Verdens første autonome passasjerferje får sol og Stockholms natteliv som energibærer

Ikke mindre enn 120 daglige turer skal den lille passasjerkatamaranen gjøre, med litt hjelp fra sol og Stockholms natteliv – og langt mindre fra kaptein og mannskap.

– Formen er snart klar til støping!

Det er ikke størrelsen som får prosjektleder Håvard Kvist i Brødrene Aa til å høres entusiastisk ut.

Oppdragsgiver Torghatten sin lille elektriske passasjerferje er på kun 12 ganger 5 meter, og skal flytte 25 passasjerer tvers over havnebassenget i Stockholm. Det skal skje allerede fra andre kvartal i 2023. Hvis alt går etter planen for fartøyet som delvis vil bli solcelledrevet, delvis forsynt med overskuddsenergi fra nattlige Stockholm.

Flytende bru

Selv om de kanskje er mest husvarme med båtskrog over 24 meter, har Hyen-verftet fått oppdraget med å bygge verdens første autonome passasjerferge for kommersiell drift. Da spiller størrelsen mindre rolle.

– Torghatten ønsker å skape et konsept rundt det, en slags flytende bru, sier Kvist til Kystens Næringsliv.

Han forteller at den skal gå sømløst og i 15-timers skytteltrafikk mellom Kungsholmen og Søder Mellarstrand.

For Torghatten blir den lille svenskefergen en unik testmulighet, der avgangsfrekvens og driftsdata kan optimaliseres. Reidun Svarva, leder for forretningsutvikling i Torghatten, sier det slik på fergerederiets hjemmesider:

– Norge er fremst i verden på autonome fartøy, og vi er kommet langt på utvikling av lasteskip. Nå tar vi dette til neste nivå med testing og utvikling av kommersielle, førerløse passasjerferjer. Vi er stolt av dette prosjektet hvor både rederi, teknologileverandør og verft blir norsk eksportvare til Stockholm.

NTNU-avlegger bak autonom teknologi

– Det betyr jo at samarbeidet mellom Torghatten, Zeabuz og oss må fungere, sier Kvist i Brødrene Aa.

Det er nemlig norske Zeabuz som står for det autonome i fartøyet. Zeabuz, som har utspring i NTNU-miljøet i Trondheim, har fra før to mindre prototyper på førerløst fartøy, ett av dem i drift i Trondheim under navnet «Milliampere». Torghatten er den største investoren i Zeabuz.

Administrerende direktør i Zeabuz, Erik Dyrkoren, er spent på den kommersielle driften i Sverige.

– Vi har lært mye av vårt prosjekt i Trondheim, og nå er vi klar til å ta neste steg med å lage verdens første kommersielle autonome byferje. Teknologien vil i stor grad være den samme, men i Stockholm vil vi for alvor teste autonomisystemet i daglig drift med passasjerer på en måte som ingen har gjort før.

Kvist i Brødrene Aa er imponert over trønderne, og forteller at han har vært med å ta denne båten som passasjer. Vi var oppe og så på denne båten i startfasen av dette prosjektet.

– Imponerende å se hvor stor tillit de har til autonomien i båten.

– Jeg har prøvd Milliampere, og det er fantastisk å se hvor trygg de er på systemene om bord.

Han er ikke alene om å være imponert. Torghatten-rederiet forteller på egne hjemmesider at prosjektet «vekker internasjonal interesse, ikke minst på grunn prosjektets grønne profil. Rundt 90 % av alle urbane områder ligger ved vannveier, men på grunn av omfattende utslipp og høye driftskostnader, er disse fartsårene underutnyttet.»

Analyser utført av byrået BCG viser et potensial i Europa på 4200 ferger av denne typen. Kvist forteller at designerne har fått flere henvendelser om både båttype og førerløse konsept etter at nyheten ble sluppet. Kvist er tydelig på hva Brødrene Aa gjør best.

– Vi skal bygge båt for alle som vil bygge båt.

Daglig leder i Brødrene Aa, Tor Øyvin Aa, mener at prosjektet godt kombinerer deres egne kompetanse med nye løsninger.

– Dette er et svært spennende prosjekt for oss der vi med utgangspunkt i den teknologiske kompetansen og erfaringen vi har med bygging av energieffektive hurtigbåter, får kombinert det med fremtidens autonome tekniske løsninger.

Vurderte ferdig båtløsning

Designerne i Brødrene Aa har ikke ligget på latsiden etter at de fikk byggoppdraget for Torghatten sin passasjerferge i Stockholm.

– Det ble utlyst i mai i år.

Det er likevel bare litt av sannheten. Brødrene Aa var tidlig inne i prosessen med selskapet som skal levere den autonome teknologien.

– Før Torghatten kom inn i bildet med oppdraget fra Stockholm, vurderte også Zeabuz å kjøpe en ferdig båt der de kunne montere autonomt utstyr.

Selv om det som endte opp som et designoppdrag drar veksler på kjent Brødrene Aa-teknologi, er det fremdeles noen hensyn å ta når designen må ta hensyn til førerløse egenskaper.

– Vi skal jo levere et fartøy med énmanns besetning, en sikkerhetsbesetning som etter hvert skal gå på land.

For verftet innebærer det at det lille som er av manuelle kontroller og bro må kunne fjernes på et gitt tidspunkt.

Svarva i Torghatten forteller at turene i Stockholm havn også vil overvåkes av et kontrollrom på land.

– På sikt er meningen at alt skal styres fra kontrollrommet, sier Svarva.

På vei inn

– Vi ser store fremtidsmuligheter for denne type fartøy, i en tid der stadig flere byer ser på bedre utnyttelse av vannveiene som transportåre. Avtalen har stor strategisk verdi for oss der vi, sammen med Torghatten og Zeabuz, demonstrerer grensesprengende teknologi, mener daglig leder i Brødrene Aa, Tor Øyvin Aa.

Håvard Kvist tror også at denne typen løsninger er på full fart inn i mindre ruter, også i Norge.

– Tingen framover blir nok å jobbe med det regulatoriske og å finne egnede ruter, tror han.

Helt uten mannskap blir nok ikke passasjerfartøyene helt ennå. Reglene som ligger til grunn for alle typer personbefordring til sjøs krever stadig en person som kan sette ut livbåter, redde folk fra sjøen eller rett og slett føre fartøyet ved behov.

– Der ligger utfordringene. Nå bistår vi Zeabuz i møter med myndighetene for å sannsynliggjøre det de har utviklet for Stockholm

– God reklameeffekt for dere?

– Vi blir godt synlige, i hvert fall slik logoen vår sto i originaltegningene, ler Kvist før han skynder seg å si at konseptet selvfølgelig skal stå i fokus.