Dagens klimatiltak bidrar kun til å kutte 25 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, ifølge en ny rapport. Målet er 55 prosent.

– Norges politikk for grønn omstilling mot 2030 er urealistisk og har feilet fullstendig når en ser slike resultater, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Tallene kommer fra rapporten «Energy Transition Norway 2022», som er laget av DNV på oppdrag fra Norsk Industri.

DNV eies av Stiftelsen Det Norske Veritas. DNV har sin virksomhet innen skipsklassifikasjon, sertifisering, rådgivning, inspeksjon, testing og forskning.

– Vår analyse viser at etterspørselen etter gass i Europa vil falle 80 prosent frem mot 2050, sier konsernsjef i DNV, Remi Eriksen. Foto: GMF

Ifølge DNVs analyse vil etterspørselen etter gass i Europa falle 80 prosent fram mot 2050.

– Norge bør derfor forberede seg på en situasjon der Europa i økende grad etterspør hydrogen – blått fra gass og grønt fra elektrisitet – i stedet for gass. Norge vil ha mulighet for å eksportere store mengder elektrisitet fra havvind, og fremskrivningen anslår 43GW havvind utbygget i 2050, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Hovedpunktene fra rapporten er:

  • Prognosen er at Norge oppnår 25 prosent kutt i nasjonale klimagassutslipp innen 2030 – ikke 55 prosent.
  • Russlands invasjon av Ukraina og energisituasjonen i Europa har skapt høyere behov for økt norsk eksport av naturgass til Europa på kort sikt. På lengre sikt ser DNV en brattere nedgang i europeisk etterspørsel etter gass.
  • Dagens rekordhøye strømpriser, kombinert med et ventet kraftunderskudd mellom 2026 til 2030 hindrer utviklingen av ny grønn industri.
  • Kraft- og hydrogeneksport vokser frem mot 2050, men vil tilsvare kun 20 prosent av dagens energi-eksportinntekter. Olje- og gassinntektene ventes samtidig å falle med nesten 80 prosent som følge av redusert etterspørsel etter olje og gass.

Mer fornybar

Norges kraftproduksjon kommer primært fra vannkraft, og Norge har stort sett hatt netto overskudd fra kraftproduksjon og ikke opplevd effektproblemer.

Både kraftproduksjonen og behovet for effekt er nå utfordrende, og årets rapport viser at Norge går mot netto import av kraft fra 2026 til 2030, og at effektbalansen er truet.

Mer fornybar kraft trengs for å nå klimamålene, når sektorer som industri, transport og olje- og gassproduksjon skal elektrifiseres.

– Dette er tredje gang vi lanserer denne rapporten, og budskapet har stort sett vært det samme hver gang. Vi er langt unna klimamålene, og det mangler realistisk politisk tilrettelegging for å oppnå disse, sier Lier-Hansen.

Kraft er nøkkelen

I motsetning til tidligere år, bekrefter også NVE, Statnett og andre aktører i nye rapporter et ventet importbehov fremover i tråd med funnene fra Energy Transition Norway.

– NVE, Statnett, Olje- og energidepartementet og andre aktører har tidligere systematisk undervurdert det økende fremtidige kraftbehovet. Nå ser det derimot ut til å være nærmere en enighet om det skrikende behovet for både økt produksjon og mer effekt i energisystemene fremover. Det er bra, men nå må vi se handling, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri mener det har vært fokusert mer på å oppnå høye kraftpriser for å gi inntekter til det offentlige, fremfor grønn omstilling.

– Forutsigbare rammer, gode incentivordninger og langsiktige satsinger fra regjeringen er det som må til for at vi fortsatt skal være konkurransedyktige. Og i bunn ligger at vi må ha overskudd av kraftproduksjon i Norge, sier Nils Klippenberg, styreleder i Norsk Industri Elektro og Energi og administrerende direktør i Siemens AS.