport 2027» lover hele 80 prosent støtte. Totalt står det om én milliard norske kroner i statlige midler.

Vi har sovet i timen

For teknisk direktør Erlend Hovland i Norled har utfordringen lenge vært å få fatt på hydrogen. Han går langt i å si at det offentlige ikke har vært ansvaret bevisst nok.

– Vi har sovet i timen i dette landet.

Som Kystens Næringsliv tidligere har skrevet om, går verdens første hydrogendrevne ferge i skytteltrafikk på langreist hydrogen hentet fra Tyskland.

– Bedre støttesatser vil i det lange løp gjøre det enklere for oss å vurdere hydrogen.

Det er nemlig en støtteordning også fergeselskapene kan ha glede av.

– Støtteordningene for fartøy gjelder ikke oss. For oss handler det om investeringer vi ikke får dekket inn. Fokuset bør være på miljø.

Hønen og egget

– Skal vi nå nullutslipp innen 2050, må det skje nå, uttaler Nils Kristian Nakstad.

Administrerende direktør i Enova trekker frem et utvidet høna-eller-egget-scenarie.

– Og her er det ikke bare snakk om ei høne og ett egg, men i alle fall tre–fire fire høner og en god håndfull egg.

Verdenssituasjonen påvirker nemlig det grønne skiftet. Inflasjon og svekket kronekurs har 40 til 50 prosent økning i investeringskostnader. Selv om Enova har støttet hydrogenprosjekter siden 2020, har lite skjedd. Konkurransedyktig pris, tetthet i infrastruktur og ikke minst produsenter har latt vente på seg.

Allerede i løpet av 2027 skal de første anleggene kunne produsere hydrogen til norske fartøy. Det betyr drivstoff på sjøen innen 2030.

– Vi trenger både produsenter av hydrogen og skip som kan bruke dette drivstoffet. Gjennom Enova legger regjeringen til rette for begge deler, noe som vil sette fart på omstillingen i skipsfarten, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på Enovas sider.

Siste sjanse ...

For maritimt fagansvarlig Elise Caspersen i miljøstiftelsen Zero er alle tiltak velkomne.

– Nå må det funke!

I det legger hun at det er siste skanse og sjanse før man for alvor må tenke differansekontrakter.

– Vi tror på at Enova sitter med kunnskap som bygger opp under beslutningen om produksjonsstøtte, og den kommer jo etter en rekke av gode ordninger. Men nå er det siste sjanse før differansekontrakter eller liknendene støtteordninger må bli tema også der.

Caspersen viser til europeiske land, der myndighetene planlegger statlig oppkjøp av hydrogen.

– Differanseutligning går jo på pris, enten det er produsent eller kjøper.

– Pris finnes det ingen garanti for, men Enova stimulerer også fartøyteknologi, og derved forbruk. Da blir det naturlig å velge hydrogen ved lik pris. I tillegg til virkemidlene fra Enova, må også etterspørselen øke.

De som søker minst får

– Støtteordningene våre omfatter både redere og produsenter, fordi vi har tro på at hydrogenet må ha fossilparitet for at rederen skal bruke det, sier seniorrådgiver Sigmund Størset i Enova SF til Kystens næringsliv.

Alle prosjekter må legge til grunn et identisk pristak, og søke nok støtte til at det er lønnsomt.

– At de som søker om minst får. Du kan selvfølgelig få uheldige tilfeller der prosjektene ikke kan realiseres til den kostnaden som ligger til grunn.

Strenge modenhetskrav og dokumentasjon på kalkyler ligger derfor til grunn for de som får statlig støtte. Pris til forbruker blir opp til markedet.

– Pris har vi ikke krav på. De fleste båtene bygges med diesel-backup. Blir hydrogenprisen for høy, vil ikke tilbyderne få solgt. Vi har gjort en nøye utredning om at dette skal være tilstrekkelig. Vi er ganske så sikre.

Størset gjør en pause.

– Så har vi tatt feil før, men det må bli en ny vurdering de neste to til tre årene. Krever det 100 prosent støtte, må vi over i et nytt regime med differansekontrakter. Vi tror at dette er tilstrekkelig, og har satt av en milliard på det. Siste ord er i 2050, ikke sant?

Dieselfremsnakk

Designerne i Salt Ship Design har vært tungt inne i prosjekter der nullutslipp og mellomløsninger har vært tema, og Eldøy selv har vært uttalt om kjernekraft som en mulig fremtidsløsning.

Nylig gikk han på talerstolen og fremsnakket diesel.

Selv om uttalelsen kom på Pelagisk Forenings årsmøte, og tidshorisonten var drøye ti år, handler det om både tilgjengelighet og kostnad.

– Jeg og mange andre har lenge tatt til orde for et teknologiuavhengig CO₂-fond, på samme lest som dagens Nox-fond. Hensikten må være å kutte CO₂, hvordan bør være likegyldig.

– Alt som kan bidra til å redusere utslipp av CO₂ er bra. Og dette kan absolutt bidra til å flere velger hydrogen om bord.

Selv har Eldøy og resten av designerne flere prosjekter bak seg som har veltet under vekten av det grønne skiftet.

– På grunn av pris. Jeg har tro på at denne støtteordningen kan bidra til å realisere flere. Vi har jo sett at flere av Enovas støtteordninger har fungert etter hensikten.

– Listen ligger litt høyere for rederiene nå, og man har sett at det er mange bokser som må hakes av før man er i mål.

Naivt å tro

Et av selskapene som kan dra nytte av tilskuddsøkningen er hydrogenleverandøren GreenH. De står foran bygging og oppstart av det de selv mener er den største grønne hydrogensatsingen i Nord-Europa. GreenH skal levere hydrogen til Torghatten Nord nye hydrogenferger med base i Bodø – verdens største i sitt slag.

– Det er naivt å tro at det grønne skiftet skjer av seg selv, sier Morten Solberg Watle.

Administrerende direktør i hydrogenprodusenten forteller til Kystens næringsliv om et utfordrende marked med store kostnadsøkninger.

GreenH er positive til det nye støtteprogrammet fra Enova, men fremholder at støtteordninger må være helhetlige og dekke både forbruk og produksjon.

– Det er veldig viktig at det ikke kun gis støtte til produksjonsanleggene, men at det også er gode støtteprogrammer som stimulerer forbrukerne. Uten et avtakermarked vil det ikke bygges noen anlegg.

– På sikt er ikke fossilt drivstoff et alternativ, og med antatt stigende CO₂-avgift er vi sikre på break-even i løpet av de neste årene. I mellomperioden er det viktig at det er gode støtteordninger. Det har vi ikke tid til om vi skal nå miljømålene våre. Om det er til 2030 eller 2035 er vanskelig å si sikkert. Det er behov for ulike programmer i ulike sektorer fremover.

Krever støtte i flere ledd

– Hydrogenprisen er ikke den eneste store utgiften. Merkostnaden ved bygging av nye fartøy kan ikke tas ned med lavere fuel-pris.

Watle minner om at det i en tidligfase vil være høyere kostnader forbundet med investeringer i ny teknologi, og at private aktører ikke ønsker høyere kostnader enn konkurrentene.

– Men om ingen starter, kommer vi aldri videre. Derfor kreves det støtte. Når så forbruket så kommer, vil stimulering av hydrogenproduksjon sørge for et konkurransedyktig prisnivå frem til vi når et naturlig break-even.

Bodø kommunes prosjektleder og næringsutvikler Petter Olsen Bertheussen tiltrer som regionsleder i selskapet fra og med 1. august. Inntil videre snakker han for Bodø kommune.

– Det er det er generelt små marginer i denne typen oppstarter på nåværende tidspunkt, og jeg tror at tilskuddet vil være kjempepositivt.

Det er spesielt ett moment Bertheussen mener er viktig.

– Forutsigbarhet. Langsiktighet er en fordel, og store investeringer blir veldig risikable uten det. Dette tar risikoen noe ned, og vil være positivt med tanke på 2050-målet.

– Vanskelig å si, det blir opp til den enkelte. Nye verdikjeder skal etableres, utforskes og timingen skal treffe.

Nå håper Sigmund Størset i Enova på gode søknader, slik de før påske så på fartøyprogrammet.

– Vi må se på hva folk gjør, ikke bare hva de sier. Vi fikk langt flere søknader enn vi hadde trodd. Totalt ble det omsøkt om 4,5 milliarder kroner. Det viser at mange tror at det som skjer vil bli lønnsomt.