– Det er et ekstremt hemmelighold rundt utslippstall

Ianssen mener at tall står i veien for det grønne skiftet.

Kjenner seg ikke igjen i festtaler

Ianssen er mannen bak verdens første helelektriske sjark og står bak en serie med hybride løsninger for akkurat dette fartøysegmentet. I teknologisamarbeidet Zerokyst ser han og samarbeidspartnerne på hele verdikjeden i kampen for å kutte halvparten av klimagassutslippene i den minste fiskeflåten.

Ianssen har tidligere gått hardt ut mot både myndighetene og statlige SSB om utslippstall han mener ikke holder mål. Ifølge en rapport hentet fra konsulentselskapet Stakeholder, er sjømatsektorene den eneste der bruken av MGO, altså marin diesel, faktisk øker.

– Marin gassolje, MGO, steg med 20 prosent i år. Jeg kjenner meg ikke igjen i festtalene og statistikken som blir presentert. Det er et ekstremt hemmelighold rundt utslippstall, sier Ianssen.

12 partnere, mange oppgaver

– Det ble veldig mye styr rundt rapporten da vi la den frem i august. Siden har det kanskje blitt litt stille. Men tallene er alvorlige nok.

Zerokyst-konsortiet teller 12 partnere fra industri, kommune, forskning og utvikling.

Det omfatter forskningsmiljø i Sintef og NTNU, Flakstad kommune, energileverandørene H2 Marine, Plug og Lofotkraft, et rederi, to verft og teknologileverandørene Hymatech og Siemens Energy.

Sammen skal de etablere produksjon av hydrogen, tilgang på landstrøm, og innovasjon på motor-nivå.

Med oppegående hydrogen-elektriske hybridløsninger om bord i mindre båter, skal også kundegrunnlaget være sikret. Bak både Hymatech og den ene verftet, Selfa, står Ianssen selv.

En hydrogendrivlinje fra nettopp Hymatech og Siemens står sentralt i den utslippsfrie fremtiden Zerokyst skisserer. Den fremtiden krever et oppegående distribusjonsnett av nettopp hydrogen. De to første fabrikkene for hydrogenproduksjon skal stå klare allerede i 2024.

– Vi er litt forsinket, men kontrakter og byggestart skal være på plass i løpet av januar, sier Ianssen.

Ti fiskefartøy

Han forteller at anleggene ikke er veldig store, men «nok til å holde rundt ti fiskebåter med hydrogen». Så spørs det om ikke det ene anlegget i Vestfjorden må skalere litt opp.

– Det er litt tilfeldig, men det ligger like ved siden av Torghatten sine ferger. De skal nemlig gå på trykksatt hydrogen.

De to fergene på 120 meter hver er typegodkjent for videre prosjektering og skal settes i drift på strekningen Bodø-Røst-Værøy og Moskenes fra høsten 2025. Det er beregnet at fergene alene skal kutte 26.500 tonn Co₂ hvert år.

Administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild Torkildsen, sier at prosjektet er en unik mulighet for norsk industri.

Alternativ CO₂-rapport fra Zerokyst: En fremtidig tredobling av havbruksvolumet vil trekke i feil retning for norske klimamål

Les mer

– Utstyrspakkene som skal anskaffes og som det er naturlig søkes utviklet av norsk industri er kalkulert til 400–450 millioner kroner for kontrakten samlet. I denne prosessen åpner vi nye og spennende muligheter for norsk industri.

Om H2 Marine og Zerokyst blir hydrogenleverandør til Torghatten er usikkert, forteller Ianssen. Hydrogenproduksjonen er sikrer gjennom nærhet til et vindkraftanlegg.

– Er vindkraft løsningen for denne typen fremskutt produksjon?

– Det er helt tilfeldig at det ble vindkraft, det er ikke det som er nøkkelløsningen for oss.

Gjennombrudd på hurtigbåtruter

Torsdag ble nyheten om at Miljødirektoratet satser 50 millioner kroner på å kutte utslipp i de to største hurtigbåtsambandene langs kysten, mellom Bergen og Nordfjord og mellom Bergen og Sogn. Midlene skal gis gjennom hurtigbåtprogrammet, en egen tilskuddsordning for hurtigbåter underlagt direktoratets Klimasats-ordning. På denne måten skal staten dekke merutgiftene til utslippskutt på akkurat disse rutene.

– Hurtigbåtene er viktige for ferdsel i Norge, men fossile hurtigbåter har svært høye utslipp, faktisk høyere per passasjerkilometer enn fly. Nå vet vi at hurtigbåter kan operere med utslippsfri teknologi. Støtten fra Miljødirektoratet til Vestland fylkeskommune tar oss et steg videre i klimaomstillingen av hurtigbåter, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Dette skipet skal gå på søppel fra 41 kommuner

Les mer

Til sammen representerer de to rutene til henholdsvis Sogn og Nordfjord det «største» sambandet målt i energiforbruk. Rundt 20.000 tonn Co₂ brukes årlig på å flytte folk frem og tilbake til Bergen.

Nyheten om at kravet er mellom 75 og 95 prosent nullutslipp har også nådd Trondheim og Ianssen.

– Nå kan ting løsne. Dette er faktisk et gjennombrudd i hurtigbåtsektoren.

Usikre tall

Men det en lang vei å gå. Der luftfarten i 2019 stod for 1,1 millioner tonn CO₂, ligger tilsvarende tall for sjømatnæringene på mellom 1,6 og 1,9 millioner tonn. Og tallene øker.

Det er likevel høyst usikre tall. Grunnen til Zerokyst bestilte Stakeholders petroleumsrapport, er det Ianssen kaller «et gammeldags system», stadig uten rapporteringsplikt for fartøy under 5000 tonn.

– Og fartøy over 5000 tonn er der jo egentlig ikke så mange av.

Tallene som presenteres av det offentlige spriker, mener han.

Fornybar energi har skapt folkevekst i kommune som slet med fraflytting

Les mer

– Akkurat nå er det fem aktører som måler utslippene gjennom ulike metoder, slik som AIS-målinger, NOx-fondet og SSB sine forbrukstall. Zerokyst mener tallene SSB samler inn har hatt store feil.

For fartøy over 50000 bruttotonn sørger EU-regler for rapporteringskrav. Nye krav er under emning i EU-systemet, men Zerokyst-lederen tror vi har mye å vinne på å ta initiativ selv. Og det starter med korrekte data fra fartøysgruppene.

– Tall som gjenspeiler virkeligheten er viktig for det grønne skiftet. Men jo, det kan ødelegge festtalene.

Det han mener er en form for hemmelighold og tilsløring, omfatter også rederiene selv.

– Ring et av de store selskapene, og du får en rimelig kald skulder.