Vil endre statens innovasjonsstøtte, mener dagens ordning fungerer for dårlig og kan bidra til sløsing med skattekroner

Det sier Owe Hagesæther, administrerende direktør i den bergensbaserte klyngen GCE Ocean Technology.

Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til «verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon».

I dag er det 28 klynger i programmet. Disse mottar mer enn 100 millioner kroner årlig i støtte.

– Byråkrati og ineffektivitet

– En svakhet med det norske programmet er at det etableres for mange for små næringsklynger. Støttebeløpene som i utgangspunktet er små er heller ikke over tid indeksregulert på noen måte. Årlig støttebeløp reduseres dermed i praksis for hvert år, og den negative effekten av dette er spesielt stor nå med høy inflasjon, påpeker Hagesæther.

– Det gir store begrensninger og medfører et regionalt og begrenset fokus på store nasjonale og internasjonale utfordringer og muligheter, som eksempelvis energiomstillingen og det grønne skiftet.

Her kan du lese næringsdepartementets svar på kritikken.

Muligheten for å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne, evne til skalering og omstilling blir etter Hagesæthers mening skadelidende når det blir etablert for mange små klynger.

– Ressursene blir smurt så tynt utover at virkningen uteblir. Spesielt rammer det SMB-segmentet av industrien. I en modell med mange små klynger går for mye av hver statlig krone ment for innovasjon til administrasjon og rapportering. I sum er dette betydelige midler og sløsing med skattekroner, mener Hagesæther.

– Norge taper terreng

Han ber næringsdepartementet se til eksempelvis Canada, der man har samlet aktørene i det som kan benevnes som «havnæringene» i et superklyngeprogram.

Klyngeprogrammet er betydelig utvidet i forhold til det norske programmet. Det er satt av opp mot 900 millioner kroner til «Canadas Ocean Supercluster».

Dette inkluderer også investeringsmidler for å kommersialisere innovasjon og skalere selskaper.

Også i Canada er betingelsen maksimalt 50 prosent statlige midler - så det forutsettes at statlig bevilget kapital matches med minst tilsvarende private kapital.

– Det gir en helt annen satsing og langt større muligheter. De enkelte norske næringsklyngene består i dag av i snitt seks til ti ansatte. Det er begrenset hvor mye saft du kan presse ut av en sånn organisasjon. Skal vi kunne utgjøre en forskjell og virkelig være et godt verktøy i det grønne skiftet og i vår streben etter å lukke eksportgapet, må vi bygge større og sterkere konstellasjoner, mener Hagesæther.

Mangler kontinuitet

Når den tilmålte perioden for dagens norske klynger er over, bortfaller den statlige støtten. Det kan søkes mer prosjektbasert støtte, men denne er slik Hagesæther anser det ikke egnet til å sikre kontinuitet.

– Slik kontinuitet er helt nødvendig dersom man skal jobbe langsiktig med å bygge internasjonalt nettverk, øke norsk eksport og være en drivkraft i store endringsprosesser som det grønne skiftet og energiomstillingen, mener Hagesæther.

De nærmeste årene står man overfor et massivt skifte i klyngestøtte. I løpet av drøyt tre år utløper finansieringsperioden for samtlige klynger i dagens program.

– De verdiene som da bygget opp vil da i stor grad forvitre, og nye, små aktører skal bygges opp fra bunn av. Dette er dårlig forvaltning av verdier, mener Hagesæther.

Her er oversikten over dagens klynger, med sluttår for finansieringen (saken fortsetter under tabellen).

Håper på nye utlysninger

Anders Andreassen i Innovasjon Norge, som leder klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, er klar over at det hersker usikkerhet knyttet til hva som skjer med programmet fremover.

Som en følge av et budsjettkutt til programmet i 2021 ble det ikke gjennomført utlysning i 2022, og det vil heller ikke bli gjennomført utlysning i 2023.

– Med det budsjettet vi har hatt til rådighet har vi bare hatt mulighet til å dekke forpliktelsene overfor klynger vi allerede har inne i programmet. Forhåpentlig blir det ingen større endringer i statsbudsjettet for 2023, noe som gjør at vi kan ha utlysning igjen i 2024, sier Andreassen.

På spørsmål om hva han mener om kritikken Hagesæther kommer med rundt tidsavgrensning og antall, svarer Andreassen slik:

– Jeg har ikke bestemte meninger rundt dette, ettersom jeg har vært i denne rollen i relativt kort tid. Jeg observerer at meningene er varierte avhengig av hvem du snakker med.

Savner aktive myndigheter

GCE Ocean Technology har knapt tre år igjen før den årlige statsstøtten på ti millioner kroner opphører. Øvrige inntekter genereres gjennom bidrag fra samarbeidspartnere, privat kapital samt kontingenter fra medlemsbedrifter.

Selskapet hadde i 2021 driftsinntekter på 20,6 millioner kroner og et driftsresultat på 3,3 millioner. Egenkapitalen lå på drøyt 5,6 millioner.

– Det er i dag ulike samtaler mellom ulike kategorier klynger med tanke på å etablere tette allianser og eventuelt sammenslåinger til større enheter når støtteperioden utløper, sier Hagesæther.

Norske myndigheter er slik han ser det fraværende og passive i denne prosessen.

Frykter 1.000 oppsigelser i klyngen innen første halvår

Les mer

– Her kunne staten ved næringsdepartementet og Innovasjon Norge tatt en mer aktiv rolle og blant annet tilrettelagt med incentiver for å stimulere til at de verdiene våre næringsklynger representerer bedre kan forvaltes videre. I dag er det med andre ord en fullstendig passiv eierstyring av programmet, mener Hagesæther.

– Jeg savner en langt mer aktiv næringspolitikk fra statens side. Staten burde hatt en større grad av investororientert tilnærming når man forvalter verdier bygget opp av skattebetalernes midler.

Norwep er unntaket

Tidsavgrensningen i de ulike klyngeprogrammene skyldes at Norge er underlagt statsstøtteregulativet EØS-avtalen forutsetter.

Samtidig har Norwegian Energy Partners (Norwep), som støtter og bistår internasjonaliseringen av norsk energibransje, en annen og mer langsiktig modell.

Drysser millioner over klynger og inkubatorer de neste ti årene

Les mer

Norwep finansieres også som en kombinasjon av aktørbidrag og statlig støtte. Den statlige støtten kommer imidlertid som fast årlig finansiering, og ikke som et tidsavgrenset programbidrag slik tilfellet er i næringsklyngene.

– Det er nettopp en slik modell norsk industri har behov for i sine enorme og krevende endringsprosesser, sammen med en konsolidert og dermed sterkere klyngemodell som eksempelvis superklyngene i Danmark, Portugal og Canada. Slik kunne næringsklyngene invitert seg til helt andre og større bord, påtatt seg en langt sterkere og viktigere rolle i det grønne skifte, samt vært et virkelig langsiktig og sterkt verktøy for å øke norsk eksport. Nå henger vi etter i utviklingen, sier Hagesæther.