Ukjent, amerikansk storkonsern har høstet kystverdier for 14 milliarder og hentet ut et overskudd på 2,4 milliarder

Milliardbutikken Dupont Nutrition Norge AS har gått helt under radaren og industriselskapet er svært lite kjent i Norge.

Det norske selskapet, eid av det amerikanske kjemikonsernet Dupont, har hatt 13,8 milliarder kroner i inntekt de siste ti årene. Samlet har selskapet nesten 2,4 milliarder kroner i resultat før skatt i samme periode.

Alene på det norske markedet

Dupont regjerer det norske taremarkedet, i praksis uten konkurranse. Dupont har åtte egne taretrålere og kjøper stortare fra ytterligere fire båter. Taren blir behandlet i de to fabrikkene Dupont eier i Norge.

Av taren produseres alginat, som har to viktige egenskaper: Det er fortykkende og danner geleer, og er foretrukket i tilsetninger til mat og medisin.

Prosessanlegget på Karmøy har 108 ansatte og ti lærlinger. Fabrikken har kontinuerlig produksjon av høykvalitets alginat.

I tillegg Dupont en avdeling, Novamatrix Sandvika som fremstiller alginat til bruk i biomedisin.

Sigarettpapir og hundemat

– Hva er hovedproduktene og hvor er hovedmarkedene?

– Alginat som er hovedproduktet, går til mat og medisin. Markedene er i utgangspunktet hele verden. En av våre største kunder bruker alginat som den aktive ingrediensen mot refluks, altså en medisin mot sure oppstøt som brukes mye av blant annet gravide, sier fabrikksjef Tor Arthur Halvorsen.

Alginat brukes også innenfor næringsmiddel og matvareindustrien. Eksempelvis i iskrem og bakervarer. I industrielle produkter finnes alginat i for eksempel selvslukkende sigarettpapir, vannbehandling, hundemat og sveiseelektroder.

Kommer konkurrent

Dupont-fabrikkene står for rundt 30 prosent av verdens produksjon av høykvalitet alginat, til både mat og medisin. Største konkurrenter er kinesiske produsenter.

– Vi konkurrerer i hovedsak mot kinesere, men det finnes også to fabrikker i Frankrike. Alginatet vi produserer går mest til medisin, der er vi i en særstilling fordi vi har veldig gode råvarer i Norge. Men det er ingen konkurranse i Norge per i dag. Vi kjenner til et selskap som tenker på å starte opp, også de på Karmøy. De planlegger også fabrikk og høsting, sier Halvorsen.

– Hva tenker dere om at det kommer en konkurrent?

– Produktmarkedet er så stort at det tenker jeg ikke er noe problem. Det er stort nok marked til å ta unna. Det som kan være et tema er tilgangen på råvarer og for så vidt også personell, men i utgangspunktet sier vi lykke til. Det er en stor investering å bygge en slik fabrikk og det trengs mye kompetanse. Kompetanse må bygges over tid, sier Halvorsen.

Kjempebutikk i det stille

Fiskeribladet har gått gjennom Duponts regnskaper for de ti siste årene. Driftsinntektene ligger årlig i snitt på cirka 1,4 milliarder kroner, med beste år i 2019 på 1585 millioner kroner. Laveste omsetning i tiårsperioden var i 2012 da omsetningen var på 1064 millioner kroner.

Av en samlet omsetning i perioden på knappe 13,8 milliarder kroner, utgjør råstoffkostnadene 7153 millioner kroner, tilsvarende cirka 52 prosent av inntektene.

Driftsmarginen i snitt over perioden er på 16,7 prosent. Marginen varierer mye fra år til år, men i det beste året i 2019, var driftsmarginen på 26,5 prosent.

Bunnsolid egenkapital

Tareselskapet har investert stort i fabrikkene i Norge og planlegger ytterligere investeringer.

Det som det amerikanskeide selskapet ikke har investert av mange års overskudd, ligger stort sett igjen som egenkapital i selskapet. Bare ett år, i fjor har selskapet tatt ut utbytte, da på 100 millioner kroner.

– Det stemmer at det tas lite ut fra bedriften, sier Halvorsen.

Siste regnskap for 2021 viser at egenkapitalen er på solide 2123 millioner kroner. Dupont har en bokført langsiktig gjeld på 47 millioner kroner og kortsiktig leverandørgjeld og skatt på 290 millioner kroner. Totalkapitalen er på 2460 millioner kroner.

Store investeringer

Hvor mye Dupont har investert i Norge kan ikke Halvorsen svare på fordi historikken er så lang.

– Men hvis man ser på per år til i dag, ligger det på om lag 50–60 millioner kroner i året i det norske selskapet, sier Halvorsen.

– Har dere ytterlige planer for investeringer?

– Verdensmarkedene har behov for mer alginat, og vi vurderer om vi skal investere i utvidelser. Men det er klart, for at vi kan gjøre det må vi føle oss trygge på at det er mulighet til å høste den taren vi trenger for å forsyne fabrikken, sier Halvorsen.

– Det er ikke fritt frem

– Hva er rammebetingelsene, det ser ut som det er fritt frem for alle å høste tare?

– Det er ikke fritt frem å høste tare. Vi forholder oss til høstefelt nedfelt fra Fiskeridirektoratet etter anbefalinger fra HI. Høstefeltene strekker seg fra Rogaland og opp til den sørlige delen av Nordland. Vi kan høste så mye som vi vil innenfor høstefeltene, men per i dag er ikke teknologien vår god nok til at vi klarer å høste hele feltene, kun en liten del.

Mange er bekymret for tarehøstingen langs norskekysten og er redd for at det kan påvirke levekårene for fisk og andre organismer i sjøen.

– Ser dere for dere at det kan komme restriksjoner på tarehøsting i Norge?

– Restriksjoner kan vi ikke svare på, det må dere spørre regjeringen om, sier Halvorsen.