Kommunikasjonsansvarlig Hilde Rønningsen i Freyr forteller til Kystens Næringsliv at de ønsker å være forsiktige med å gå ut med informasjon om planene for Giga Arctic.
– Freyr er et børsnotert selskap, med de forpliktelsene og hensyn det innebærer.
Det er nemlig store verdier i spill for gigantsatsingen som er i ferd med å reise seg i Mo i Rana. Totalt fem batterifabrikker skal etter planen bygges der, med et samlet behov på 1500 ansatte.
Rammeavtale til kjøretøy
Batterioppstarten har nylig landet en ny, ikke-bindende rammeavtale for eksport av battericeller. Avtalen er antatt å ha en verdi på 18 milliarder kroner, og innebærer mulighet for en produksjon på mellom 10 og 14 gigawattimer mellom oppstart i 2025 og avtalens slutt i 2030.
Det er Impact Clean Power Technology som er mottaker, og cellene skal brukes i kjøretøybatterier.
Det vil med andre ord sikre kjøper en god andel av produksjonskapasiteten selskapet tidligere har gått ut med. Den skal etter planen være på 50 gigawattimer etter oppstart i 2025, men skal skaleres opp til 100 gigawattimer allerede i 2028.
To år etter, i 2030, skal kapasiteten ligge på 200 gigawattimer.
Tror på kraftoverskudd
Til E24 har Hallvard Granheim, konserndirektør for marked og IT i Statkraft, uttrykt tro på at det vil være kraftoverskudd til denne typen prosjekter i nord:
– I Nord-Norge er det fortsatt et kraftoverskudd selv med de ekstreme prisene vi ser i Sør-Norge og Europa. Vi tror det skal være nok strøm til å dekke både Freyr, forbrukere og andre industrielle satsinger.
Noe det allerede er mangelvare på, er kompetanse og rekruttering. Med et nettobehov på 1500 ansatte, og med familie og en forventet vekst for lokalt næringsliv, opererer kommunen med veksttall på mellom 8000 og 12.000 mennesker.
Ny flyplass er allerede finansiert, og vil stå klar i 2025, godt tilpasset oppstart på Freyr.
Til Finansavisen sier konserndirektør for drift Tove Nilsen Ljungquist at de ser etter ulik kompetanse både i Norge, Sverige, Polen og i Asia.
– Rundt 20 prosent av de ansatte vil ha formalkompetanse innenfor batteriproduksjon. Resten vil være personer med bachelorgrad, mastergrad, teknisk fagskole og fagbrev i automasjon, mekanikk, kjemi, elektro, produksjonsteknikk, statistikk og lignende, sier hun til Finansavisen.
Kritisk til norsk batteriindustri
NHH-professor Tor W. Andreassen har tidligere rettet en advarende pekefinger mot nettopp de fire gigantiske, norske batterisatsingene som i ferd med å bli realisert. Professoren mener at norsk industri er for sent ute til et marked som allerede er dominert av lavkostland i Asia.
– Rapporten «Eksportmeldingen 2022» peker på tre forhold som virker krevende for å lykkes med norsk batteriproduksjon. For det første må aktørene ha tilgang på arbeidskraft, om lag 8100, som i dag arbeider andre steder. For det andre har ikke arbeidskraften den kompetansen som kreves for effektiv produksjon av batterier. Til slutt er rikelig tilgang på billig strøm i beste fall usikker eller skutt ut i tid, skriver Andreassen i en kronikk.
Mens prisene på ferdige batteripakker har falt, utgjør cellene 75 prosent av totalkostnaden for batteriene. Resten er ren produksjonskostnad, og omfatter å produsere elektrodene, montere de forskjellige komponentene og fullføre cellen.
– Det er på de siste 25 prosentene at Norge kan ha et kostnadsfortrinn dersom produsentene får rikelig tilgang til billig energi og kompetent arbeidskraft. Med vår kobling til Europa og ACER-avtalen er det naturlig å anta at europeiske priser på strøm også vil gjelde i overskuelig fremtid.
Avtale til 18 milliarder
Basert på analysebyrået BNEFS prisestimater for blant annet litium kan avtalen med Impact Clean Power Technology ha en verdi på rundt 18 milliarder norske kroner.
Freyr lisensierer battericelleteknologi fra amerikanske 24M Technologies. Produksjonsprosessen er ulik annen battericelleproduksjon, med bare fem trinn i produksjonen.
Konvensjonell celleproduksjon har tilsvarende 15 til 17 trinn. Sentralt i Freyrs forretningskonsept står den gunstige avtalen batterifabrikken har med Statkraft, som er Europas største aktør på fornybar kraft. Fra oppstart og frem til 2031 har den staten gjennom Statkraft forpliktet seg til å levere totalt 1,4 terawattimer til det som ifølge Statkraft er «globalt konkurransedyktige vilkår».
Japansk samarbeid
I august i fjor inngikk Freyr en samarbeidsavtale med japanske Nidec, der totalt 38 gigawattimer låses til eksportsamarbeidet. Dette var på tidspunktet den største batteriordren på ESS battericeller i verden. Frem mot 2030 kan dette økes til 50 gigawattimer, noe som ble estimert til å være halvparten av den planlagte produksjonskapasiteten på 100 gigawattimer.
– Etter dagens kunngjøring overstiger Freyrs portefølje av uttak og langsiktige salgsavtaler nå 130 gigawattimer produksjon i både ESS- og e-mobilitetsmarkeder gjennom 2030, sier Tom Einar Jensen, medgründer og administrerende direktør i Freyr i en pressemelding.
Samtidig som de to første fabrikkene allerede er under bygging, er også den såkalte Customer Qualification Plant som er i ferd med å reise seg i Mo i Rana. Her skal selskapet «tenke smått», med en nedskalert men fullskala produksjonslinje for å kunne produsere mindre kvanta for test og kunde. Anlegget skal samtidig fungere som treningsfasiliteter for ansatte og spesialister i påvente av de såkalte «gigafabrikkene» som er planlagt frem mot 2030.
Les også
- Har inngått avtale som kan ha en verdi på 18 milliarder
- Tror norsk samarbeid og omstillingsevne kan utkonkurrere utenlandske leverandører
- Investerer milliarder i ny batterifabrikk med 2500 arbeidsplasser
- Våger å satse med ny elektrisk båt til oppdrett: – Dette er så til de grader verdensrekord
- Hybridombyggingen gikk rekordraskt. Bengt-Olav Berntsen vet hvorfor.
