Assisterende direktør Georg Riekeles i European Policy Centre, advarte på sin side Norge mot å havne i bakleksen i satsingen på havvind.
NHOs president Svein Tore Holsether åpnet NHOs årskonferanse med å rette krass kritikk mot norske politikere for manglende kraft i det grønne skiftet.
– Realiteten er at mens viktige aktører i verden går på høygir mot et energiskifte, så sluntrer Norge etter. Med dagens tempo kommer vi ikke engang halvveis til målet i 2050, sier han til NHOs nettsider.
Holsether påpekte at det er to år siden LO og NHO lanserte en industripolitisk plattform med planer for energiproduksjon.
– Den var ikke ment for skrivebordsskuffen. Prosjekter som ikke blir klare i 2023, kommer ikke til å være ferdige i 2030, sier Holsether, som etterspør konkrete tidsplaner.
Urolig og utålmodig
Holsether uttrykte både uro og utålmodighet da han åpnet NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum. Uro for de mange krisene vi ser i dag innenfor klima, energi og geopolitikk, og utålmodig for at Norge ikke gjør nok tidsnok.
– I Norge har vi målsetningene. For det første skal vi kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Og for det andre skal vi øke eksporten fra fastlandsindustrien med 50 prosent, også det innen 2030. Men de sterke formuleringene følges ikke opp av like sterke handlinger, sier han.
Han viste til at Norge kan klare både klima- og eksportmålet.
– Vi har naturgitte forutsetninger i form av fornybar energi. Vi har kompetanse og en høyt utdannet befolkning. Vi har en åpen og internasjonalt rettet økonomi. Men å lykkes vil kreve at det blir tatt tøffe valg. Og de må tas nå, sier han.
Henger etter
Holsether, som også er konsernsjef i Yara, viste til at andre land og regioner ligger langt foran oss når det gjelder å rigge samfunn og næringsliv for fremtiden.
– I andre land har de allerede tatt mange av disse valgene. I USA er «Inflation Reduction Act» i ferd med å revolusjonere den grønne satsingen. I EU har de sitt «Fit for 55» program. Vi ser lignende regionale tiltak overalt i verden. Og de setter ikke bare inn penger. De fjerner også byråkratiske hindre, for å få fortgang i prosjektene, sier han.
Etter Holsethers mening mangler det en forståelse for næringslivets rolle.
– Både som en sektor som sitter på løsninger, og som et fundament for vår felles velferd. Privat sektor blir møtt med skatteskjerpelser i en tid med økende kostnader. Verktøykassen er for mangelfull for å få fart i omstillingen. Investeringene i fornybar energi går for tregt, sier han.
Dagens mangel på satsing hverken handler om penger eller på kompetanse, ifølge Holsether.
– Det koker ned til vilje, sier han.
Han var også bekymret for at tilliten som har vært avgjørende for vår vekst og utvikling gjennom mange tiår, er i ferd med å forvitre. Dette har vært en styrke i vårt samfunn og i trepartssamarbeidet.
– Nå har vi en tillitskrise i Norge, sier han.
Spiller bort mulighetene
Assisterende direktør Georg Riekeles i European Policy Centre advarte Norge mot å havne i bakleksen i satsingen på havvind under konferansen.
Han kommenterte at Norges satsing på havvind sakker akterut og henger langt bak flere europeiske land.
Havvind skal bli Norges neste eksporteventyr, ifølge regjeringen. Men fra Brussel ser bildet helt annerledes ut, mener Riekeles.
– Vi er inne i et energisjokk nå, hvor Europa må foreta en brutal omstilling. Norge har alle muligheter til å være med på dette. Risikoen er at vi nå spiller bort de mulighetene, og at det er Danmark som blir fremtidens store energinasjon i Europa, sier han til NTB.
Equinor-sjef Anders Opedal avviser på sin side at Norge er bakpå når det gjelder havvind.
– 30 gigawatt med havvind i 2040 er en stor ambisjon, sier han til NTB.
– Men det er å komme i gang som er viktig nå, føyer han til.
– Uheldig tåkedott
Også Åslaug Haga, fersk toppsjef i den nye organisasjonen Fornybar Norge, mener diskusjonen om utenlandskabler har virket handlingslammende.
– Utvilsomt. Den har lagt en uheldig tåkedott over hele diskusjonen om behovet for strøm fremover, sier hun til NTB.
– Det er blitt en diskusjon om kabler eller ikke. Men det vi må diskutere, er hvilken tilgang vi har til fornybar energi og energi generelt.
Ifølge den tidligere Senterparti-lederen styrer Norge mot et kraftunderskudd allerede i 2026–27.
Samtidig har den planlagte satsingen på de to havvindfeltene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord blitt mer enn halvert, fra 4,5 til rundt 2 GWh, påpeker hun.
– Det er ikke sammenheng mellom det regjeringen sier man vil gjøre på havvind, og det man reelt sett gjør, sier hun.
