– Vi må hive på oss kalosjene, og skynde på. Nord-Norge må ikke komme på etterskudd!
Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal føler på den samme demografiutfordringen som resten av landet, flere eldre, færre unge.
– Som landsdel har vi eksportert ungdom – nå må vi satse på å få de tilbake.
Teknologikommunen Harstad
Harstad har i mange år vært leverandør av teknologi og verkstedstjenester, og den gamle handelskommunen nyter godt av både satsninger fra verftsindustri, havbruk og veiprosjekter. Til tross for mye samlet kompetanse, er andelen elever som velger yrkesfaglig utdanning lav. Det er i ferd med å bli et problem.
– De grønne energiprosjektene vil kreve litt annen kompetanse enn det vi er vant til, men samtidig har vi bare de ressursene vi har.
Bjarne Glad er markedskoordinator for NAV Sør-Troms, og kjentmann for Nord-Norske bedrifter på utkikk etter kompetent arbeidskraft.
– Det skjer enormt mye i hålogalandsområdet, altså Lofoten, Vesterålen, Harstad og Narvik, sier Glad til Kystens næringsliv.
Satsingene langs det som i et NAV-prosjekt ble døpt «Norges nye gullkyst», er imidlertid et tveegget sverd. Tilsynelatende er lav ledighet et luksusproblem, men mangelen på arbeidskraft et akselererende problem for arbeidsgiverne – og for NAV som tilbyder av bemanningstjenester. Det merkes at tilgangen på utenlandske arbeidstakere er langt lavere enn den var før pandemien.
Det merker det viktige verftet 50 minutters biltur unna, Grovfjord Mek. Verksted, på kroppen.
– Hovedutfordringen er ingeniører, i hvert fall til Grovfjord. Vi klarer å få de til Harstad, men det er helt umulig inn til oss, sier verftsleder Bård Meek-Hansen til Kystens næringsliv.
Han forteller at de tradisjonelt har hentet inn arbeidskraft både fra Polen og Russland. Russerne ble mangelvare da Russland gikk inn i Ukraina, og Polen fikk manko på arbeidskraft da ukrainerne dro hjem for å kjempe.
Lavere ledighet i nord
Høy aktivitet og overopphetet økonomi har for lengst gitt lavere ledighet i nord enn sør, og nye prosjekter vil låse ytterligere arbeidskraft i Sør-Troms.
De siste fem til seks årene har distriktet, som dekker kommuner på hver side av fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark, hatt høy aktivitet både i helsesektoren og i infrastruktur. Det grønne skiftet gjør at mange for lengst har omstilt seg til annet arbeid, slik som bilmekanikere som har gått fra tradisjonell mekanikk til service og vedlikehold av elektrisk bilpark. Glad mener at hurtigspor til fagutdanning og videreutdanning i bedriftene blir stadig viktigere. Der er NAV Sør-Troms allerede godt i gang.
– Vi lager hele tiden nye kompetanseløp, og vi ønsker å bistå bedriftene med å utdanne ansatte.
Kutt i pensum
Hurtigspor i utdanningen betyr kutt i formaliteter og i pensum.
– Ved å ta bort det som strengt tatt ikke er nødvendig for utdanningen, kan for eksempel veien frem til fagbrev gjøres langt kortere.
Ordfører Opsal samstemmer. Hun ønsker å høyne status på de viktige yrkesfagene og praktisk utdanning.
– Vi vil trenge fagfolk på mange områder, og vi ønsker å være lydhøre overfor næringslivet.
Opsals kommune er med i et utdanningsråd på tvers av fylkeskommuner, med både næringsliv og nærliggende Narvik kommune på lag.
– Vi ser på næringslivets behov, prøver å motivere til yrkesfaglig utdanning, blant annet gjennom lokal lærlingeplassgaranti.
Låst arbeidskraft
Det er et prosjekt som er «et litt lengre løp», sier ordføreren. Nå begynner det imidlertid å haste.
– Et av landets største infrastrukturprosjekter, Hålogalandsveien, kommer til å låse mye arbeidskraft i mange år fremover. Samtidig vil det grønne skiftet åpne opp for andre typer stillinger, sier Glad.
Satsingen på blant annet havvind og mineralutvinning på havbunnen krever at det også må gjøres grep rettet mot ungdom under utdanning, mener han.
– Det er de som i dag som er i ungdomsskolene som må bekle de stillingene som kommer i fremtiden.
Det betyr at både næringsliv og myndigheter må spille inn fremtidige behov til skoleverket, og at også skolen må bli flinkere på oppsøkende virksomhet mot nettopp arbeidsgiverne.
– Her er NAV absolutt en viktig brikke, og vi må i fremtiden være mye mer på banen overfor næringslivets behov.
Sammen med NAV Narvik har Harstad-kontoret samarbeidet om den årlige Medvindkonferansen, nettopp med mål om å inspirere både næringsliv og arbeidstakere til samhandling.
Havvind ennå 10 år frem i tid
Satsing mot ungdom er også den eneste delen av NAV-systemet som faktisk kan vente seg en økning i et budsjettforslag der den offentlige aktøren heller har fått føle sparekniven.
– Vi i NAV må rigge oss for fremtiden. Uten at vi er tett på markedet, er jeg redd vi vil havne bakpå.
Harstad-ordfører Opsal tror den store havvindsatsningen ennå er 10 år frem i tid, og minner om at det fort svinger innenfor ulike fagfelt.
– Akkurat nå er vi bekymret for havbruksskatten, som pauser investeringene lokalt på både brønnbåtbestillinger og konstruksjoner ellers.
