Snudde konkursfrykt til ny verftssatsing
Planene kan fort bli en gladnyhet for mange. Det er bare én hake …
Hammerfest Industriservice har store planer liggende til modning.
– Ny lokalitet, ny heis og hall. Det kan gi oss mulighet til å konkurrere ikke bare om olje- og gassnæringen, men også havbruk og ikke minst fiskerinæringen her oppe. Det kan fort bli en gladnyhet for flere, sier Tomas Flåten til Kystens Næringsliv.
Flåten er verftssjef i Hammerfest Industriservice, en jobb han har hatt siden oktober 2022.
Også kjent som Robek-listen.
Robek-listen
- ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i «økonomisk ubalanse» eller som ikke har fattet vedtak om økonomiplan eller årsbudsjett og årsregnskap innenfor gjeldende frister.
- ROBEK er en forkortelse for registerets fulle navn, «Register om betinget godkjenning og kontroll».
- Kommuner og fylkeskommuner som er registrert i ROBEK vil få lovligheten i årsbudsjettet kontrollert av statsforvalteren, som også må godkjenne låneopptak og langsiktige leieavtaler.
- De må også utarbeide en politisk vedtatt tiltaksplan som sikrer at økonomien kommer i balanse.
Kilde: Store norske leksikon
Det setter i dag kjepper i hjulene for Hammerfest-verftet.
– Fremtidsplanene våre avhenger av hva som skjer videre, og ikke minst hva som skjer ved skjæringsdatoen i februar, sier verftssjef Tomas Flåten i Hammerfest Industriservice.
Drømmen er skikkelig verkstedshall og en båtheis som gjør at verftet slipper å trekke fartøy opp på tørt land. Og det på grunn leid av Hammerfest havn.
Snudde skuten
Hammerfest Industriservice har selv gjort noe av en snuoperasjon, og det på kort tid.
I 2022 lå det med nær brukket rygg. Konkursspøkelset hang over bedriften som ble etablert i 1947, og som de siste årene hadde vært eid av Langset-konsernet.
En vellykket rekonstruksjon – og penger fra konserneierne – i 2023 har gitt fremtidstroen tilbake, også blant lokale leverandører. De færreste som tapte penger i den økonomiske vendingen var lokale. Det ga tillit – og mulighet for nye planer som nå er i ferd med å modnes.
– I 2024 har vi hatt sunn drift, og det ligger an til overskudd ved slutten av året, røper Flåten.
I dag teller bedriften 36 ansatte etter en trinnvis oppbemanning.
– Vi håper på å lande på rundt 40 ved utgangen av året.
Gode år fulgt av uår
Årene mellom 2020 og 2022 hadde vært gode for Hammerfest Industriservice, og i 2021 valgte deleier Langset Group å kjøpe seg opp til 100 prosent.
Som kommunen ellers, satset også serviceverftet mot oljeindustrien. Den største driveren var leveranser til Johan Castberg-feltet 240 kilometer nordvest for strategisk plasserte Hammerfest.
– For vår del snakker vi om verdier opp i 100 millioner kroner, stor vekst og doblet omsetning, sier Flåten.
– I 2022 fikk vi økonomiske utfordringer knyttet til leveranser, ettervirkninger av pandemien, krig og prisindeks.
Et Equinor som ikke prioriterte lokale leverandører har også fått passet påskrevet.
Ved årsslutt stod valget mellom opphør eller rekonstruksjon.
– Både kunder og leverandører så heldigvis potensialet. Det er mange bedrifter som gjør rekonstruksjon i selskapet. Få kommer godt av det.
Tøffe grep
Etter det Flåten har hørt, var de det eneste selskapet i Nord-Norge som kom ut av øvelsen med positivt fortegn.
Nedbemanning fra nesten 50 ansatte til en fast stamme på 26. Ekstra bemanning ble innleid fra resten av konsernet etter behov.
Hammerfest kommune kan på sin side allerede være på vei ut av den lite ærerike listen den havnet på i februar i år. Større investeringer og oppgraderinger på flere flater får deler av skylden.
– Det er en kommune med store inntekter, så vi håper jo at de kommer på banen igjen, sier verftssjefen.
– Et veldig godt håp. Nå er vi ute av én av tre punkter, og må bare levere godkjent budsjett i desember. Da er det opp til Statsforvalteren. Vi skal være ute i januar.
Da Rogde overtok ordførerkjedet for ett år siden etter avtroppende ordfører Terje Wikstrøm (Ap), hadde kommunen 3,5 milliarder kroner i gjeld.
I år er det 23 kommuner på Robek-listen, en økning på 11 siden året før.
Samarbeider gjerne med Hammerfest havn
Flåten og resten av verftets drøm er, ut over sunn kommuneøkonomi, å bli leietaker på et nytt verftsområde – svært gjerne fasilitert av kommunale Hammerfest havn.
– Det avhenger av muligheten kommunen har til å investere, og hvor mye de vil satse på infrastruktur også mot det maritime.
Hammerfest kommune har tjent gode summer på blant annet Johan Castberg-prosjektet, og er i dag i stor grad rettet inn mot olje- og gasseventyret «utenfor stuedøren».
Flåten er blant dem som mener at kommunene har mye å tjene i det maritime.
– Den er litt i petroleumståken. Det er viktig at man ser potensial også i fiskematindustrien. Hammerfest er en strategisk viktig by der òg.
Lover ikke grunn
Hammerfest-ordfører Terje Rogde (H) skryter av Hammerfest Industriservice og rollen selskapet både har og har hatt som hjørnestensbedrift.
Noe kommunal leiegrunn vil han imidlertid ikke love.
– Vi ser på hele næringslivet, og legger hele tiden til rette for behov. I dag leier slippen på privat grunn. Det er en avtale vi håper blir videreført og investert i.
Store investeringer krever økonomisk langsiktighet, mener ordføreren.
– Sånn vil det alltid være. Noen vil føle seg nedprioritert.
Ordføreren mener at kommunens prioriteringer har gitt solide løft. Også for verftets næringsgrunnlag.
– Det løpet vi har lagt mot havbruksnæringen gjør at vi i dag er den fjerde største på oppdrett. Vi har også investert stort i fiskerihavner og farledstiltak. Mange mener det ikke er nok, men vi satser videre.
Enorme ringvirkninger
Ordfører Rogde fremsnakker betydningen av olje og gass.
– Det har berget hammerfestsamfunnet, og gjort byen til det den er i dag. Vi snakker om enorme ringvirkninger, og nå med Snøhvit Future som forlenger levetiden på Melkøya-satsingen. Vi skal satse, men vi skal helt klart også satse på fiskeri og det maritime.
I dag er det fremdeles petroleumsnæringen som er største kunde for serviceverftet. Andre segmenter er imidlertid hakk i hæl.
– Som serviceverft har vi ikke merket mye til grunnrenteproblematikken, samtidig som det har vært god vekst i antallet konsesjoner i vestfylket, i tillegg til fusjonen mellom NRS og Salmar i 2022, sier Flåten.
– Vi har gått inn i en rammeavtale som underleverandør til Aibel.
Det vil få stor betydning i årene som kommer, mener verftssjefen, som med det har en fot i døren til en totalpott på over 13 milliarder norske kroner.
– Det sikrer stabilitet, og gir oss mulighet til også å være bedre på det maritime.
Og altså fiskerinæringen.
– Vi skal ikke uteglemme den fiskerinæringen, men også den satsingen står og faller med kommunens økonomiske spillerom.
Skjebnemøte
Det dreier seg ifølge avisen om frist for årsregnskap.