Stortingspolitiker om norsk havvind: – Har ikke lært noe av det som skjedde rundt vindkraft på land

– For oss ser det ut til at de ikke tar vesentlige hensyn til fiskeribransjen. Her skal det bygges.

Rødts fiskeripolitiske talsperson, nordlendingen Geir Jørgensen, fulgte onsdagens pressekonferanse om de to første havvindprosjektutlysingene tett.

Han tar ikke umiddelbart Jonas Gahr Støre sine ord om at havvindprosjektene «skal samordnes med fiskeri» for god fisk.

Selv frykter han at konfliktnivået på havet vil øke fremover, spesielt etter hvert som flere utlysninger kommer.

Tror Norge kan bli først i verden med storskala flytende havvind

Les mer

– Man har ikke lært noe av det som har skjedd rundt vindkraft på land. Det som skjer nå er en videreføring av konfliktene, ut på havet.

Vil se til at det ikke blir verre

Rødt er så langt eneste parti på Stortinget som er fullstendig imot vindkraft, om det er på land eller på havet. Mange i partiet, deriblant partileder Bjørnar Moxnes selv, er uttalt imot havvind.

På årsmøtet om en knapp måned skal dette punktet tas opp til diskusjon. Jørgensen er ikke med på at partiet nå er på glid i saken.

– Vi har vedtatt et arbeidsprogram for fire år. Noen har foreslått å gjøre om på det punktet, og saken skal diskuteres, sier Jørgensen.

Han innser at partiet ikke har bredt flertall.

– Men vi har betydelig støtte i folket.

– Nå er områdene lyst ut. Hva nå?

– Vi skal fortsatt argumentere for vårt syn og se til at det ikke blir verre. Vi mener at det skulle vært tatt langt mer hensyn i prosessen, sier Jørgensen.

Dette er bare begynnelsen

Han mener at folkeopinionen er i fed med å våkne i havvindspørsmålet, og forteller at partiet har gode samarbeidspartnere i både Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og Pelagisk forening.

– Det er bare synd at de ikke er blitt hørt.

– Utsira kommune mener at det blir tatt hensyn til lokalt fiskeri?

– De to feltene som nå er blitt utlyst er kanskje de med minst potensial for konflikt. Disse feltene er bare begynnelsen, sier Jørgensen.

Rødts nordlandskandidat tror at havvindutbyggingen vil høste de samme erfaringene som utbyggingen på land har fått. Stikkord er konfliktøkning.

– På land ble det lovet god dialog. Siden har det vist seg at utbyggerne har gjort som de ønsker. Vi mener at fiskerinæringen bør ha en viss vetorett.

Utsira føler at Aasland og Gahr Støre har lyttet til dem i havvind-saken

Les mer

Fra Norges Fiskarlag bifaller man derimot positiv til at regjeringen vektlegger sameksistens på havet, selv om det ennå er et langt lerret å bleke om fiskeri- og havvindnæring kan evne å leve side om side.

– Ikke minst gjelder det hensynet til sikkerhet og beredskap, arealeffektivitet i åpnede områder og klare føringer for opprydding etter avsluttet drift, sier Kåre Heggebø, leder av Norges Fiskarlag.

At hensynet til god sameksistens kun skal vektes med 20 prosent i Sørlige Nordsjø II, og bare 10 prosent i Utsira Nord, faller samtidig laget tungt for brystet.

– Når hensynet til sameksistens ikke vektlegges tyngre innenfor de åpnede områdene, så er det enda viktigere å unngå fiske- og gyteområder når nye områder skal åpnes, understreker lederen i Fiskarlaget.

Konsortiene ser mot sør

Om Jørgensen i Rødt er bekymret for havvindutbygging i nord, er seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag mer bekymret for at de ulike vindkraftkonsortiene han har snakket med, 14 i tallet, hittil kun har uttrykt ønske om å bygge ut sør for Sognefjorden.

Det gir nemlig langt større press i den grunne og fiskerike Nordsjøen.

– Vi har de siste årene hatt 70 til 80 møter med aktørene, eller konsortiene om du vil. Ingen av disse selskapene virker per nå å ha interesse lenger nord, sier Sandberg.

Fiskarlagsmannen er pragmatisk til havvindutbygging, og innser at havarealet er seks ganger større enn landarealet.

– Da er det ikke alt som er like viktig. Nå har vi fått politikerne med på at det ikke skal bygges ut i viktige områder. Blant annet ble utbygging på Siragrunnen trukket tilbake.

Regjeringen vurderer å utvide kapasiteten på Utsira Nord, men én kvalifisert utbygger blir sittende igjen uten statsstøtte

Les mer

Nå er han spent på hva NVE har i ermet når de slipper nye utlysningsområder i løpet av april.

– Det er da vi kan se om vi kan ha faktisk sameksistens, sier Sandberg.

For Fiskarlaget handler mye av sameksistensen om å bygge arealeffektivt der det først åpnes for havvindutbygginger, og holde utbyggingen unna de fiskeriviktige, grunne områdene. Det er også ofte her de viktigste gyteområdene ligger.

– Å få havvind ut på dypere vann er av den grunn viktig for oss, sier Sandberg.

Et hav i endring

For nordlendingen Jørgensen handler det i stor grad om fiskeri, og hvordan Norge forvalter de tradisjonelle ressursene på havet.

– I dag er hele kysten i bruk av fiskerinæringen, samtidig som vi har klimaendringer på gang.

Jørgensen peker på varmere hav, nye arter og at gytevandringen er under endring.

– Og det skjer raskt. Det som var et godt fiskefelt for bare noen tiår siden på innsiden av Vestfjorden, har flyttet seg.

Setter maksgrense for statsstøtte og kWt-pris på utbygging av første trinn av Sørlige Nordsjø II

Les mer

Stortingsrepresentanten fra Nordland er opptatt av det etableres et system der fiskerne kan få forrang, også i fremtiden.

– Det forklarer kanskje dialekten min når jeg forteller at jeg er levende bekymret for Trænabanken, sier Jørgensen.

Det er et område politikeren frykter er neste forslag når NVE i april presenterer nye, mulige utlysningsområder.

– Der er det et stort, pelagisk fiskeri. Samtidig er det der silden gyter.

Heller andre alternativ

– Rødt har vedtatt støtte til «miljøvennlig infrastruktur». Er ikke vindkraft miljøvennlig infrastruktur?

– De som vil bygge, vil bygge. Vi har konkludert med at arealkonflikten på havet allerede er stor, med skytefelt, havbruk og nå havvind på toppen, sier Jørgensen.

Kampen om havvind-lisens er i gang – neste runde blir i 2025

Les mer

Han og resten av Rødt ser heller at landet satser på jordvarme, solkraft, effektivisering og andre tiltak.

– Kan ikke solkraft og vindkraft utfylle hverandre?

– Vet du hva det største tiltaket vil være? Å droppe elektrifiseringen av sokkelen.

For Rødt er elektrifisering av både Melkøya og resten av sokkelen ensbetydende med «grønnvasking av oljenæringen».

– Det er et tiltak som monner. Alt annet er et triks for at Norge skal sende enda mer olje ut, og samtidig holde klimakuttene, mener Jørgensen.