Rederne tjener mer på å velge LNG fremfor diesel og «hydrogen-drømmen»

Fremtiden ligger i gass, slår reder Sigurd Teige fast. Støtteordningene er imidlertid for lengst tørket ut.

Sigurd Teige i Teige Rederi.
Sigurd Teige i Teige Rederi.

Det betyr for mange en høy terskel inn i et kanskje kjappere grønt skifte.

– Kombinasjonen gass og batteri fungerer ypperlig, sier reder Sigurd Teige.

Hans «Sunny Lady» er en av tre ringnotfartøyer som går på kombinasjonen naturgass og batteri. De andre to er «Libas», som eies av Liegruppen Fiskeri, og Egil Sørheims «Selvåg Senior».

Infrastrukturen er der

Teige viser til at infrastrukturen er god. Det er mulig å bunkre flytende naturgass i Kristiansund, Bergen og Stavanger og det finnes skip–til–skip-bunkring tilgjengelig.

Teige mener fiskebåter bør bygges med kombinasjonen gass, batteri og marin gassolje – MGO – et drivstoff som er spesialutviklet for bruk i marine dieselmotorer, og som også bidrar til utslippskutt.

– Det vil gi 50 prosent kutt i utslipp fram mot 2030, men i dag er det ikke tilstrekkelige insentiver til å velge klimavennlige løsninger, sier Teige.

Å bygge opp infrastrukturen har imidlertid tatt lang tid, og betjener ikke alle flåtegrupper.

– Det har tatt over 20 år å få tilgang på gass, og det som finnes begrenser bruken i all hovedsak til Nordsjøbassenget, sier Johannes Eldøy, leder for prosjektutvikling hos Stord-designerne i Salt Ship Design til Kystens Næringsliv.

Markedet regulerer

«Sunny Lady» mottok 45 millioner kroner i støtte fra Nox-fondet da de bygde «Sunny Lady», og 17 millioner fra Enova. Den støtten er det slutt på.

Selv om LNG er fordyrende i byggeprosessen, skal markedet regulere veien videre uten statlige støtteordninger.

Både Enova og bransjens Nox-fond har innført midlertidig stans i støtteordningene til LNG i påvente av at ESA skal gi klarsignal til NOx-avtalen 2026–2027.

– Dette synes jeg er merkelig. Det burde vært støtteordninger for å vri investeringene mot gass. Det er noen titalls millioner dyrere å bygge båt der det er plass til gasstank og gass er det eneste alternativet. Det er noe alle som holder på med dette vet, sier Teige.

Rune Holmen, markedssjef for maritim transport i Enova svarer følgende på e-post på spørsmål fra om bakgrunnen for at de ikke lenger gir støtte til LNG:

– Bakgrunnen for at vi ikke støtter LNG er at Enovas oppdrag er å bidra til varige markedsendringer som reduserer klimagassutslippene gjennom teknologi- og markedsutvikling. Til tross for at LNG er mer klimaeffektivt enn annet fossilt maritim drivstoff, er LNG en etablert løsning som fører til klimagassutslipp.

Støtte

I år har «Sunny Lady» gått på 70–80 prosent gass.

Målet er enda høyere prosent. Sigurd Teige mener naturgass er den beste muligheten til å nå norske utslippsmål for fiskeflåten de neste ti årene.

– Krig og uro i verden gjør at marked og priser forandrer seg fort, men de siste årene har gassprisene ligget markant under diesel. Nå er det klart lønnsomt å gå på gass. Noe folk ikke er klar over, sier Teige.

Støtten, som tidligere ble LNG til del, er det nå hydrogen som får. Nylig ble det kjent at Enova mer enn dobler støtten til hydrogenproduksjon. Målet?

– Skal vi nå nullutslipp innen 2050, må det skje nå, uttaler Nils Kristian Nakstad.

Allerede i løpet av 2027 skal de første anleggene kunne produsere hydrogen til norske fartøy. Det betyr drivstoff på sjøen innen 2030.

I fiskeflåten er «mellomløsningen» LNG mer enn godt nok, skal vi tro rederne.

Bjarne Haldorsen, daglig leder i Liegruppen, sier CO₂-utslippet til båten er redusert med rundt 20 prosent etter at «Libas» primært går på gass.

– Vi er godt fornøyd med hvordan båten har fungert på gass. Nå er vi nettopp ferdig med kolmula og er snart klar for nordsjøsilda, sier Haldorsen.

Rederiet fikk 63 millioner kroner i støtte fra Nox-fondet til å bygge «Libas». I tillegg fikk de cirka fem millioner fra Enova.

Haldorsen synes også det er synd at det ikke er så mange støtteordninger å søke på for de som vil bygge båter med naturgass i dag.

– Skal vi klare å snu utviklingen og få grønne fartøy, trengs det støtte ordninger. Det er snakk om store investeringer i forhold til ren diesel båt, sier Haldorsen.

Eneste realistiske

«Selvåg Senior» har hatt en del utfordringer med å få det tekniske systemet til å fungere i vinter. Det skulle styreleder i rederiet Selvåg Senior AS, Egil Sørheim, gjerne vært foruten.

– Vi har drevet og reparert i vinter. Det skulle vi selvsagt gjerne vært foruten, men det skyldes kanskje manglende etterkontroll på utstyret som ble produsert under covid-pandemien, sier Sørheim.

Bortsett fra det, er han veldig fornøyd med nybåten. «Selvåg Senior» fikk 24 millioner kroner i støtte fra Nox-fondet og 14 millioner kroner fra Enova til batteripakken.

I likhet med Teige og Haldorsen, har han også mest tro på naturgass som framtidens løsning for den havgående flåten for å få ned utslipp.

– Risikoen med hydrogen og ammoniakk er betydelig. De som prøver seg på dette står nesten på bar bakke. Gass og biogass har vil holdt på med siden de første ferjene kom i 2002 og er den suverent sikreste måten å få ned utslipp, mener Sørheim.

Fisk allerede lavt utslipp

Om det er lønnsomt på sikt, med svingende diesel og gasspriser, er vanskelig å si.

– Jeg er en av de som mener at det grønne skiftet er nødvendig og at klimaendringer er på full fart, men jeg vet at jeg har kollegaer som ikke deler den oppfatningen.

Selv om fisk, og særlig pelagisk fisk, er blant de med lavest klimautslipp, synes ikke Sørheim det er et argument for å la være å gjøre enda mer.

– Jeg tror ikke det argumentet om at vi allerede har så lavt utslipp, holder over tid. Vi må alle gjøre vårt for å redusere enda mer.

Når det gjelder CO₂-avgiften, synes han den burde gå tilbake til den næringen som betaler avgiften i form av støtteordninger til klimavennlige tiltak.

ESA setter stopper

Tommy Johnsen, daglig leder i Nox-fondet, sier ESA, som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd, har regelverket knyttet til statsstøtte til revisjon. Derfor har de satt støtteordningene på vent.

– Vi forventet at en avklaring ville komme tidligere og at nye tildelinger kunne komme i gang. Men prosessen har tatt enger tid, sier Johnsen,

Godkjenningen er en prosess mellom norske myndigheter – Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet – og ESA.

Rune Holmen, markedssjef for maritim transport i Enova utdyper:

– Det er nå 25 år til 2050 og lavutslippssamfunnet. Da må alle fartøy være klimanøytrale. Siden levetiden på et nytt fartøy er lengre enn 25 år, vil det si at fartøyene som sjøsettes fremover må være forberedt på å seile klimanøytralt. Da er ikke LNG en løsning som er aktuell. Det gjelder også den havgående fiskeflåten.

(Copyright)
Publisert 8. May 2024, kl. 03.01Oppdatert 8. May 2024, kl. 03.01