En sterk leverandørkjede blir viktig når også Veidekke nå satser på havvind

– Dere har et godt og forståelig navn i Veidekke. Kan dere love at det som skjer mot havvind ikke får et tåkete jålenavn?

– Haha, satsingen er så langt en del av anleggsvirksomheten vår. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke hvordan selskapsstrukturen vil bli i fremtiden, og noen navnestandard kan jeg uansett ikke svare på, svarer Dan Granerud i Veidekke på spørsmål fra Kystens Næringsliv.

Unik kompetanse

Granerud er prosjektdirektør for havvindsatsingen, og startet nylig en mulighetsstudie for hvordan selskapet, som i løpet av nesten 90 år har gått fra brostein til store, skandinaviske oppdrag og børsnotering, også skal bli store på havvind.

Veidekke utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus, i følge . Halvparten av de rundt 7.800 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

Stikkordet er kjernekompetanse på betong, men også mange tiår med logistikk på store oppdrag. Med en nasjonal havvindsatsing som lover 30 gigawatt innen 2040, kreves det mye infrastruktur, logistikk og ikke minst betong og betongkompetanse.

– Vi har unik betongkompetanse i Veidekke, og spesielt vår avdeling Veidekke Interform og deres glidestøperfaring gir oss en god inngang i dette, sier Granerud.

Han omtaler den interne satsingen mer som «et slags hjem» enn en umiddelbar kime til underavdeling.

– Nei, det er selvfølgelig resultatet av at vi får en forespørsler fra aktører som ser inn i havvindmarkedet. Det er klart, alt avhenger selvfølgelig hvor stor satsingen viser seg å bli.

Mulighetsstudien skal fortelle Veidekke hvor i prosjektene det finnes et mulig marked der det spesialiserte konsernet kan tilføre verdi.

– Flyteelementer, ilandføring, fundamenter og egentlig alle typer konstruksjoner der vi kan levere det vi faktisk har vært gode på i fryktelig mange år, sier Granerud.

Om havvind i seg selv er et felt der Veidekke ennå ikke har høstet mye erfaring, har de trolig allerede sikret seg viktig kompetanse internt.

– Vi har hatt en del mannskap som har vært involvert i Hywind Tampen. Vi drar uten tvil med oss kompetanse tilbake derfra, ja.

La bort tanker om Hywind Tampen

Det er imidlertid ikke første gang Veidekke snuser på havvind, og selskapet har vært involvert i enkelte vindkraftprosjekter og infrastruktur på land.

– Det er en sum av alt. Vi så på Hywind Tampen en stund, og la egentlig vekk tanker om satsing der.

Konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur tror samtidig at konsernet har mye å bidra med fremover.

– I Veidekke har vi svært omfattende kompetanse på betong, glidestøp, konstruksjoner over og under vann samt prosjektledelse, som nettopp er kritiske faktorer i denne typen prosjekter, sier han i en pressemelding.

Det kalkuleres med at hvert fundament vil kreve rundt 5000 kubikkmeter betong og 1500 tonn med armering.

– Dette er store konstruksjoner som krever mye kunnskap, kvalitet, erfaring og gjennomføringskraft. Vi skal gjennom en mulighetsstudie se hvor i verdikjeden vi kan tilføre mest verdi, utdyper Granerud.

Mye på kort tid

– Dere støper under vann. Hvilke utfordringer gir det?

– Utfordringen ligger egentlig i at det er snakk om store volum og høy produksjonshastighet.

Betongspesialistene i Veidekke bruker en teknikk kalt glidestøp, der man kontinuerlig støper mens forskalingen kontinuerlig flyttes oppover.

– Det setter krav til leveringskontinuitet, men er en effektiv måte å produsere mye på kort tid.

– Det setter kanskje krav til selve betongen?

– Helt klart, og den må være akkurat passe herdet når forskalingen flyttes.

Denne typen jobb krever mye manuelt arbeid, og en tilsvarende stor arbeidsstokk. Det er et annet problem i et allerede presset marked, mener prosjektdirektøren.

– Vi merker at det er rift om arbeidskraften. Samtidig er det mye som spiller inn før vi ser hvor mye ressurser vi faktisk trenger.

Det omfatter hastigheten det skal bygges i, og typen konstruksjon som skal støpes og monteres.

– Hvis det velges betong som flyteelementer, er det snakk om flere tusen arbeidstakere som må til.

Leverandørnettverk

De to havvindfeltene som kan være aktuelle i relativt nær fremtid, er Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Vi spør om havvindsatsingen krever egne fartøy for det Veidekke kan levere.

– Akkurat der tror jeg ikke Veidekke har noe å tilføre. Der er andre aktører som er gode på båt. Og som sagt, vi vet ikke noe om omfanget ennå.

Andre aktører er imidlertid noe Veidekke mener å være gode på. Granerud trekker frem nettverket av leverandører opp og ned langs kysten. Han ser en stor fordel i norske leverandører som spiller hverandre gode.

– Vi har god, lokal forankring langs kysten, og en satsing inn mot havvind vil uten tvil generere store volum for en leverandørkjede. Og mer verdi på egne hender!

Med en mulighetsstudie på trappene, er Veidekke også for lengst i dialog med aktuelle kunder og samarbeidspartnere. Granerud hverken lover eller utelukker noe.

– Ting kan for all del bli stort, og det kan bli aktuelt å se på samarbeidskonstellasjoner.