Fondsspesialisten SKAGEN er en sprek jubilant. To av fondene, SKAGEN Global og SKAGEN Kon-Tiki er nylig kåret av Dine Penger til Norges beste fond, i sine respektive klasser, over fem år.

Formuesforvalter Anders Martinsen markerer jubileet med en analyse av aksjemarkedets opp- og nedturer de siste 30 årene.

TID AVGJØR: Gevinsten i aksjefond avgjøres ikke av når du går inn i aksjefond, men hvor lenge du blir der, sier formuesforvalter Anders Martinsen i SKAGEN. Foto: Katrine Lunke/Apeland

Seks negative år

– I flere av disse årene har vi hatt store økonomiske kriser i verden, og i seks av dem har Oslo Børs hatt negativ avkastning. Det var Asia-krisen i 1998, Dotcom-boblen, 9/11 og Enron i 2001 og 2002, Finanskrisen i 2008, Eurokrisen i 2011 og handelskrigen mellom USA og Kina i 2018. Slike kriser gjør at mange blir skeptiske til å spare i aksjer, sier han.

Den gode nyheten er at aksjene over tid går mer opp enn ned, og at man vinner på å sitte i ro. Martinsen illustrerer det med «verdens uheldigste mann».

– Tenk deg en mann som investerer i SKAGEN Vekst, og som bare kjøper ved seks anledninger. Alltid for samme beløp, og hver gang på første januar i de årene børsen har negativ avkastning. Han har altså maksimal uflaks!

– Styrken hans er at han sitter i ro. Hvor stor er så avkastningen til denne kunden? Jo, nesten 640 % totalt, over 8 % årlig, fastslår Martinsen, som samtidig understreker at historisk vekst ikke er noen garanti for fremtidig vekst.

Skagenfondene

SKAGEN er ekspert på fond, og driver bare med dette.

Selskapet tilbyr egne aktivt forvaltede, verdibaserte fond, og et stort utvalg eksterne fond og investeringsløsninger.

Kundene får sin egen rådgiver, uten å betale ekstra for det.

Målet er å gi best mulig risikojustert avkastning, service og oppfølging.

SKAGEN ble startet i 1993 i Stavanger, og er nå en del av Storebrand.

Kilde: Skagenfondene

Tid i markedet

Ulykkesfuglen får ikke en rekordgevinst, men likevel en solid avkastning på investeringer gjort på svært uheldige tidspunkter.

– Eksempelet viser at nøkkelen til suksess ikke er timing, altså tidspunktene man investerer på, men tid, altså hvor lenge man er i markedet.

– En ting er sikkert: Det har blitt tapt mer penger i forsøk på å spå neste børsfall enn i selve børsfallet, oppsummerer formuesforvalteren, som spår at dette vil gjelde like mye for de neste 30 årene som for de forrige 30.

Et avgjørende møte

En som har opplevd verdien av langsiktig fondssparing er stavangermannen John S. Bjerga. Han gjorde sin første investering hos SKAGEN-grunnlegger Kristoffer Stensrud i 1993, etter at han hadde sett en notis i avisen om en ny fondsforvalter.

– Stensrud inviterte meg inn, og fortalte ivrig og lenge om SKAGEN Vekst, forteller han.

Bjerga gikk rett hjem til faren, som drev et kjent møbelforetak i byen, og fortalte om møtet. Hva syns faren om ideen om å investere pengene han hadde tjent på butikkjobben?

– Bare gjør det! Selv om faren min var en nøysom og nøktern mann, var han ikke i tvil. Det har jeg aldri glemt, minnes han.

SITT GJENNOM: Du behøver ikke spare mye, sett heller inn jevnt hver måned. Men du må tørre å sitte igjennom når det svinger, forklarer fondssparer John S. Bjerga. Foto: Ole-Christian Tronstad

Forståelig filosofi

Det første møtet med SKAGEN gjorde inntrykk. Investeringsfilosofien, som i bunn og grunn har vært uendret i 30 år, ga mening for den unge butikkmedarbeideren.

Det å finne undervurderte selskaper som kan bli mer verdt over tid var intuitivt begripelig.

– Det gir mening for meg, og går an å forstå. Jeg forsto det første gang jeg var innom, forklarer han. Den lokale forankringen og nøkternheten innga tillit.

Mange har kanskje ikke en tydelig plan med sparingen sin. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva pengene skal brukes til i fremtiden. Men Bjerga og familien levde nøkternt uten dyre vaner.

– Vi satte alt vi hadde til overs i fond. På den måten ble vi gjeldfrie tidligere enn mange andre.

Økonomisk frihet

Ved siden av jobben holder han på med et stort restaureringsprosjekt i Stavanger. Han har arvet farens eiendom «Mestergaarden», med bolig, butikklokale og et gammelt, kult fabrikkbygg. Han har bosatt seg her, samtidig som han leier ut deler av eiendommen. Og alle som har pusset opp, vet at det koster.

– Jeg har ikke turt å summere. Men jeg prøver å vente med å selge fondsandeler så lenge som mulig, forteller han. På den måten håper han å få mer avkastning før han må ta ut pengene.

– Sparingen har gitt familien økonomisk selvstendighet. Den har gitt oss økonomiske muskler til å forvalte eiendommen jeg har arvet, og jeg slipper å gå i banken.

Han sammenligner restaureringsprosjektet med odel – du skal overlate eiendommen i bedre stand enn da du overtok.

Ringen sluttes

Etter 30 år har John fortsatt sparingen. Fortsatt preges han av det han selv mener er rogalandsk nøkternhet, ikke bruke mer penger enn du har, og hvis du mangler penger får du heller jobbe litt ekstra.

Sønnen, som er 30 år yngre, har akkurat begynt å spare i fond – i SKAGEN, han også.

– Jeg føler et ansvar for at sønnen min skal få en motivasjon til å spare – få litt risikoforståelse. Jeg sier at han må ta kontroll over økonomien, sette litt til side og tørre å satse litt. Det behøver ikke være mye, sett heller inn jevnt hver måned. Men du må tørre å sitte igjennom når det svinger, forklarer Bjerga.

30 år etter at han ble kunde i SKAGEN, har altså sønnen gjort det samme.

- Hva jeg sa da sønnen min spurte om å starte fondssparing? Bare gjør det!

Disclaimer: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det er knyttet risiko til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før tegning oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Oversikt over kostnader finnes på www.skagenfondene.no/kostnader.