– Fanken heller, vi må ta vare på den maritime historien.
Ordene kommer fra Jan Brønsten, konsernsjef og en av gründerne i Trosvik Maritime. Han nektet å akseptere det som skulle blitt kroken på døren.
Øynet mulighet
I 2019 valgte Vard å legge ned verftene både i Aukra og i Brevik. Sistnevnte var imidlertid et leieforhold, og deler av verftsledelsen øynet en mulighet da opsjon på kjøp fulgte med leieforholdet.
– Det var ikke verre enn dét, sier Brønsten til Kystens Næringsliv.
I 2021 kjøpte de like greit hele anlegget, i tillegg til oppkjøp av to andre kontor- og industriområder og enkelte enkeltbedrifter som enkeltbedrifter som Vard Offshore Brevik – med alle ansatte.
– Det ballet litt på seg, kan du si.
Finansieringen ble muliggjort gjennom en serie emisjoner som reiste tilstrekkelig kapital. Det gjør at konsernet i dag er på et tredvetalls hender.
– Men to store eiere, og der styret og ledelsen har majoritet.
Banebrytende løsninger
Før påske ble det første av to fartøy på oppdrag fra Reach Subsea sjøsatt ved konsernets verftsdatter Trosvik Yard. Der elektrisk sveis var et sjumilssteg i 1921, er de to SUV-ene Reach Remote 1 og Reach Remote 2 tilsvarende futuristiske i den norske flåten – og trolig de første i verden i sitt slag.
Fartøyene skal nemlig operere autonomt, og med mannskapet trygt plassert på land. Fjernstyring er nemlig blitt noe av en nøkkel i denne delen av norsk skipshistorie.
At begge skal operere bunnundersøkelser under norsk flagg, vil derfor trolig ha lite å si for lønningene om bord.
– Sjøsettingen av Reach Remote 1 er en stor milepæl for Reach Subsea, heter det fra Reach Subsea på sosiale medier.
Hovedtanken er nemlig både store økonomiske besparelser, i tillegg til et langt mindre klimaavtrykk under værsensitive og ellers dyre undervannsoperasjoner.
Hvert av fartøyene er 24 meter lange og 8 meter brede, med byggnumrene 219 og 220 fra verftet, og blir innredet og klargjort ved verftet ved inngangen til Oslofjorden. Sentralt i prosjektet står Kongsberg Maritime, som ikke ligger lange seilingsdistansen fra Langesund-verftet.
Ikke porselen
Selv om Trosvik Maritime er et relativt nyetablert konsern, er tilsvarende historisk sus i både lokaler og omgivelser.
Og ikke bare fra nærliggende Porsgrunns kanskje mer kjente industrihistorie: porselen.
Det var nemlig i Langesund at Trosvik verksted i 1921 ble de første til å satse på elektrisk sveiseteknologi og røntgenapparater til kvalitetssjekk av sveiseskjøtene.
– Jeg skal være forsiktig med å skryte, men det har gått ganske bra, sier Geir Ole Elvheim.
Daglig leder ved Trosvik Yard forteller til Kystens næringsliv at de ansatte ved Vard Brevik stod med oppsigelsen i hånden da idéen kom.
På egen hånd
– Vard la oss ned, men vi var en gjeng i ledelsen som mente vi kunne få til noe på egen hånd. Samtidig hadde vi ikke sett for oss en såpass kjapp oppstart med så mange folk.
Dagens Trosvik Maritime ble etablert i 2019. Oppkjøpet i 2021 sikret nykomlingen alle aksjer i det som den gang het Brevik Verft, gjennom en investering på det Kystens Næringsliv forstår beløper seg til rundt 100 millioner kroner.
Se videoen fra sjøsettingen av USV-en:
I dag teller konsernet 100 ansatte, en milepæl som ved årsskiftet ble markert med lagsamling og kake.
Det tallet er imidlertid veiledende for det som skjer i egen industripark. Så mye som 250 mennesker jobber til enhver tid i de ulike datterselskapene og annen, tilstøtende industri.
På sommeren i fjor investerte nemlig Trosvik Maritime i det som blir hetende Trosvik Panorama. Det gir konsern og samarbeidspartnere 3500 kvadratmeter arbeidsflate for videre satsing.
664 prosent
Det første driftsåret for Trosvik Maritime i 2020 ga konsernuttelling med en omsetningsøkning på hele 664 prosent, fra 15,7 millioner kroner opp til hele 120 millioner kroner.
Investeringer har imidlertid gjort at det først var i 2022 at driftsresultatet pekte positivt ut. Det lå da på 25 millioner kroner, etter en omsetning på 160 millioner kroner. I 2021 lå tilsvarende driftsresultat på 7,6 millioner kroner for konsernsjef Jan Brønsten og aksjonærene. På eiersiden finner vi blant andre Buksér og berging med 16,3 prosent og ACP Holding, som har Birger Amundsen og Cathwell-sjef Helge Hafnor på eiersiden.
Der tidligere eiere så langt hadde siktet seg inn mot en etter hvert vaklende offshorenæring, peker det nye eierskapet på en lang mer bredbent positur.
På fire føtter.
Ting på gang
– Det dreier seg selvfølgelig om olje, gass og subsea, men også om mindre elementer til vindkraft. Videre leverer vi til maritim industri, til større enheter for forbrenningsanlegg i tillegg til industrien i grenlandsområdet, sier konsernsjef Brønsten.
Noen kort holdes imidlertid tett til brystet. Det er ting på gang også på utviklersiden.
– Vi har FoU-prosjekter og engineering-produkter vi jobber frem. Det kommer, sier han kort.
«Asykliske bein» er uansett mantraet som skal sikre arbeidsplasser på tvers av datterselskap og samarbeidspartnere, ikke minst prosjekter rettet mot autonomi og undervannsarbeid.
– Mye skal foregå under vann. Det tror vi kommer til å øke på, og er noe vi bevisst satser å bygge omsetning på. Selv om både Asco og Yara Birkeland sine autonome løsninger har teknologien, er det upløyd mark det vi gjør sammen med Kongsberg og Reach Subsea. Dette kommer til å øke på.
Krevende med stort
Selv om det ikke har manglet på investorer eller satsingsvilje, er ikke verftet helt tilbake i Vards glansdager med nybygg av PSV-er og offshoreløsninger.
– Såpass store fartøy som det kreves i offshore er vanskelig å få til som nyoppstartet bedrift, mener verftssjef Elvheim.
Det betyr at satsingen så langt retter seg tungt mot industri og mindre maritime prosjekter – i tillegg til en lukrativ del i Aker Carbon Capture sitt karbonfangstprosjekt ved den nærliggende sementprodusenten Norcem.
– Der produserer vi store moduler, og ga oss en oppstart som hjalp oss veldig. Det hjalp selvfølgelig veldig å ligge såpass nær kunden. Litt det samme som med Kongsberg. De er gamle kjente.
– Dere brukte nettverket fra Vard-tiden godt?
– Absolutt.
Nå håper Trosvik-konsernet at de har landet gullfuglen gjennom USV-oppdraget som også involverer nærliggende Kongsberg Maritime. Selv om arbeidet foregår på verftsområdet, er det moderselskapet Trosvik Maritime som har kundeforholdet.
Det gir mye arbeid for datterselskapene.
Nisje med utsikt
– Vi håper at vi har funnet en nisje der som kan gi oss fremtidige jobber.
Utstyrs- og commissioning-arbeidet foregår i verftets egen produksjonshall, mens skrogene er bygget i Litauen.
– Det er første gang vi bruker det verftet.
– Kunne det arbeidet blitt gjort i Norge?
– Vi har leflet med tanken om å bygge såpass små skrog her, men har ikke tatt noe standpunkt ennå, sier daglig leder.
Forsikring, fraktkostnader og samt bygge-oppfølging taler for å bygge skrog hjemme, forteller Elvheim. Men også andre prosjekter som låser industriområdet trekkes frem som faktorer som taler imot.
– Dere sluttfører to fartøy for Reach Subsea i år. Hva ligger i ordreboken etter det?
– Det er ikke alt jeg kan si, men det ser bra ut. Vi jobber mot å få store samarbeidspartnere, både i offshore, industri og i maritimt.
