Henter inn folk uten utdanning for å bidra til rekruttering

Solstad Offshore har derfor begynt å ta inn potensielle arbeidstakere uten formell utdanning.

Konkurransen om elevene er hard, og mange bedrifter opplever knapphet på kompetanse og arbeidskraft. For ett og et halvt år siden startet både Solstad Offshore og en håndfull andre rederier derfor et eget lettmatrosprogram.

– Der tar vi inn noen av dem som av ulike grunner ikke har tatt «det riktige løpet», og derfor ikke er kvalifisert til å gå i lære. Selv velger Solstad gjerne ut de med mekanisk bakgrunn, forklarer Geir Fridtjof Foldøy i Solstad Offshore til Kystens Næringsliv.

God erfaring

Erfaringene så langt er gode.

– De blir kjent med våre sjøfolk, og de fleste blir flinke, sertifiserte matroser og går etter hvert over i faste stillinger, sier Foldøy.

I hovedsak er opplæringskontoret Maritim opplæring bindeleddet mellom elever, skoler og deres eget rederi.

– De formidler lærlingene til oss. Samtidig profilerer vi oss også aktivt inn mot skoler. Jeg har gjerne med en lærling med litt fartstid som forteller om livet om bord. Tendensen er at mange vil jobbe på sjøen, og at de velger yrket selv. Da er det viktig at de vet hvem vi er, sier Foldøy.

Torunn Lied Giske, daglig leder i Maritim opplæring Nordvest, mener problemet er sammensatt.

– Skolene har ikke nok elevplasser, og samtidig sorterer skolesystemet etter de som har skolerett, sier hun.

En del faller utenfor

Det betyr at elevene som har gjennomført utdanningsløpet «etter boken», steg for steg, blir prioritert. Elever som har tatt seg friår eller noen år i arbeid har derfor lett for å falle utenfor. I verste fall til arbeidsløshet.

– Dette er nettopp disse vi ønsker inn i yrkesfag, også for å demme opp for den knappheten i arbeidskraft som kommer i årene fremover. Her burde virkelig skoleverket og politikerne kjenne sin besøkelsestid, sier Giske.

Interessen for yrkesfag fikk seg en kort dupp etter oljekrisen.

– Så ble det vekst i brønnbåtnæringen, forklarer Giske.

Sliter med praksisplasser

For rektor Jan Magne Helland ved Haram videregående skole i Brattvåg på Sunnmøre ligger utfordringen i å lande det nødvendige antallet praksisplasser.

– Det er jo et fireårig løp med praksis, og for 12 skoleplasser betyr det 48 halve praksisplasser. Det ligger en flaskehals der, sier han til Kystens næringsliv.

Det er de mindre bedriftene det står på, mener rektoren.

– De store selskapene tar i hovedsak inn elever med yrkes- og studiekompetanse. De ser den langsiktige gevinsten etter endt utdanningsløp, der de mindre bedriftene i stor grad ønsker å dekke inn arbeidskraft her og nå.

Kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk i Kongsberg Maritime opplyser at hele Kongsberggruppen for tiden har 121 stillinger utlyst, med arbeidssteder fra Horten til Trondheim.

– Flere av disse er i nettopp i Kongsberg Maritime, utdyper hun.

Det gir seg igjen utslag i et stort spenn i hvem det søkes etter.

– Vi har mye å gjøre på alle fronter, og får en god start på 2023. Vi ser blant annet et langsiktig behov for flere fagarbeidere til elektro, ingeniører innenfor energistyring, og IT-sikkerhet, for å nevne noe, sier Bonnevie Wollebæk.

Hun mener at Norge generelt trenger flere eksperter på nettopp IT-sikkerhet, og at de beste i markedet gjerne er svært dyre. Også i Kongsberg satses det derfor i egne rekker.

– Det gjør at vi også ser på å utvikle noen av våre eksisterende ansatte i denne retningen.

Store fremtidsmuligheter

Samtidig som det er rift om fagarbeidere, har hun også merket seg at maritim bransje er blitt attraktiv blant for eksempel ingeniører.

– Etter oljekrisen fikk de seg gjerne gode jobber blant annet i fiskeri. Nå er de på vei tilbake. I tillegg skårer vi høyt på lister over bedrifter der ingeniører ønsker å jobbe. Begge deler er veldig positivt, sier Bonnevie Wollebæk.

Torunn Lied Giske i Maritim opplæring bekrefter at det er store ting på gang, og at de som kommer gjennom nåløyet tilsynelatende har en lys fremtid.

– Det er behov for mye folk. Alt skal fraktes, seiles og organiseres. Fartøy skal bygges om, og verftene vil trenge folk. Ungdom er stort sett garantert jobb om de kommer seg inn på skole, gjennomfører og skikker seg bra.