– Vi mener det er viktig å stå opp for norske verft, og har i en årrekke bedt om at tilskudd fra det offentlige ikke skal gå til å sponse utenlandske verft, sier leder av LOs næringspolitiske avdeling, Kenneth Sandmo i en e-post til Kystens Næringsliv.
LO har siden tidlig i 2022 vært del av det tverrfaglige arbeidet rundt den såkalte Norgesmodellen, der både sosial dumping og krav til offentlige anbud settes under lupen. Bakgrunnen er det offentliges innkjøp av varer for 600 milliarder i året. Verft og maritime leverandører står for mye av summene. Sandmo er bekymret over at altfor mange av de store oppdragene går til verft både innenfor og utenfor EØS-området.
Elektriske ferger
– Dette gjelder blant annet elektriske ferger. Disse bygges med tilskudd fra det offentlige.
Det ble nylig kjent at vektingen på pris i det statlige anbudet på nye, autonome ferger over Sognefjorden i Vestland, gjorde at oppdraget etter alle solemerker vil gå til et lavkostland.
Kanskje ikke uventet mener LO at lønns- og arbeidsvilkår må være del av anbudskravene, men peker samtidig på at også sysselsetting og lokal verdiskaping må være krav. Da må det vurderes om det skal skilles mellom oppdrag innenfor og utenfor EØS, mener LO.
– Vi har eksempler på at rederier med en håndfull ansatte i Norge får tilskudd i millionklassen til bygging av skip i utlandet, sier Sandmo.
Han forteller også om verft som har tjent mer på å reparere nybygde skip som er levert fra utlandet enn de ville tjent på å vinne oppdraget.
Næringsminister Jan Christian Vestre gikk langt i å si at ikke alt er som det skal være i offentlige anskaffelser, da det ble offentliggjort oppstart av arbeidet med Norgesmodellen.
– Denne regjeringen har siden vi tiltrådte for et år siden vært tydelige på at regelverket og praksisen i offentlige anskaffelser må endres.
Utvalget skal levere en offentlig utredning, med delleveranser 4. november 2023 og 4. mai 2024.
Vi bidrar selv
– I tillegg bygges fiskefartøy, seismikkskip og mindre offshorefartøy på oppdrag fra norske rederier. Så vi bidrar selv til å utkonkurrere egen verftsindustri og svekker maritim næring som en viktig utstyrsleverandør.
Sandmo peker på at de fleste offentlige virkemidlene er rettet mot rederiene, og ikke mot verftene. Et slikt virkemiddel ligger i Eksportfinansiering Norge (Eksfin), som gir statlige garantier etter graden av norsk teknologi og utstyr om bord. Eksfin bygger på denne måte samtidig konkurransekraft for de tyrkiske verftene som konkurrerer om oppdragene mot norske verft som ikke drar nytte av denne eksportstøtten.
14 fartøy siden 2017
– Det er politisk uttalt at vi ønsker å legge til rette for økt konkurransekraft for norske verft, men siden 2017 har staten og fylkeskommunene bestilt 14 skip i utlandet, uttaler han med bakgrunn i tall fra 2021.
Tidligere har også Fellesforbundets leder Jørn Eggum bedt myndighetene om å tenke nasjonalt.
– Myndighetene må spille på lag og finne ut hvordan denne offentlige støtten skal bidra til sårt tiltrengt aktivitet her hjemme i Norge.
