Norsk leverandørindustri kan vise vei for en grønnere skipsfart

Veien til verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart kan skje ved at offentlige setter krav om lavere utslippsløsninger, ifølge en utredning fra Statens vegvesen og Grønt Skipsfartsprogram.

Verdens første bil- og passasjerferge som går på batteri, «Ampere», ble satt i drift i Sognefjorden i 2015.
Verdens første bil- og passasjerferge som går på batteri, «Ampere», ble satt i drift i Sognefjorden i 2015.Foto: Siemens

Det kan gi raskere flåtefornyelse, grønn verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer maritim eksport.

Etterspørsel etter grønn transport fra store, offentlige byggherrer kan dessuten bistå nullutslippsvisjonen for fraktefartøyene langs kysten.

– Løsninger for klimakutt i bygg- og anleggsnæringen finnes ikke bare på land. Ved å overføre mer gods fra vei til sjø, og samtidig stille krav om grønnere sjøtransport reduseres utslippene, sier Per Wiggo Richardsen, pressetalsmann i DNV og Grønt Skipsfartsprogram.

På vegne av Grønt Skipsfartsprogram har DNV sammen med Statens vegvesen skissert «Veikart for grønn sjøtransport i bygg- og anleggssektoren».

Kort oppsummert viser rapporten at å minimere transportmengden, redusere transportavstandene og velge logistikkløsninger med lave utslipp er viktige grep. Logistikkløsningene bør ta sikte på å øke fyllingsgraden, sikre returlast der det er mulig og prioritere transportmidler, herunder skip, med null eller lave utslipp.

Grønt Skipsfartsprogram er et samarbeid mellom private og offentlige aktører for iverksetting av regjeringens strategier og planer. Visjonen er at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart.

Offentlig innkjøpsmakt

Det offentlige står for rundt 40 prosent av omsetningen innen bygg og anlegg, og kan bruke sin innkjøpsmakt til å få fart i den grønne omstillingen til sjøs, ifølge rapporten.

Statens vegvesen og fylkeskommunene har allerede demonstrert hvordan krav til null- og lavutslipp gjør fergetrafikken grønnere.

Norges første batteriferge «Ampere» kom i 2015, og i dag har Norge mer enn 70 batteriferger i trafikk.

250 av alle norskopererte skip med batterier er i drift eller under bygging – av totalt 750 i hele verden, og det har ført til at norsk leverandørindustri har tatt en ledende posisjon globalt.

– Etterspørsel etter grønn transport fra store, offentlige byggherrer kan skape en nullutslippsrevolusjon for fraktefartøyene langs kysten, lik den vi har sett på fergesiden. Ved at det offentlige etterspør null- og lavutslippsløsninger, får vi ned utslippene, vi får flåtefornyelse av lasteskip, grønn verdiskaping, arbeidsplasser og maritim eksport, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Utslippskutt innen asfalt

Statens vegvesens arbeid med asfaltkontrakter viser hvordan revolusjonen innen bygg- og anleggsnæringen kan skje i praksis, ved at CO2-utslipp vektlegges i tillegg til pris.

Entreprenørene må dokumentere sine CO2-utslipp, og tilbyderne får påslag på tilbudssummen ut fra sine utslipp. I løpet av de to siste årene er utslippene fra asfalt redusert med 25 prosent, og innen 2030 ventes utslippene å være redusert med 70 prosent, opplyses det.

Utslippskuttene har særlig skjedd gjennom redusert CO-utslipp fra asfaltfabrikkene og mer bruk av gjenbruksasfalt og biogene bindemidler.

Det innebærer at utslipp fra transport av asfalt og råvarer utgjør en stadig større del av utslippene fra asfalt. For å gjøre asfalten grønnere, er det behov for å overføre mer av transporten til sjø og at sjøtransporten blir grønnere enn i dag, sier Richardsen.

Hundre nullutslippsskip

En konsekvens av klimavektingen innen asfalt er at det er flere prosjekter på «tegnebrettet» for nullutslippsskip. Dersom flere byggherrer vekter miljø i sine kontrakter, kan mange av disse realiseres i løpet av noen få år, slik at CO2-utslippene fra asfalt reduseres ytterligere.

Overført til resten av bygge- og anleggsnæringen kan krav til klimavennlig transport legge grunnlag for hundre nullutslippsskip.

Totalt 22 offentlige og private aktører har bidratt til veikartet som er overrakt til klima- og miljøministeren.

(Copyright)
Publisert 11. January 2023, kl. 08.12Oppdatert 11. January 2023, kl. 08.15