Det sier Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, til Kystens Næringsliv.
Som leder av Trond Mohns nye satsing på energi er han svært misfornøyd med den regjeringsoppnevnte kommisjonens nedvurdering av kjernekraft i den fremtidige, norske energimiksen.
I kraftkrevende, maritim industri er det mange som følger med på utviklingen av kjernekraftteknologi.
– Ikke noe for oss
«Flertallet i Energikommisjonen, bestående av medlemmene Andresen, Fredriksen, Gotaas, Hauglie, Heia, Ringkjøb, Rollefsen, Seim, Stubholt, Sørgard og Tomasgard mener: Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet»
Dette er den ordrette kraftkonklusjonen som trekkes i kommisjonsrapporten.
Hesthammer mener dette et stort paradoks all den tid rapportens tittel er «Mer av alt – raskere».
– Da er det være åpenbart at kjernekraft burde vært tydeligere på agendaen. De vil ha mer av alt, men presterer samtidig å ekskludere alle aktører som jobber for kjernekraft. Alt vi ber om er å få konkurrere med private penger midt under en strømkrise, og så klarer ikke en tidligere konkurransedirektør å heie på oss, sier Hesthammer, med henvisning til kommisjonslederens tidligere lederstilling.
Støtte fra NTNU-professor
Hvis moderne små, modulære kjernekraftverk får den utviklingen som Norsk Kjernekraft tror, risikerer Norge å stå igjen på perrongen med masse ustabil kraft og å gå glipp av en stabil, sikker og fremtidsrettet energikilde, mener Hesthammer.
- Små, modulære reaktorer, såkalt SMR, er et samlebegrep for en rekke varianter av kjernekraftverk i størrelsesorden 10–300 MWe.
- Ved å redusere størrelsen på kraftverkene vil man benytte produksjonsteknikker, forenklet transport og konstruksjon, i tillegg til stordriftsfordeler ved serieproduksjon.
- Det legges opp til at denne type reaktorer skal kunne bygges som ferdige moduler på en fabrikk før de sendes til stedet der reaktorens skal tas i bruk
- Kjøling av reaktorkjernen kan ofte skje med naturlig sirkulasjon og konveksjon slik at en unngår å være avhengig av aktive pumper og kjøleanlegg.
Her er han på linje med NTNU-professor Jan Emblemsvåg, som overfor Kystens Næringsliv tidligere har uttalt at saltsmeltereaktorer basert på thorium gir opptil 98 prosent mindre avfall enn tradisjonelle kjernekraftverk, og at faren for eksplosjoner og ulykker etter hans mening er fraværende.
Norsk Kjernekraft jobber for å få realisert små, modulære kraftverk som etter deres syn vil passe perfekt inn i den norske energimiksen.
Svenskene konkluderer annerledes
– En svensk rapport konkluderer med at den beste miksen bestå av en tredjedel kjernekraft, en tredjedel vannkraft og en tredjedel annen, fornybar energi. Med en slik miks kan vi fristille vannkraften til balansekraft for vindkraft. Dermed vil ikke bare kjernekraft gi energi i seg selv, men også åpne for større havvindutbygging enn det man har balansekraft til å klare slik det ser ut nå, sier Hesthammer.
Han kjøper heller ikke Energikommisjonens påstand om at teknologien er umoden og at kjernekraft for Norges del derfor ligger langt frem i tid.
– Med et slik utsagn overser kommisjonen arbeidet som blir gjort hos verdensledende aktører som GE Hitachi og Rolls-Royce. Begge disse utvikler SMR-løsninger, sier Hesthammer.
Stort energipotensial
20 små reaktorer av den typen Norsk Kjernekraft ønsker å realisere kan bidra med 50 TWh strøm årlig. Til sammenligning er det samlede norske forbruket nå på rundt 140 TWh årlig.
– Olje- og energiminister Terje Aasland åpner for å være med på å investere 1000 milliarder kroner innen flytende havvind før 2040, men samtidig ønsker han ikke å legge til rette for å gi ny kjernekraft mulighet til å konkurrere. Regjeringen vil gamble med skattebetalernes penger på havvind, mener Hesthammer.
– Rar argumentasjon
I Energikommisjonens rapport blir det trukket frem at mesteparten av de globale utslippsreduksjonene vil komme fra etablerte produksjonsteknologier, deriblant kjernekraft.
Det påpekes blant annet også at svensk kjernekraft er viktig for å dekke grunnlasten i det nordiske kraftsystemet, samt at kjernekraft har lavest utslipp av klimagasser sammen med vindkraft og vannkraft.
– Det Energikommisjonen selv skriver legger grunnlaget for en helt annen konklusjon enn den som trekkes i rapporten, sier Hesthammer.
– Måtte prioritere
Kystens Næringsliv har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med leder Lars Sørgard i Energikommisjonen for å få kommentar til kritikken av Hesthammer. Vi har foreløpig ikke lykkes.
Til Fædrelandsvennen har Sørgard tidligere fortalt at kommisjonen var nødt til å foreta prioriteringer gitt den tiden de hadde til rådighet i forhold til å ferdigstille rapporten.
– Vi så det ikke som realistisk å få folkelig støtte. Det tar også lang tid før det kommer på plass. Det var ikke aktuelt nå, men vi følger med på utviklingen. Vi fokuserer på mange andre ting, men trykker ikke på atomknappen.
