Sintef lufter tanken om å legge oppdrettsanlegg i havvindparker

Kampen om kyst- og havarealene er ikke ny, med konflikten mellom fiskeri og seismikk og offshoreindustri som den kanskje mest uttalte.

Sameksistens på havet er imidlertid ikke bare knyttet til arealkonflikt, men også muligheten for flerbruk.

I Europa er det kun Nederland som i sin Nordsjøavtale av 2020 har lagt et prinsipp om «multifunksjonell bruk» av arealer. I Kina arbeides det også med prosjekt som omfatter vekstforhold mellom turbinene, som ressursgrunnlag for et mulig fiskeri – et tema som også blir diskutert her hjemme.

– Ellers i EU opplever vi at det legges forventninger om flerbruk på flere nivå, men at det så langt ikke legges føringer.

Hans Tobias Slette er forsker og del av faggruppen Havbrukskonstruksjoner og sikkerhet, en undergruppe av Havbruksavdelingen i Sintef Ocean. Han har med andre ord både sikkerhet, konstruksjoner og logistikk som fagfelt.

Bred kompetanse

– Det dekker vel det meste av det vi skal snakke om?

– Kanskje, men jeg er del av en faggruppe med bred kompetanse på det biologiske og det konstruksjonsmessige, og rundt drift – både for havvind og oppdrett, sier Slette.

Faggruppen på fire teller forskere fra ulike deler av Sintef Ocean. I tillegg til Stette selv og Pascal Klebert fra avdelingen Havbruk, finner vi Senthuran Ravinthrakumar fra avdelingen Skip og havkonstruksjoner og Håkon Ottar Nordhagen fra avdelingen Energi og transport.

Sammen har forskerne gjort det han omtaler som subjektive vurderinger på blant annet layout, gjennomførbarhet i tillegg til logistiske utfordringer knyttet til for eksempel service, drift og vedlikehold i ulike europeiske konsepter som knytter sammen havbruk og havvind.

– Vi ser jo at konsepter med oppdrettsanlegg rundt basen nok kommer dårligere ut, og i tillegg kanskje vil ha problemer knyttet til støy og elektromagnetisk stråling.

Det kan gjøre det vanskelig for den enkelte utbygger å se fordelene i «sambruk». Både sikkerhet og økonomi kan tale imot som kompliserende faktorer.

– Det er jo klart at det knytter seg utfordringer med å introdusere annen teknologi og virksomhet rett opp i en vindpark.

Slette tenker at en mulig døråpner kan være å gi billigere lisens for flerbruksaktører.

– Eller at havvindaktøren får inntekt fra havbruk. Delt beredskap, delte utgifter og felles baser, båter og mannskap kan også gjøre det lettere å argumentere for.

Slette tror at havbruksaktørene og havvindaktørene vil starte i hver sin ende, før de eventuelt åpner opp for kombinerte anlegg. Så langt har flerbruk i eller ved havinstallasjoner ikke vært et stort tema.

Kystens næringsliv har gjentatte ganger forsøkt å få Olje- og energiminister Terje Aasland til å kommentere hvilke tanker regjeringen har gjort seg om flerbrukskonsepter, og andre typer arealutnyttelse. Et eventuelt svar vil bli publisert i en egen artikkel.

Fire typer

Forskergruppen har sett på fire typer tankesett. Kombinerte anlegg som deler både lokasjon, tidsflate, forsyning og funksjon, mot symbiotiske anlegg som ikke deler funksjon – og samlokaliserte anlegg som samtidig deler lokalitet mot anlegg som deler lokalitet, men ikke til samme tid.

Noen av de 16 prosjektene som ble vurdert er på «tegning og gode idéer»-stadiet, og gruppen har heller ikke hatt tilgang på alt av dokumentasjon på de fleste. Slette forteller at det kan være vanskelig å se tekniske løsninger i detalj.

– Samtidig er det å bygge og sette i drift helt klart ikke en teknisk utfordring, men hviler kanskje mer på økonomi og vilje.

Konstruksjonene er det nemlig i stor grad gjort studier på, mens logistikk og sikkerhetsmessige utfordringer fremdeles er åpent og relativt uutforsket.

– Hvordan skal for eksempel fartøyoperasjoner fungere innenfor sikkerhetssonene? spør han retorisk.

Av de 16 konseptene var det særlig to som vant gehør blant forskerne.

Den ene var Blue Growth Farm og den andre var et konsept Sintef selv gjorde sammen med Statoil tilbake i 2015, IMTA design 2.

«Vår vurdering var at The Blue Growth Farm og SINTEF-Statoil IMTA design 2 treffer best på de påståtte fordelene. Av de to vurderte vi SINTEF-Statoil IMTA design 2 vesentlig bedre med hensyn til ulempene. Det var derimot de to MERMAID-konseptene for Østersjøen og Middelhavet som ble vurdert å ha minst grad av ulemper», heter det i konklusjonen.

Blue Growth Farm-prosjektet fikk støtte fra EU sitt Horizon 2020, og er et resultat av samarbeid mellom 14 partnere fra fem EU-land. Les mer om vurdering av konseptene på Sintefs nettsider.

Norsk naturbruk viktig

Slette skriver selv i en bloggpost på Sintef sine nettsider at «ved å kombinere aktiviteter kan du potensielt få økt arealutnyttelse. I stedet for kun å ha havvind i et område, hva med å ha oppdrett av laks i tillegg?».

Forskeren har tro på at flerbruksarealer vil tvinge seg frem, først i pressområdene nord for Fastlands-Europa, men med tiden også i Norge.

– Myndighetene nevner sameksistens i forbindelse med havvind. Dette er kanskje først og frem knyttet til arealkonflikten med fiskeriene, men jeg vil tro at det vil komme fokus på kombinertbruk, mener forskeren.

Han trekker frem norsk tradisjon rund vern av naturmangfold som en viktig driver.

– Tanker om at det må tas hensyn, også i arealbruk, er der allerede.

Det finnes en naturlig forklaring på at temaet ennå ikke her særlig hett i nord.

– Når vi ennå ikke har havvind, så er presset ganske lavt.

– Samtidig er det mye på gang på havvind …?

– Det er ingen tvil om at Norge kan realisere dette hvis vi vil, med vår bakgrunn i olje og gass. Samtidig finnes det ulike politiske hensyn. Av mange årsaker vil man kanskje at havvind skal skje raskt.