Det sier Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU. Han er en ivrig forkjemper for kjernekraft, gjerne i form av saltsmeltereaktorer basert på grunnstoffet thorium. En fersk rapport fra DNV bekrefter nå at Norge ligger dårlig i forhold til å nå klimamålene.

Samtidig er energikrisen verre enn noen gang. Kanskje ikke så rart da at Emblemsvåg ikke er alene om å fremheve kjernekraftalternativet: Mangemilliardær og industribygger Trond Mohn har startet selskapet Norsk Kjernekraft for å være posisjonert for muligheten.

Microsoft-gründer Bill Gates. Foto: Getty/Getty Images for TIME

Microsoft-gründer Bill Gates sitt selskap TerraPower satser på natrium-kjølte reaktorer og saltsmeltereaktorer. Sistnevnte vil bli aktuell om bord på fartøy. Norske Ulstein er allerede ute med et thoriumbasert konseptfartøy som skal fungere som en mobil powerbank for eksempelvis elektriske cruiseskip.

– Null fare

Likevel møter altså Emblemsvåg sterk motstand fra deler av det offisielle Norge når han mener at kjernekraftverk er en nødvendig del av den norske energifremtiden.

– Saltsmeltereaktorer basert på thorium gir opptil 98 prosent mindre avfall enn tradisjonelle kjernekraftverk, og faren for eksplosjoner og ulykker er fraværende. Utnytter vi all thoriumen som finnes i Norge, kan vi i teorien ha energi i 2.000 år. Verdien er titallsgangen større enn all olje- og gassinntekter Norge har hatt til nå, sier Emblemsvåg, og legger til at tallene selvsagt er anslag.

Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU. Foto: Norsk Industri

Til tross for dette potensialet har to strake energiministre avvist muligheten. Dagens minister, Terje Aasland, mener avfallsproblematikken er for farlig.

Tina Bru, minister i forrige Høyre-regjering, mener blant annet at teknologien er for umoden og ligger mange år frem i tid.

– Vikarierende motiver

Emblemsvåg avviser begge innvendingene som vikarierende motiver.

– Kina har nå en testreaktor i drift som i kommersiell versjon skal levere 370 MW fra 2030. Dette vil gi strøm til store byer, store industrianlegg og tilsvarende. Thorium-forekomster finnes over hele verden, og thorium skal det være enkelt å få fatt i. Vi må skaffe oss noe kompetanse og teknologi fra utlandet, men har god kunnskap her til lands allerede. Se på oljeeventyret som startet i 1969. Det var ikke sånn at vi hadde alt på plass da vi begynte med det første feltet. Vi kan også få realisert thoriumkjernekraft innen rimelig tid, sier Emblemsvåg.

Når det gjelder avfall, viser han til at det naturlig finnes 4,6 milliarder tonn uran i havet i dag, og at det siver ut ytterligere 16.000 tonn årlig fra berggrunnen under. Denne innehar anslagsvis 100.000 milliarder tonn uran.

– Med thorium i saltsmeltereaktorer blir ikke avfallet bare opp mot 98 prosent mindre, det blir også langt mindre farlig enn ved tradisjonell kjernekraft. Nedbrytningstiden går eksempelvis fra tusenvis av år til 300 år, påpeker Emblemsvåg.

Gamle assosiasjoner

Han har et forslag til lagring som han mener vil være «idiotsikkert».

– Den minimale avfallsmengde kan støpes inn i kobber, glass og betong. Det hele vil være inert. Så kan det senkes på havbunnen i dype havområder, hvor det vil synke flere titalls meter nedi i den myke havbunnen og være sikkert lagret, sier Emblemsvåg.

Mangemilliardær og industribygger Trond Mohn. Foto: Javad Parsa

Han mener den sterke motstanden mot thoriumkjernekraft i realiteten handler om negative assosiasjoner bygget opp gjennom årtier med atomkapprusting og katastrofer som Tsjernobyl-ulykken. Slik assosiasjoner er langt mindre med thorium-basert kjernekraft.

– Hele poenget er at man ikke kan sammenligne den tids kjernekraft med den moderne, slik som thorium-basert kjernekraft. Det er en helt annen verden. Vi ser også at europeiske land som Finland, Frankrike, England, Polen og Nederland nå igjen satser på tradisjonell kjernekraft for å løse energikrisen og nå nødvendige klimamål, sier Emblemsvåg.

Industribygger med sterk tro

Trond Mohns engasjement i selskapet Norsk Kjernekraft AS er også basert på en analyse av hva som er mulig og realistisk innenfor norsk kjernekraft. Det har styreleder Jonny Hesthammer vært klar på.

– Dette selskapet er startet etter flere år med analyser av om det er realistisk at vi klarer å gjennomføre dette på ti til femten år. Deretter om det er noe Norge trenger og noe det vil være politisk vilje for, har Hesthammer uttalt til VG.