Regjeringen har anslått at den årlige grunnrenteskatten vil bli på opp til 3,8 milliarder kroner for oppdrettsnæringen. Ifølge en fersk rapport fra NHHS Consulting og Junior Consulting er det mye som tyder på at summen vil bli langt høyere.

– Den totale skattesummen som regjeringen kommer til å hente inn vil heller ligge på rundt 10 milliarder kroner, sier prosjektleder og juniorkonsulent Axel Fagerbakke, i NHHS Consulting.

Juniorkonsulent Axel Fagerbakke i NHHS Consulting. Foto: Privat

Rapporten «Lakseskattens utfordringer», utarbeidet på vegne av næringsforeningene langs kysten, ser på konsekvensene for havbruksnæringen på bakgrunn av regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på 40 prosent.

– Skatteforslagets utforming fører til uheldige ringvirkninger utover det regjeringen har skissert. Det er langt flere havbruksbedrifter enn de store som må betale en grunnrenteskatt. Disse bedriftene er viktige for lokalsamfunnene langs kysten, og vi kan vente negative konsekvenser, sier Fagerbakke.

NHHS Consulting og Junior Consulting viser til at de har brukt en snittpris når de har beregnet konsekvensene for havbruksnæringen.

– Vi vet ikke hvilken pris for laks (normpris, red. mrkn.) regjeringen har brukt i sitt regnestykke for å anslå skatteinntektene. Når vi kjører regnestykket med siste års snittpris på 80,4 kroner per kilo og de forutsetninger som er gitt i skatteforslaget, får vi en skattesum på 10,2 milliarder kroner i grunnrenteskatt. Tilsvarende regnestykker fra andre viser lignende resultater, sier Fagerbakke.

Oppdrettsselskapet Mowi og meglerhuset ABG Sundal Collier har også regnet seg frem til at skattesummen vil bli på omtrent 10 milliarder kroner.

– Legger man til selskapsskatt, naturressursskatt, eksportavgift og produksjonsavgift, vil total skattesum fra havbruksnæringen ende på 18,4 milliarder, sier Fagerbakke.

Rammer leverandører

Næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd, Tom-Christer Nilsen, påpeker etter å ha lest rapporten at grunnrenteskatten ikke bare får konsekvenser for havbruksnæringen. Han mener leverandørindustrien blir hardest rammet.

– Uten et tilgjengelig overskudd til å investere i nye prosjekter for havbruksselskapene, vil det gi negative konsekvenser for hele leverandørindustrien. Det blir permitteringene over hele linjen, og det vil i aller høyeste grad skje i bedriftene som er på siden av havnæringen. Det vil få store konsekvenser for alt næringsliv langs kysten, sier Nilsen.

Langt flere må betale

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt har som mål å treffe de største aktørene, noe som vil si om lag 30 prosent av næringen.

Med utgangspunkt i forespeilet innretning og i bunnfradrag, slår rapporten fast at langt flere enn de aller største vil måtte bidra til skatteregningen.

– Med dagens forslag vil langt flere havbruksbedrifter måtte betale grunnrenteskatt. Regjeringen mener at omtrent 30 prosent vil måtte betale, mens vi mener dette tallet er på omtrent 60 prosent, sier Fagerbakke.

Grunnrenteskatten vil skattlegge all laks til normpris
  • I motsetning til kraft og olje, hvor produktet er homogent, selges laks i ulike klassifiseringer og størrelser. Hovedsakelig Superior, Ordinær og Produksjonsfisk. Grunnrenteskatten vil skattlegge all laks til normpris, som baseres på prisen til laks i Superior klassen på NASDAQ børsen.
  • En betydelig andel av fisken selges for lavere priser enn dette, som gjør at oppdretterne oppnår en lavere snittpris enn normprisen.
  • Mellom 2008 og 2020 har denne forskjellen ligget relativt stabilt, der det årlige snittet av faktisk salgspris har variert mellom 90 og 96 prosent av normprisen. Med normpris som grunnlag for grunnrenten ender oppdretterne med å skatte av penger de ikke har tjent.
  • Oppdrettsbransjen vil bli en av de særs få bransjene som skattlegges på normpris istedenfor oppnådd pris. Konsekvensene er høyere volatilitet og mer usikker markeder.
Kilde: Junior Consulting og NHHS Consulting,

Ifølge rapporten vil selskaper med en MTB (maksimalt tillatt biomasse) på 1.800 tonn bli nødt til å betale grunnrenteskatt. Dette er lavere en det foreslåtte bunnfradraget på 4.000 til 5.000 MTB.

Dette har to årsaker, ifølge Fagerbakke:

  • Skatten er utformet slik at MTB er lagt til grunn som faktisk produksjon. MTB viser hvor mange tonn fisk bedriftene kan ha i sjøen til enhver tid, og faktisk produksjon er gjerne høyere enn dette tallet.
  • «Spotprisen» som er lagt til grunn for beregning av skatten er basert på salgspriser for fisk av «superior» kvalitet. En del av fisken som havbruksbedriftene selger er av lavere kvalitet.

– Konsekvensen av dette er at inntekten som legges til grunn for skatten vil bli langt høyere enn det som er reell inntekt for selskapet, sier Fagerbakke.

Med normpris som grunnlag for grunnrenten ender oppdretterne med å skatte av penger de ikke har tjent.

Lakseskattens konsekvenser

Forflyttes til utlandet

Investor-skepsis, likviditetsfall og strengere rammevilkår vil også føre til lavere kapitaltilgang for kystnæringene.

– Ettersom skatteforslaget baserer seg på en normpris, har kontraktsmarkedet for laks falt til et nær null-nivå. Det er for høy risiko knyttet til å inngå langtidskontrakter for salg av fisken, ettersom selskapene ikke vet hva normprisen er, og dermed heller ikke hvor stor skatten vil bli. Dette har, og kan føre til, at videreforedling stanser opp i Norge, sier Fagerbakke.

Privateide foretak står for 95 prosent av næringslivets verdiskaping og 97 prosent av sysselsettingen i distriktskommunene. Oppdrett og maritim næring skaper direkte og indirekte rundt 100.000 arbeidsplasser her til lands. Foto: illustrasjon

Ifølge rapporten er prosjekter for omtrent 35 milliarder kroner stanset eller satt på pause som følge av regjeringens skatteforslag. Det betyr at 600 arbeidsplasser nå er satt på vent.

– Vi kan også trekke frem at det ser ut til å være en voksende bekymring rundt det norske skatteregimet blant utenlandske investorer, slik at kapital forflytter seg ut av Norge og til andre markeder og bransjer. Dette er noe både havbruksnæringen, meglerhus og eiere har erfart, sier Fagerbakke.

Fakta om foreslått grunnrenteskatt

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, og øke grunnrenteskatten på vannkraft, samt en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft.

  • Skatteforslag vil øke skatteinntektene med om lag 33 mrd. kroner i året.
  • Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.
  • Forslaget er på høring til 4. januar. Om innført vil det gjelde fra starten av 2023.

Havbruksnæringen:

  • Effektiv sats på 40 prosent. Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn, som skal sikre at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.
  • Vil gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder i skatteinntekter i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget.

Vannkraft:

  • Økning i effektiv skattesats på grunnrente fra 37 til 45 prosent. Antatt å gi 11,2 milliarder kroner i økte årlige skatteinntekter.
  • Inntektsgrunnlaget for grunnrenten fastsettes på bakgrunn av markedsverdien av kraftproduksjonen det enkelte år, fratrukket blant annet driftskostnader, avskrivninger, konsesjonsavgift og eiendomsskatt.
  • Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Anslås til rundt en milliard kroner i økte årlig i skatteinntekter.
  • Høyprisbidrag på 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre per kWh. Anslås til rundt 16 milliarder kroner i økte skatteinntekter.

Konfiskerer overskuddet

– Regjeringen kan ikke ha skjønt hva de har gjort. Dette er oppskriften på å ødelegge hele kystnæringen. Om de har skjønt det, så har de med viten og vilje gått inn for å konfiskere overskuddet til hele næringen, mener Nilsen.

Næringspolitisk rådgiver, Tom-Christer Nilsen, i Bergen Næringsråd. Foto: Jannecke Plugge Slettestøl

– Det påstås at den ikke skal ødelegge for de som driver med havbruk, men det er åpenbart at det er det som vil skje. Dette forslaget betyr en skatteregning på over 100 prosent, samlet sett. Forholder man seg til en fantasiverden, vil det få katastrofale resultater.