Det sier administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft til Kystens Næringsliv.
Selskapet, som har Trond Mohn med på eiersiden, vil utvikle og kommersialisere kjernekraft i Norge gjennom små modulære reaktorer (SMR).
Trenger forutsigbarhet
Nå har Norsk Kjernekraft signert intensjonsavtale med Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Smelteverket produserer nikkel, kobber og kobolt for eksport, og er svært avhengig av strøm som innsatsfaktor.
Glencore har globalt flere produksjonssteder som får tilført kjernekraft, blant annet i Canada og Spania.
– Dette er den første avtalen som noensinne er inngått mellom et norsk industriselskap og et kjernekraftselskap med norsk opprinnelse, sier Hesthammer.
Glencore trenger store mengder kraft døgnkontinuerlig gjennom hele året.
Overfor Fædrelandsvennen beskriver administrerende direktør Nils G. Gjelsten blant annet strømpris og forsyningssikkerhet som avgjørende for produksjonen.
– Dette er et svar på debatten om det grønne skiftet som vil kreve masse energi. Men man vil jo ikke ha kraftutbygging i Norge, man kan strekke seg til en vanvittig dyr havvindutbygging, men det blåser jo ikke alltid, og vi trenger jo en forutsigbarhet, sier Gjelsten.
- Små, modulære reaktorer, såkalt SMR, er et samlebegrep for en rekke varianter av kjernekraftverk i størrelsesorden 10–300 MWe.
- Ved å redusere størrelsen på kraftverkene vil man benytte produksjonsteknikker, forenklet transport og konstruksjon, i tillegg til stordriftsfordeler ved serieproduksjon.
- Det legges opp til at denne type reaktorer skal kunne bygges som ferdige moduler på en fabrikk før de sendes til stedet der reaktorens skal tas i bruk
- Kjøling av reaktorkjernen kan ofte skje med naturlig sirkulasjon og konveksjon slik at en unngår å være avhengig av aktive pumper og kjøleanlegg.
– Fremtidsrettet
For Jonny Hesthammer er avtalen med Glencore en konkretisering av det Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, tidligere har uttalt til Kystens Næringsliv:
– Vi er opptatt av at vi både trenger kjernekraft og fornybare energikilder som havvind. Kjernekraft er fremtidsrettet fordi det øker forsyningssikkerheten, reduserer behovene for naturinngrep og gir strøm som er rimelig. I tillegg går kjernekraft godt inn i den norske miksen ved å fungere som balansekraft for væravhengig energi, sier Hesthammer.
Han tror holdningen til norsk kjernekraft vil endres som resultat av press nedenfra kombinert med endring politisk. Avtalen med Glencore ser han som et eksempel på førstnevnte.
Kommuner i kø
Hesthammer har tidligere uttalt til Kystens Næringsliv at 20 norske kommuner har tatt kontakt med selskapet for å forhøre seg om kjernekraft.
Grunnen er at mangel på strøm fører til stopp i utviklingen i mange lokalsamfunn, der blant annet industrietableringer står på vent.
– Nå er antallet kommuner opp i 36, sier Hesthammer.
Norsk Kjernekraft har allerede inngått intensjonsavtaler om konsekvensutredninger med kommunene Aure, Heim og Harvik.
Tror opinionen snur
Spesielt fra regjeringens side har skepsisen mot kjernekraft vært tydelig.
Energikommisjonen stilte seg svært lunken til alternativet da de i februar la frem sin rapport om den fremtidige energimiksen i Norge.
Jonny Hesthammer mener at opinionen nå snur. De fleste partiene på Stortinget har sagt at de ønsker å hente inn mer kunnskap om kjernekraft.
Nils G. Gjelsten påpeker at avtalen med Norsk Kjernekraft for deres del ikke bare handler om stabil og rimelig strøm.
Nikkelverket skal halvere klimafotavtrykket frem mot 2030, og han ser kjernekraft som et miljøvennlig alternativ. Det er likevel ennå et stykke frem før intensjonsavtalen kan bli til kontraktsforhandlinger.
Blant annet må kommuner i regionen stille arealer til disposisjon.
– Vi erkjenner jo at det ikke er vi som sier ja eller nei til dette, dette må jo politikerne ta stilling til. Og så må vi være ærlige på at vi ikke vet noe om dette blir noe av, sier Gjelsten, som likevel er klar på at Glencore vil fronte kjernekraft som noe norsk industri trenger.
