Kraft- og jordbrukskommunen Hemnes står etter alle solemerker foran en omfattende industrialisering. Selv om det kan gi solid, lokal avsetning for kraft, er prosessen omstridt.
Ole Reidar Davidsen, som kan miste livsverket sitt i form av ekspropriasjon, er én av dem som reagerer.
Han får støte av sambygding Frode Solbakken.
– Kommunen har behandlet dette som om det var en vanlig næringssak av typen der «han Gunnar på Mo skal ha fjøstak», sier Solbakken, som påpeker at planer med en industriaktør på milliardnivå er i en helt annen divisjon.
Han er lokallagsleder i Naturvernforbundet i Rana og omegn samt leder i Nordland Naturvernforbund, men uttaler seg først og fremst med bakgrunn i lokal tilknytning.
Det han reagerer på er det politiske spillet rundt prosessen.
– Hemnes kommune har i utgangspunktet en rolle som omfatter meroffentlighet, kommuneloven, miljøhensyn og andre interesser. I denne saken virker det som om kommunen heller pleier interessene til utenlandsk industri, mener Solbakken.
Rykter og kritikk
I den lille kommunen, klemt inne mellom Rana i nord, Vefsn i vest og i sør mot Hattfjelldal, har ryktene lenge gått om kommunale samtaler med en industriaktør på milliardnivå.
Ifølge Avisa Hemnes har kommunen flere kraftkrevende friere med planer lokalt.
Diskusjonen rundt og kontakten med det australske selskapet Fortescue Industries har imidlertid foregått bak lukkede dører.
I et brev til Statsforvalteren i Nordland retter Naturvernforbundet i Rana og omegn krass kritikk mot egen kommuneadministrasjon:
«Hemnes kommune har valgt å ta ensidig parti for den eventuelle tiltakshaveren og har lagt til side forpliktelsene som helhetlig forvalter av natur, miljø og innbyggernes interesser», heter det blant annet i brevet titulert «Spørsmål om manglende planprosess i Hemnes kommune. Lovlighet, habilitet, manglende innsyn og mulighet til medvirkning».
– Litt dårlig
I brevet skriver lokallaget også om «styrte lekkasjer fra kommunens «saksbehandling» i media og trusler om ekspropriasjon framsatt skriftlig fra Hemnes kommune til oppsitterne i området som har valgt å takke nei til FFI sine tilbud».
Det hevdes også at «ordfører utøver utilbørlig press og krever at oppsitterne underskriver på FFIs tilbud i løpet av første halvdel av mai».
Kystens Næringsliv har stilt Hemnes-ordfører Paul Asphaug en rekke spørsmål om kritikken som er fremmet rundt kommunens håndtering av saken. Han tar noe selvkritikk på informasjonsflyten.
– Det går kanskje litt dårlig fram at det er etablereren som pålegger oss taushetsplikt. Årsaken til det er likevel nevnt. Det er ikke uvanlig at en etablerer opptrer slik.
– Dere får kritikk for hemmelighold?
– Fortescue ønsker ikke å gå ut med informasjon om fremtidige satsinger, for ikke å skape kunstige forventninger. Der er altfor mange plasser der folk får høre om store prosjekt som aldri blir noe av, sier ordføreren.
Han understreker at eventuelle avgjørelser uansett må behandles av lokale og offentlige myndigheter.
– Men vi ønsker å vente til papirene ligger på bordet før vi går ut med noe.
Dette svarte ordfører Paul Asphaug mandag da Kystens Næringsliv la frem kritikken om utilbørlig press og ensidig partsstøtte, slik det kommer frem i brevet til Statsforvalteren:
– Ettersom vi har FSK-møte [formannskapsmøte, red.anm.] i morgen ønsker jeg ikke å uttale meg om noe som muligens kan være uaktuelt i morgen. Våre aktiviteter er gjennomgått av advokat på svært høyt nivå, og vedkommende uttaler at vi er innenfor loven.
Lite etablert industri
Hemnes kommune har svært lite etablert industri, påpeker Asphaug.
Landbrukskommunen kan skilte med gjenbruksselskapet Nordic Comfort Products, Natre vinduer, de nedlagte gruvene i Bleikvassli og egentlig lite annet i industriell skala.
Jordbruksarealer og store mengder vannkraft er derimot ikke mangelvare.
– Ikke mye tungindustri, nei. Samtidig er vi en kraftkommune og produserer ganske mye strøm som vi så langt har sendt over til Mosjøen og til Mo i Rana, sier Asphaug.
Nå håper senterpartiordføreren å dra nytte av kraftproduksjonen også innad i egen kommune.
Nylig meldte Avisa Hemnes og Rana blad at Hemnes kommune i lengre tid har syslet med planer om nyetablering av industri ved Mula ved Sørfjorden.
Selv om ordføreren nå kan bekrefte at det dreier seg om australske Norway Fortescue Future Industries og etablering av hydrogen- og ammoniakkindustri, er det ellers taust om størrelsesorden på prosjektet.
– Taust har det vært i et og et halvt år, forteller Frode Solbakken.
– Betenkelig
Han mener at kommunen umulig kan har røktet saken godt, en sak som omfatter rasering av beitemark og annen natur, i tillegg til snakk om ekspropriering av eiendom.
– Det er betenkelig at saken kommer ut gjennom et kuriøst vedtak fra kommunens formannskap om at man skal starte en prosess der man tar sikte på å regulere til industriformål.
Solbakken reagerer spesielt på at det er formannskapet som fronter planene, og at de har tatt til orde for at «ekspropriasjon er en mulighet».
I brevet fra Naturvernforbundets lokallag til Statsforvalteren i Nordland formuleres dette slik: « … uforsvarlig, ekstremt mangelfull og ikke i tråd med lovverket».
Taushet
– Formannskapet skal ikke vedta noen arealplan. Slike planer skal først på høring, og kommunestyret skal så vedta om de skal tas videre, sier Solbakken, som er tidligere Venstre-politiker.
Han synes at prosessen både er merkelig og «urettferdig overfor eiendomsbesitterne», noe han også har påpekt i lokalavisen Avisa Hemnes.
Solbakken har dessuten anbefalt eiendomsbesitterne å kontakte advokat.
– Hvordan var dialogen med kommunen etter dette?
– Taust, frem til formannskapets innspill ble lagt frem, sier Solbakken.
Terra-kommune
Mye tyder på at det australske selskapet satser slik de gjør i Bremanger. Der har selskapet kjøpt seg areal med kaimulighet tiltenkt storskala produksjon av ammoniakk av grønt hydrogen.
Solbakken selv er godt vant med det som må kunne omtales som kommuneskandaler.
Da Terra-skandalen smalt, ble jobben «noe actionfylt» i Hemnes, forteller han.
– Det gjør det ekstra rart at man ikke har tatt mer lærdom i å bli dratt med i eufori fra privat næringsliv.
– Dette skal jo skape lokale arbeidsplasser?
– Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Håper på ringvirkninger
Ordfører Asphaug håper på ringvirkninger for næringslivet i jordbrukskommunen.
– Det vil ta rundt seks år før anlegget kommer i drift, og den fasen vil kreve mye entreprenørvirksomhet, også innen bygg og anlegg. Dette er kompetanse vi har i kommunen, sier han.
Selv om den lille kommunen i dag sysselsetter lite industri, er der god kompetanse på blant annet veibygging innad i kommunen, sier ordføreren.
Vil ha tydelige linjer
Frode Solbakken forteller at flere av de han snakket med som hadde fått varsel om ekspropriering fra kommunen, hadde oppfattet signalet som et vedtak.
– De tror det bare var å selge og pakke. Slik skal det ikke være i vårt demokratisk samfunn. Vi må ha ordinære prosesser og tydelige linjer.
Han understreker at rollen som lokalleder i Naturvernforbundet i Rana ikke spiller inn i engasjementet.
– I forbundet har vi ikke sterke meninger mot hydrogenanlegg, men vi har sterke meninger rundt arealdisponering opp mot det grønne skiftet. Vi ønsker heller å utnytte eksisterende industriområder, ikke å bygge ned jordbruksland og natur.
Med lokallederhatten på, mener Solbakken at kommunegrensen og kraftregionene er irrelevant for etablering av denne typen anlegg.
– Sånn sett ser vi heller at anlegget legges til Rana eller Vefsn, som allerede har slike industriarealer. Også vei og tilkomst spiller inn, mener han.
– En hydrogenfabrikk langs en fjord der samtlige må pendle med bil, er hverken fornuftig eller attraktivt, mener Solbakken.
150 sysselsatte
Ordføreren forteller at det signaliseres «et betydelig antall» sysselsatte når ammoniakk- og hydrogenanlegget kommer i drift.
– Rundt 150, kan det se ut til.
Selv om antall hoder i Fortescue Future Industries' satsing i Bremanger er ukjent, er det der snakk om en produksjonskapasitet på 300 megawatt.
– Det er snakk om et storskalaanlegg, sa landsjef Thor Magnus Rovik i den norske grenen av selskapet, Norway Fortescue Future Industries, til Fiskeribladet i begynnelsen av mars.
Les også
- Vil bli karbonnøytral innen 2060 – satser på sol og vindkraft
- Fornybar energi har skapt folkevekst i kommune som slet med fraflytting
- Gen2 Energy kjøper seg inn i Ulltveit-Moe-selskap
- Equinor vil bygge gassledning til Tyskland og tyske gasskraftverk
- Norske Gen2 Energy har landet eksportavtale til Tyskland
