Setter maksgrense for statsstøtte og kWt-pris på utbygging av første trinn av Sørlige Nordsjø II
Regjeringen vil sette et øvre statlig tak på 15 milliarder kroner for statsstøtten til utbygging av første trinn på Sørlige Nordsjø II.
– Vi mener en modell med prekvalifiseringsrunde etterfulgt av egen auksjonsrunde vil bidra til så lite statsstøtte som mulig, sier Aasland.
Makspris
Selve kapasiteten på første trinn på Sørlige Nordsjø II skal være på maksimalt 1400 MW, maksimalt 1500. En prekvalifiseringsrunde skal gjennomføres, der minimum seks, maksimum åtte utbyggere blir kvalifisert.
Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
- Myndighetene åpnet i 2020 to områder på norsk sokkel for planlegging og utbygging av offshore vindkraftverk.
- De områdene er Sørlige Nordsjø II for inntil 3000 megawatt installert effekt med bunnfaste turbiner, og Utsira Nord for 1500 megawatt med flytende turbiner.
- Utsira Nord omfatter 1.010 kvadratkilometer. Vindmøllene vil ligge cirka 7 km fra øyen Utsira, vest av Karmøy.
- Sørlige Nordsjø II på 2591 kvadratkilometer. Det ligger cirka 200–220 km fra land, på grensen til dansk-økonomisk sone sørvest av Kristiansand.
Deretter skal det gjennomføres en auksjonsrunde der én aktør vil få tildelt området og statsstøtte.
– Vi legger opp til en tosidig differansekontrakt som gir risikoavlastning med minimum månedlig kraftpris til utbygger, samtidig som staten får overskudd ved høy kraftpris. Slik bidrar vi til å ta ned risikoen. Øvre tak settes til 15 milliarder kroner. Makspris blir 66 øre kWh. I budrunden vinner aktøren med lavest budpris, sier Aasland.
Auksjonen blir åpen og skal foregå etter såkalt engelsk modell.
Gjennomføringskraft viktigst
I prekvalifiseringsrunde vil kompetansen og gjennomføringskraften til utbyggerne vektes 60 prosent. Deretter følger bærekraft med 20 prosent og positive lokale ringvirkninger med 20 prosent.
– Vi har gjort noen generelle endringer etter innspillene som kom i innspillsrundene. Blant annet er hensynet til natur og miljø spisset, sier Gahr Støre.
Søknadsfristen for Sørlige Nordsjø II er satt til 4. august, og auksjonen skal etter planen holdes i løpet av året.
Åpner for kabler
Ett av stridsmomentene i forarbeidet til ulysnignene har vært spørsmålet om utenlandskabler og eierforholdet rundt kabler.
For første trinn på Sørlige Nordsjø II vil det bli såkalt radial nettløsning med kabel kun til Norge. Dette har havvindindustrien sett på som uheldig med tanke på lønnsomheten i prosjektet.
Terje Aasland mener løsningen gir seg selv for Sørlige Nordsjø II.
– Her trenger vi all kraften selv, sier Aasland.
Det er utbygger som legge og eie kabler.
Gahr Støre er imidlertid klar på at man vil ta med innspillene om utenlandskabler når andre del av utbyggingen her og fremtidige utbygginger skal planlegges.
– Vi har mulighet til å bygge ut havvind langt ut over Norges behov for kraft og dermed bidra til den europeiske kraftbalansen. Samtidig gir hybridkabler oss tilgang til strøm fra andre land. Dette gjelder utbygginger på sokkelen i Sør-Norge. I nord er avstandene for lange, sier Gahr Støre.
Departementet vil nå fremme en proposisjon for Stortinget med forslag om fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt. Eventuell statsstøtte på opp mot 15 milliarder er betinget av Stortingets samtykke.
Differansekontrakten vil bli ferdigstilt og offentliggjort i god tid før søknadstidspunktet.
(Vilkår)Disse aktørene vil bygge ut norsk havvind:
1. Equinor, Hydro Rein og tyske RWE vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
2. Equinor og Vårgrønn, eid av italienske Eni og Hitecvision, vil søke på Utsira Nord.
3. Vårgrønn, AgderEnergi og Corio Generation (eid av australske Macquarie Green Investment Group) vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
4. Agder Energi og Corio Generation (Macquarie GIG) vil søke om lisens på Utsira Nord
5. Blåvinge: Fred. Olsen Renewables, Ørsted og Hafslund vil søke på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
6. Shell, Lyse Energi og Eviny vil søke både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
7. Norseman (tyske EnBW er hovedeier), Norgesgruppen og Asko og vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II. Leverandører: AkerSolutions, Hitachi, NOV)
8. Statkraft, Mainstream Renewable Power (også kjent som Aker Offshore Wind) og britiske BP vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
9. Statkraft, Mainstream Renewable Power (AOW) og Ocean Winds (franske Engie + portugisiske EDPR) vil bygge ut på Utsira Nord
10. NorSea (Wilhelmsen-konsernet) og belgiske Parkwind vil søke på både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
11. Seagust: (Ferd+Arendal Fossekompani) og svenske Vattenfall vil bygge ut både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
12. Skjoldblad: Norsk Havvind, franske TotalEnergies og spanske Iberdrola vil bygge ut både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
13. Deep Wind Offshore (Knutsen OAS, Haugaland kraft og SKL) og franske EDF vil bygge ut i begge havvindområdene, men Utsira Nord står høyest på ønskelisten
14. Magnora Offshore Wind og oljeservicegiganten TechnipFMC vil søke på Utsira Nord
15. NTE, Havfram (Hitecvision) og tyske RWE ønsker å søke på Utsira Nord
16. Utsiravind: Odfjell Oceanwind og Source Galileo Norge vil søke om lisens for Utsira Nord (Source Galileo er et joint venture mellom irske Source Energie og sveitsiske Galileo Green Energy)
17. Kvitebjørn Havvind eid av investeringsselskapet Daimyo (Aubert-familien), som eier Kvitebjørn Energi og fjernvarmeanlegget i Tromsø vil søke lisens på Utsira Nord.